SiD

Tragediene vi ikke bryr oss om

Er ikke alle mennesker like mye verdt?FNs menneskerettighetserklæring sier én ting, silingsprosessen i mediene sier noe annet.

Boston-angrepet var tragisk, men det finnes grusomme hendelser også i andre deler av verden, påpeker Markus Slettholm. ADREES LATIF

Mandag ble USA rammet av nok et terrorangrep da to bomber detonerte med korte mellomrom i Boston sentrum. Rammen var spektakulær, bombene gikk av bare noen steinkast fra målstreken til Boston Marathon.

Tre døde, over 100 ble skadet. De fleste fikk splintskader i underkroppen, noe som definitivt hemmer muligheten en maratonløper har til å drive med sin hobby: å løpe.

Samtidig dør sivilister i hopetall i en annen del av verden: Midtøsten. Bare i mars 2013 ble minst 229 sivile og 227 fra sikkerhetsstyrkene drept og over 1100 skadet i Irak, som en direkte følge av samme type grusomhet som i Boston: terror.

Om man sammenligner mediedekningen av Boston-terroren og mandagens bombeangrep i Irak, ser man en voldsomt skjev dekning: Boston-angrepet fylte raskt spalte opp og spalte ned både i nett— og papiraviser.

Nyheten om «minst 46 mennesker drept i angrep i Irak» ble ofret fattige 121 ord i en enkel notis i nettutgaven til Dagbladet.

Er ikke alle like mye verdt?

Så kan man spørre seg: Er ikke alle mennesker like mye verdt?

FNs menneskerettighetserklæring sier én ting, silingsprosessen i mediene sier noe annet.

Burde ikke ligningen (46 drepte i Irak vs. tre drepte i Boston) gi et svar som impliserer en langt mer omfattende dekning av grusomhetene som hver eneste dag blir begått i Irak?

En slik holdning er muligens ideell, men ikke realistisk.

Diplomatisk og historisk har vi som nasjon en langt sterkere forbindelse med USA enn med land i Midtøsten.

Om man i dag, med vårt kulturelle og etniske mangfold, fortsatt betrakter Ola nordmann som en innfødt, skigående nordmann med hytte på påskefjellet, kan man kanskje si at «den gjengse mann i gaten» interesserer seg mer for det som skjer over Atlanteren enn det som skjer i Midtøsten av rent historiske grunner.

Siden stadig flere nordmenn ikke identifiserer seg med bildet av en vanlig nordmann og har byttet ut langrenn og hytte på fjellet med falafel og Grønland, kan man kanskje stille seg spørsmålet om ikke mediene burde revurdere dekningen av utenriksstoff.

Stereotypen på en samfunnskritisk, sutrende FrP-velger er at han sitter på sin høye hest (dyre stressless) og uttaler: «Mediene er styrt av sosialdemokratene og sier ingenting om de sakene som virkelig teller». I disse dager kan jeg for en gangs skyld forene mine synspunkter med disse samfunnsgneldrerne.

Redaktørenes ansvar

Det er samtidig utrolig viktig å unngå en trivialisering av tragedien i Boston. At en bombe går av i en storby i landet over dammen, er uten tvil en stor nyhet - terror kommer alltid som et sjokk.

Det jeg prøver å si, er at det burde startes en debatt om hvorvidt denne nyheten burde ha en så dominerende plass på bekostning av andre saker.

Mediene må ta et oppgjør med seg selv, og det er essensielt for verdensbildet vi har i Norge hva som dekkes og ikke dekkes. Redaktørene må ta ansvar og ta denne debatten - ikke bare jeg og andre skribenter!

Markus Slettholm (17)

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    – Færre vestlige kriger vil gi mindre terror

  2. VERDEN

    Sosiale medier mener nok er nok etter Nice-angrepet

  3. DEBATT

    Nyhetsmediene skaper et oss og dem | Mina Ghabel Lunde

  4. VERDEN

    IS-terror rammer i mer enn dobbelt så mange land

  5. VERDEN

    Få blir drept i terroraksjoner i Vest-Europa

  6. VERDEN

    Antall terrorangrep i verden synker for tredje året på rad. Ekspertene frykter at trenden ikke vil vare.