Skisse

Globalisten og – hm – han andre

  • Kjetil B. Alstadheim
    Kjetil B. Alstadheim
    Politisk redaktør
Avstanden er større enn den kan se ut til mellom Aps Espen Barth Eide (til venstre) og Frps Christian Tybring-Gjedde (langt til høyre). Mye større.

Bare et pleksiglass skiller dem. De kunne knapt stått lenger fra hverandre.

Skisse
Dette er en skisse. Skissen er en blanding av kommentar, reportasje og satire.

De sitter side om side i stortingssalen. Det er bare noen få centimeter fra dressjakkeskulder til dressjakkeskulder. Men nå – på grunn av pandemien – er det i det minste satt opp et pleksiglass mellom dem.

Få steder i salen er det mer på sin plass enn akkurat der.

På den ene siden av pleksiglasset sitter en tidligere forsker, tidligere utenriksminister og – livet ut – EU-tilhenger. Altså Arbeiderpartiets Espen Barth Eide.

På den andre siden av pleksiglasset sitter Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, som har nominert Donald Trump til Nobels fredspris. To ganger.

Eide tok av seg munnbindet og reiste seg for å stille det første spørsmålet i Stortingets spørretime denne onsdagen.

Det nye buzzordet

– Vi har i tidligere samtaler her i salen diskutert EUs nye klassifiseringssystem for grønne investeringer, den såkalte taksonomien, begynte Eide.

Stortingssalen er ofte en arena for konfrontasjon. Men i Eides tilfelle var «samtale» et helt presist uttrykk. Han ville bare slå av en prat med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Om taksonomien.

– Det er ikke gitt at taksonomi er det store buzzordet i norsk politikk for tiden, men det burde det kanskje være, svarte Rotevatn.

Kort oppsummert: Eide var litt urolig for at vannkraft ikke skulle bli klassifisert som finfin fornybar kraft i EUs nye veiledning for den slags. Han lurte på hva Rotevatn gjør for å påvirke saken. Eide forsikret om at det ikke var noen krangel han var ute etter. Gud forby!

– Jeg deler fullt ut statsrådens entusiasme for selve ideen om å lage et slikt klassifiseringssystem – la det være tydelig, sa Eide.

Rotevatn forsikret om at han jobber med saken.

– Som representanten Barth Eide nok er smertelig klar over, er ikke Norge medlem av EU, sa Rotevatn.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er glad i taksonomi.

Eide nikket. Smertelig. Og i sympati.

– Jeg har noe erfaring med å forsøke å påvirke EU selv, blant annet som utenriksminister og mangeårig statssekretær i Utenriksdepartementet, sa Eide.

Det er ikke godt å vite om det var Eide eller Rotevatn som ville vunnet en «Hvem elsker EU høyest?»-konkurranse.

«Anywhere» og «Somewhere» sitter ved siden av hverandre.

Eide brenner for internasjonalt samarbeid og – alltid – EU. På den andre siden av pleksiglasset er holdningen en noe annen. Tybring-Gjedde vil at Frp skal bli et nasjonalkonservativt parti.

Eide har jobbet i World Economic Forum og har Davos som sitt naturlig habitat. Tybring-Gjedde skriver innlegg på Facebook med titler av typen «NEI TIL GLOBALISME, JA TIL PATRIOTISME».

I en analyse av populisme og polarisering har den britiske journalisten David Goodhart lansert ordene «anywheres» om de internasjonalt orienterte og «somewheres» om de nasjonalt orienterte. I stortingssalen sitter «Anywhere» og «Somewhere» ved siden av hverandre.

Mens Eide som vanlig var opptatt av klima denne onsdagen, var Tybring-Gjedde opptatt av noe annet.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) prøvde å forklare hva som ikke ligger i ordet «prioriteres».

Kristelig prioritering

Aps Anniken Huitfeldt spurte om budsjettavtalen regjeringen og Frp inngikk kvelden før. Et av punktene er at «forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres» når det hentes kvoteflyktninger til Norge.

– Det betyr jo ikke at vi nedprioriterer andre grupper, svarte utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).

Huitfeldt syntes dette ble litt uklart.

– Blant annet jesidier og kristne skal komme inn på den listen som vi skal prioritere, svarte Ulstein.

Ingen skal prioriteres ned. Men noen skal prioriteres opp.

Ingen skal prioriteres ned. Men noen skal prioriteres opp. Selv det nye partiet Sentrum vil ikke kunne konkurrere med en slik logikk.

Det var her Tybring-Gjedde meldte seg for å hjelpe Ulstein litt. Tybring-Gjedde kunne godt forklare hvorfor noen skal velges fremfor andre.

– Det er ikke kontroversielt å si at islam er mindre kompatibelt med våre verdier, våre kristne verdier og vår kristne kulturarv, sa Tybring-Gjedde.

Ulstein kunne nok ønsket seg et pleksiglass mellom seg og sin budsjettkamerat.

– Utgangspunktet slik jeg opplever de kristne verdiene, er nettopp det å ikke se forskjell på folk, svarte Ulstein.

De skal bare prioriteres ulikt. Det kalles nestenkjærlighet.

Les også

  1. Siv Jensen var opp som en løve og ned som en veldig, veldig dyr skinnfell

Les mer om

  1. Politikk
  2. Espen Barth Eide
  3. Christian Tybring-Gjedde
  4. Sveinung Rotevatn
  5. Dag Inge Ulstein
  6. Klima
  7. EU