SiD

Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Likevel ble jeg friskmeldt da vekten gikk opp

Si ;D-innlegg: Å måle psykisk sykdom i vekt blir det samme som å måle depresjon i tårer.

Vi roper om hjelp, men vi trenger en megafon for å nå inn til folk Warpboyz / Shutterstock/ NTB Scanpix

  • Jente (19)

Spiseforstyrrelser – syltynne jenter som sulter seg eller som kaster opp maten. Sånn blir det ofte fremstilt, men hva med majoriteten av dem med spiseforstyrrelser?

Spiseforstyrrelser er definert som en psykisk sykdom. Derfor overrasker det meg at det er så stort fokus på fysiske forandringer i forbindelse med spiseforstyrrelser.

Tidligere hadde jeg rynket på nesen om noen sa at de fleste med spiseforstyrrelser er normal- eller overvektige, og at overspising er det som flest sliter med.

Det var ikke det inntrykket jeg fikk av spiseforstyrrelser fra bekjente og mediene. Jeg trodde at man måtte være tynn. Noe så dumt.

Alt handlet om min fysiske helse

Jeg har selv vært innlagt på sykehus med anoreksi. Det handlet aldri om at jeg ønsket å endre kroppen min.

Spiseforstyrrelsen var min reaksjon på kaotiske ting som skjedde i livet mitt. Maten ble det eneste jeg hadde kontroll over, helt til den fikk kontroll over meg.

Fra dag én på sykehuset handlet min psykiske sykdom, ifølge systemet, utelukkende om vekt, BMI, aktivitet og kalorier.

Vi snakket ikke om min psykiske helsetilstand én eneste gang i løpet ukene mine som innlagt. Alle samtaler handlet om min fysiske helse.

Når ble vekt en måte å måle psykisk sykdom på?

Helsevesenet friskmeldte meg fra min psykiske lidelse da vekten viste at jeg var innenfor det man kaller «normalen». Behandlingen ble avsluttet på dagen, men spiseforstyrrelsen min forsvant ikke.

Les også

Ulrikke Falch: Spiseforstyrrelsen var bare min kamp. De pårørende var hjelpeløse.

Den utviklet seg til overspising, som ble som en rus og flukt fra tankene og følelsene mine. Mat var ikke lenger mat, men et verktøy for å takle hverdagen.

Mister tillit til systemet

Overspising er skambelagt. Derfor kan det være vanskelig å be om hjelp. Når man da blir møtt med tomme ord og løfter, mister man tillit til systemet. Det er ekkelt ikke å bli tatt på alvor.

Kanskje hadde man fått hjelp dersom sykdommen var synlig på utsiden? Nettopp dette tror jeg er grunnen til at spiseforstyrrede faller tilbake, starter med selvskading eller blir deprimerte. For å bli sett. For å bli tatt på alvor. For å være «syk nok» for systemet og samfunnet.

Ikke fordi man er oppmerksomhetssyk, men fordi man trenger hjelp til å bli frisk fra en psykisk sykdom. Og det er helt menneskelig.

Vi roper om hjelp, men vi trenger en megafon for å nå inn til folk

Alle som har et usunt forhold til mat og trening, trenger hjelp, enten det er anoreksi, bulimi, overspising, tvangspreget trening eller noe helt annet. Det gjelder både gutter, jenter, unge og gamle.

Vi roper om hjelp, men vi trenger en megafon for å nå inn til folk. Ikke alt kan sees med øynene, noen ganger er det bedre å lytte.

Fjern tallene

Mediene kan være vår megafon, forutsatt at de velger sine ord med omhu. Det er unødvendig å gjøre flere syke ved å skrive om magre jenter som spiser kun det og det, veier bare et visst antall kilo og løper hele x antall kilometer hver dag.

Fjern tallene og fortell om hvordan spiseforstyrrelser fungerer som psykisk lidelse.

Da unngår man å trigge, og man gir et mye bedre bilde av hvordan det egentlig er å være spiseforstyrret.

Og den vekten, dere. La oss knuse den en gang for alle med ord, historier og kunnskap. For det å måle psykisk sykdom i vekt blir det samme som å måle depresjon i tårer.

Det funker bare ikke sånn.


Mer om tematikken?

Da anbefaler vi essay-serien «Matens uro» skrevet av Finn Skårderud. Skårderud er psykiater, forfatter og professor, og stifter av Villa Sult.

Les også

Del 1: Hva skjedde med barnebursdagen? Før var det godteposer og pølser til alle. Nå stiller mange med epost hjemmefra om alt det de ikke tåler å spise.

Les også

Del 2: Gluten-evangeliet

Les også

Del 3: Kroppene våre beleires av nye normer: harde muskler, mager kost, blekede tenner, thigh gap og bikini bridge.


Les også

Finn Skårderud: Den spiseforstyrrede vil ofte være besatt av detaljkunnskap om næringsstoffer, fanget i en tvangspreget frykt for detaljer.


Si ;D-podkast om spiseforstyrrelser:

Er unge i dag mer utsatt for å en spiseforstyrrelse? I denne podkasten kan du møte Leif-Erik Sørensen (19), som selv har slitt med spiseforstyrrelser. Hvordan opplevde han å være gutt med det mange tror er en jentesykdom?

Hør den med ett klikk her:

Slik blir du abonnent:

— For iTunes: Trykk her

— Android eller annen telefon? Søk på ungdommspodden i din podkast-app.

— Soundcloud: Trykk her

Les mer om

  1. BMI
  2. Spiseforstyrrelser
  3. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Er du tynn nok eller kaster opp ofte nok, er du verdig behandling»

  2. SID

    Jente (17) sliter med bulimi: Ingen bryr seg når de ser du spiser

  3. A-MAGASINET

    «Jeg fryktet at jeg var pasienten det ikke var noe håp for»

  4. SID

    Jeg veide for mye for å få behandling. Beskjeden forverret tilstanden min.

  5. SPREK

    Kristin (28) var ensom og søkte trøst i maten. Slik unngår du overspising.

  6. SID

    Må jeg være tynn for å be om hjelp?