SiD

Maria Amelie lærer asylbarn verdien av dagbøker

Sammen med Redd Barna har Maria Amelie lært nærmere 50 barn fra asylmottak på Østlandet verdien av å skrive dagbok.

Maria Amelie har selv tilbrakt ungdomstiden på asylmottak. Nå hjelper hun asylbarn og -ungdommer til å dele sine innerste tanker. Nordby Carl Martin (Arkivfoto)

  • Beatriz Jaquotot Rivera

I et samarbeid med Redd Barna, har Maria Amelie arrangert skrivesamlinger for barn og unge på flere asylmottak på Østlandet, som et tiltak for å håndtere den vanskelige tilværelsen. Amelie deler barnas erfaringer etter å selv ha bodd på mottak i sin ungdomstid, både i Finland og i Norge. Den gang fikk hun stor nytte av å skrive dagbok, som senere viste seg å bli utgangspunktet for boken «Ulovlig norsk.» Nå ville hun hjelpe noen andre.

— Mange nordmenn aner ikke hvordan reise vi asylbarn egentlig har hatt, skriver Erfan (12). Han er bare en av mange asylbarn og -ungdommer som har valgt å dele sine innerste tanker.

Negativ merkelapp

— Det er tøft nok å være asylsøker i seg selv, da i tillegg spesielt med den negative merkelappen det har fått i Norge. Disse ungdommene bruker sine beste år på å vente. Et asylmottak er så feil sted å måtte tilbringe barndommen sin, sier Amelie.

Les også

«De ba oss om å si bokstavene Æ-Ø-Å, og så lo de da vi ikke klarte det»

Hun forteller åpenhjertig om sine personlige erfaringer fra årene på mottak. Hvor ensomt det var å tilbringe ungdomstiden et midlertidig sted, uten noen jevnaldrede rundt seg. Hvor stort behovet var for å snakke med noen etter alt hun opplevde, men hvor vanskelig det samtidig var å vende seg til foreldrene da hun visste at de også slet.Derfor mener hun prosjektet er så viktig. Ikke bare fordi ungdommene på mottakene både setter pris på, — og trenger besøk, aktiviteter og noen å snakke med. Men fordi det gir dem muligheten til å dele sin side av saken, og bli hørt.

Disse ungdommene bruker sine beste år på å vente. Et asylmottak er så feil sted å måtte tilbringe barndommen sin.

Voksne barn

Amelie beskriver erfaringen og møte med asylbarna som en hjerteskjærende opplevelse. Noe av det mest oppsiktsvekkende var å se hvor reflekterte de er. Over seg selv, situasjonen og foreldrene sine.

— De er jo bare barn, men har likevel blitt tvunget til å vokse opp så altfor fort, forteller hun.

Målet med prosjektet er derfor å vise barna at dagbokskriving kan fungere som et pusterom i en tøff hverdag. De får muligheten til å skrive ned og få utløp for tankene, følelsene, opplevelsene, håpet og frustrasjonen som oppstår i en usikker tid.

En viktig del av debatten

Prosjektet, som er finansiert av ExtraStiftelsen, har også i følge prosjektleder Silje Berggrav, bidratt til å gi barna skriveglede. I fellesskap har ungdommene delt tankene sine, reflektert over hverdagen, fortiden, fremtiden. I tillegg har de også snakket om måter å dele tekster offentlig, og muligheten til å bruke sine erfaringer til å gi andre innsikt og kunnskap.

Slik får også de vært med i debatten som daglig pryder nyhetsbildet, og som i så stor grad omhandler nettopp dem.

Relevante artikler

  1. NORGE

    700 barn er født i norske asylmottak siden 2015

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Psykologen: Du skal ikke lytte til alle råd om barneoppdragelse. Men disse er viktige å få med seg.

  3. POLITIKK

    KrF etter drapene i Trondheim: Barnevernet bør ta seg av asylbarna

  4. FAMILIE OG OPPVEKST

    Psykologens tips: Derfor gjør du barna en tjeneste ved å sette dem i arbeid

  5. SID

    «Barn er barn», sies det. Det har dere politikere glemt.

  6. SID

    - Det virker som ungdom er mer kildekritiske og konstruktive enn eldre