SiD

Et medlem lider av en spiseforstyrrelse. Hva skal sentrene gjøre?

– Dersom personen ikke følger anbefalinger om videre hjelp, kan vi se oss nødt til å stanse medlemskapet.

– Jeg klarer ikke slå meg til ro med at det jeg gjør er nok, eller at det jeg gjør er for mye. Hele tiden føler jeg at jeg må trene mer, tyngre, hardere, lenger og oftere, sier Thea Wolff Kristensen (24). Klikk på bildet og pilene for å se flere bilder. Hanna Skotheim

  • Hanna Skotheim, Si ;D-journalist

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

«Noen gruppetimer blir jeg ikke med på lenger, etter et par episoder der instruktøren presset meg så hardt at jeg kastet opp»

Dette skrev Thea Wolff Kristensen (24) på bloggen sin om spiseforstyrrelser 31. august 2016. Hun har senere hørt instruktører si at det ikke er nødvendig å spise frokost før trening, og at det skal brenne i låra slik at fettet svir.

Derfor har hun har sluttet helt å dra på gruppetimer.

– Ansatte på treningssentre vil at vi skal komme oftere og trene mer. Jeg forstår det, men motivasjonen er feil når alt handler om kropp, mat og å skulle yte for å fortjene mat, hvile og hygge, sier Kristensen.

  • Thea Wolff Kristensen skrev dette innlegget hos Aftenposten i fjor: Nei, du kan ikke se hvem som har spiseforstyrrelser og ikke

Spiseforstyrrelsen tok over livet hennes da hun var 11 år. Treningen ble imidlertid ikke en så sentral del av livet hennes før hun ble eldre. I dag er hun 24 år og har de to siste årene brukt tiden på å komme seg dit hun er i dag; ikke innlagt, delvis i arbeid, men fortsatt opptatt av å ha et strengt treningsregime.

Thea Wolff Kristensen (24) savner den sunne og lystbetonte holdningen til trening. - Trening skal ikke behøve å være blod, svette, slit og tårer, sier hun. Hanna Skotheim

Ønsker større bevissthet

Kristensen begynte på treningssenter for å unngå å trene i store mengder i skjul hjemme. Et medlemskap har imidlertid ikke bare positive sider.

Hun kunne ønske personalet på treningssenteret hadde oppsøkt henne på eget initiativ, kommet med tips og gjort samtalen rundt treningsrutiner, mål og utfordringer tilgjengelig og trygg. At de ansatte knytter kontakt med medlemmer, er viktig, mener Kristensen.

– Hvis noen sier til deg at du ser ut til å trene for mye uten å ha knyttet noe bånd til deg, kan det virke voldsomt, sier hun.

– Kunne du selv tatt ansvar og bedt personalet om råd?

– Den terskelen er høy. Hvis jeg hadde sagt noe om meg selv til noen på et treningssenter, føler jeg at jeg hadde blitt stemplet som «hun med spiseforstyrrelser». Jeg vil ikke bli utlevert på den måten.

- Den tiden jeg trener er den eneste tiden i løpet av dagen min der jeg føler meg sterk, målbevisst og verdifull. Det er det eneste tidspunktet jeg kan ha et nøytralt forhold til egen kropp, sier Thea Wolff Kristensen (24). Hanna Skotheim

Kristensen ser tilsynelatende frisk ut, men det betyr ikke at hun er frisk fra spiseforstyrrelsen.

– Det er viktig at treningssentrene ikke bare er bevisst på de som er sykelig undervektige. Det er så mange som sliter meg spiseforstyrrelser som det ikke syns på, sier hun.

Kan nektes ved nedbrytende trening

Ett av treningssentrene som tar ansvar, er Studentskipnaden i Bergen Trening (SiB). I 2012 fikk de sitt eget ressurssteam kalt «Bekymret» etter å ha fått en del henvendelser fra instruktører, ansatte og kunder, som uttrykte bekymring og mistenkte at medlemmer kunne ha problemer med overdreven trening og/eller vekt.

– Vi vet at en del av dem vi har kommet i kontakt med gjennom dette arbeidet, har fått hjelp og virker å være glade for at de ble sett og hørt. Vi klarer ikke imidlertid ikke å favne alle, og vi berører nok bare kantene av dette ennå. Men vi vil fortsette å være synlig og tilgjengelig for vår medlemsmasse, sier Ann-Kristin Røsbø .

Ann-Kristin Røsbø, Idrettsfaglig ansvarlig og leder for gruppetrening ved SiB Trening. SiB Trening

Hun er idrettsfaglig ansvarlig, leder for gruppetrening og godt kjent med at medlemmer som sliter med en spiseforstyrrelse også kan se tilsynelatende frisk ut.

