SiD

Unnskyld for at jeg ikke tok vare på deg, kroppen min | Tonje Bøckmann Amundsen

Si ;D-innlegg: Å lytte til dine behov var utenkelig for meg. I dag takker jeg deg for at du har overlevd alt.

Jeg er lei meg for at jeg ikke har tatt godt nok vare på deg. At du har måttet kjempe deg gjennom sultestreiker, selvskading, og altfor mange timer på mølla når du egentlig trengte hvile, skriver Tonje Amundsen (21). Sorapop Udomsri / Shutterstock / NTB scanpix

  • Tonje Bøckmann Amundsen (21)

Kjære kroppen min.

Jeg vil starte med å si unnskyld.

Unnskyld for all smerte jeg både bevisst og ubevisst har påført deg. Jeg er lei meg for at jeg har brukt så altfor mange år på å hate deg, straffe deg og såre deg.

Det var mange som gjorde deg vondt. Mange som behandlet deg som om du var ingenting verdt. Jeg ble dessverre også en av dem.

Du trengte meg. Du trengte at jeg tok meg av deg. At jeg ga deg det du trengte for å leve.

Jeg tenkte at det var deg det var noe feil med. At du, kjære kroppen min, ikke var som du burde.

Tonje Bøckmann Amundsen (21) Privat

Behov for kontroll

Jeg påførte deg smerte, og du gråt gjennom blodige tårer.

Jeg prøvde å endre deg. Prøvde fortvilt å minske deg. Ville ikke tillate deg å få den næringen du så sårt trengte.

Å lytte til dine behov var utenkelig for meg. Jeg tenkte at det kanskje var en løsning å sulte deg usynlig. At om du minsket i form og størrelse, ville du også ta mindre plass i livet mitt. For ikke å snakke om mindre plass i samfunnet.

Du passet liksom aldri inn. Følelsene fortalte meg at jeg måtte ta kontroll over deg for å få kontroll over livet mitt.

Å skulle prøve å kontrollere deg, gjorde at jeg begynte å utvikle spiseforstyrrelser. Jeg ble syk og fikk diagnosen anoreksi. Og nok en gang måtte du lide.

Kjære kroppen min, jeg er så lei meg for at det har tatt meg så lang tid å innse at vi faktisk er helt avhengige av hverandre.

Jeg er lei meg for at jeg ikke har tatt godt nok vare på deg. At du har måttet kjempe deg gjennom sultestreiker, selvskading og altfor mange timer på mølla når du egentlig trengte hvile.

Vil takke deg

Jeg vil takke deg for at du har overlevd alt. Takk for at du klart deg gjennom fysisk og psykisk sykdom. Du er ganske fantastisk du, egentlig.

Jeg prøver å lære meg å lytte til deg og dine behov. Jeg prøver å lære meg å elske deg. For nå vet jeg at det aldri var deg det var noe feil med.

Nå trenger jeg at du er tålmodig med meg. At du holder ut med meg nok en gang.

Jeg kan ikke love deg at jeg aldri kommer til å såre deg igjen. For det vil jeg nok gjøre flere ganger enn jeg makter å telle. Men jeg skal gjøre det jeg kan for at både du og jeg skal ha det best mulig med forutsetningene vi har.

Jeg vil så gjerne at jeg og du skal kunne leve sammen resten av livet. Og da mener jeg virkelig å leve. Å kunne nyte tid sammen. Nyte hverdager sammen i gode og onde dager. Tenk så fint det hadde vært!

En vakker dag skal vi klare det. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, ikke sant?

Lese flere innlegg om samme tema? Ta en titt på disse Si ;D-innleggene:

Les også

Jente (17) sliter med bulimi: Ingen bryr seg når de ser du spiser

Les også

Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Likevel ble jeg friskmeldt da vekten gikk opp

Les også

Jeg veide for mye for å få behandling. Beskjeden forverret tilstanden min.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D
  2. Spiseforstyrrelser

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om