SiD

Jeg gikk fra å være usynlig syk til synlig syk. Uhyggelige opplevelser er blitt min hverdag. | Oline Aasland

«Jeg blir kvalm av deg», «ikke vær i nærheten av oss», «du burde skamme deg», «jeg holder på å spy av deg» er kommentarer jeg får ukentlig.

For en stund siden ble sykdommen min synlig, fordi jeg nå går med en sonde gjennom nesen. Jeg hater det, skriver Oline Aasland (18). Privat

  • Oline Aasland
    18 år

Nå har vi gått på skolen i en måned. Hver dag møtes mennesker med unike historier på én og samme plass. Men hva skjer når man skiller seg ut? Man kan gjøre det på mange måter. Noen ganger frivillig, andre ganger ikke. Jeg er en av de siste.

Jeg er en 18 år gammel jente som er syk. Og jeg hater det.

Synlig og usynlig

Du kan dele sykdom inn i to grupper: synlig og usynlig. Det er fordeler og ulemper med begge. Syk er du uansett.

Det kan være vanskelig å ha en usynlig sykdom fordi man ofte blir møtt med lite forståelse og tilpasning i hverdagen, blant annet på skolen. På den annen side kan man lettere skjule det og dermed bli møtt som en «vanlig» person.

Å ha en sykdom som er synlig kan også være utfordrende. Det vet jeg alt om. Det er lett å bli stemplet for noe man ikke er.

Mange glemmer at bak sykdommen er det et menneske. Ingen er sin sykdom. De er seg selv. Selv om noen kanskje ser litt annerledes ut, gir det deg likevel ikke rett til å oppføre deg dårlig mot dem.

Baksnakking og stygge blikk

For en stund siden ble sykdommen min synlig, fordi jeg nå går med en sonde gjennom nesen. I sommer gruet jeg meg til skolestart og ny skole. I ettertid kan jeg si at jeg hadde all grunn til det.

Jeg går på videregående og er ute av huset fra morgen til kveld. Det er mange timer med uhyggelige opplevelser som nå er blitt min hverdag.

Når små barn ser meg, spør de ofte foreldrene sine høylytt om hva som er galt med meg. Men de er små og uskyldige. Når voksne folk stopper opp for å se på meg, peke på meg eller når de sitter på bussen og stirrer på meg, er det mindre hyggelig.

Voksne folk som sitter på bussen, stirrer på meg, skriver Oline Aasland (18). LittlePerfectStock / Shutterstock / NTB scanpix

Det er også elever som tar snikbilder av meg.

Jeg får utallige stygge kommentarer og meldinger. «Jeg blir kvalm av deg», «ikke vær i nærheten av oss», «du burde skamme deg», «jeg holder på å spy av deg» er kommentarer jeg får ukentlig.

Blikk og baksnakking kommer i tillegg.

En daglig kamp

Å være synlig syk er ikke lenger bare smerter, sykehus og medisiner. Det er blitt en daglig kamp. Fordi uvitenhet og ulikheter legger grunnlag for fordommer og en opplevd «rett» til å oppføre seg som dritt.

Jeg vet at flere opplever det samme. Jeg håper at Norge en dag kan bli et land der de som skiller seg ut, også blir godtatt for den de er. Det kan du hjelpe til med.

Neste gang du ser en person som ikke ligner deg: Spar det blikket eller den kommentaren. Ikke ta det bildet fordi personen ser litt annerledes ut. Bare det lille kan bety så mye.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Sykdom
  3. Ungdom

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om