– Det er ofte det vi ser visuelt, som gjør at vi blir bekymret. En typisk misoppfatning er at spiseforstyrrelser og undervekt går hånd i hånd. Siden de fleste som har spiseforstyrrelser imidlertid er normalvektig, er det nok en del tilfeller som dessverre vil gå uoppdaget hos oss, sier Røsbø.

Får «Bekymret»-teamet en bekymringsmelding, innleder de en dialog med personen det gjelder. Videre kan de bidra med tilrettelagt trening og råd om kosthold.

– Til andre og ofte underliggende problemer, oppfordrer vi vedkommende til å søke hjelp, eller få oppfølging av eksempelvis Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), sier hun.

– Vi vet at fysisk aktivitet i utgangspunktet har en positiv effekt overfor blant annet spiseforstyrrelser. Det å nekte en person med spiseforstyrrelser å trene, kan være en forsterkende faktor til problemet i seg selv.

– Kan det å nekte en person likevel bli nødvendig på et tidspunkt?

– Er treningen nedbrytende, kan vi be medlemmet vise en klarering fra lege på at treningen er forsvarlig. Ellers kan vi nekte trening frem til vedkommende har oppsøkt hjelp. Dersom personen ikke følger anbefalinger om videre hjelp, kan vi se oss nødt til å stanse medlemskapet.

Når er det for mye?

Studier viser at svært mange med spiseforstyrrelser trener, og flere av disse trener overdrevent mye. Det forteller Cathrine Nitter, kurs- og foredragsholder i Rådgivning om Spiseforstyrrelser (ROS).

– Å trene mye og å være litt rigid i matveien ses på som sunt i et samfunnsperspektiv. Det kan være vanskelig for både en selv og treningssentret å identifisere om treningen er sunn eller om den har bikket en grense, sier Nitter.

På en temakveld Nitter holdt for treningssenterbransjen i Bergen i fjor høst var det mange som stilte spørsmålene: Når er mye trening for mye? Og kan man gripe inn, selv om det ikke er tydelige fysiske tegn på at noe ikke er helt som det skal?

- Det er alltid lettere å ta bekymringssamtalen hvis vedkommende tydelig er underernært og trener mye. Er man imidlertid bekymret for et medlem, hvor problematikken ikke er like tydelig, kan det fortsatt være viktig å ta en bekymringssamtale, sier Nitter.

Ønsker ikke å innrømme problemet

Ved SATS ELIXIA er det senterleder som skal håndtere saken. Denne personen følger en veiledning som er utarbeidet av Virke Trening i samarbeid med (ROS) og en rekke andre treningssentre.

– Første steg er å observere den personen som kan tenkes å ha problemer. Dersom det virker som personen er i risikosonen, skal man ta kontakt og avtale en samtale, sier Anita Asplund og Tonje Poulsson, regionsdirektører i SATS ELIXIA Norge.

Anita Asplund, Regionsdirektør i SATS ELIXIA Norge. SATS ELIXIA

Videre forteller de at medlemmet ofte ikke ønsker å innrømme problemet.

– Hvis du uansett mener vedkommende er syk, bør du avtale ny samtale.

Noe mer skal ikke SATS ELIXIA involvere seg, da de ikke har den kompetansen som trengs. På dette stadiet trenger vedkommende kvalifisert faglig hjelp, sier regionsdirektørene.

Fortsetter medlemmet å trene etter samtalen, bør han eller hun oppfordres til å utsette treningen til de har fått profesjonell hjelp.

– Dette er fordi mer trening kan ha alvorlig konsekvenser for medlemmet, i tillegg til at det kan skaper reaksjoner fra andre medlemmer.

Tonje Poulsson, Regionsdirektør i SATS ELIXIA Norge. Privat

Sinne og takknemelighet

Dersom det uttrykkes bekymring fra et annet medlem eller en ansatt om et medlem i SiO Athletica, treningstilbudet i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, er det kun ansatte som har gått på kurs hos ROS som kan ta kontakt med personen.

– Her møter vi ulike reaksjoner, alt fra sinne til takknemlighet for at noen ser dem. Med mindre medlemmet allerede er i et behandlingsprogram gjennom fastlege på det tidspunktet, kan de starte en dialog med våre ansatte, sier Fredrik Refsnes, Direktør ved SiO Athletica.

Fredrik Refsnes, Direktør ved SiO Athletica Trening. SiO Athletica

En dialog kan føre til et treningsopplegg i tråd med legens behandlingsprogram for medlemmet, og et eksempel på det kan være hvilke treningsformer vedkommende får lov til å trene. Noen skal eksempelvis bare trene styrketrening og ikke kondisjonstrening.


Les flere debattinnlegg om spiseforstyrrelser:

Les også

Alene hjem på nyttårsaften før midnatt – en Si ;D-novelle om ungdom og spiseforstyrrelser

Les også

Som pårørende av en spiseforstyrrelse blir du nødt til å sitte på sidelinjen med din egen kamp | Ulrikke Falch

Les også

Nei, du kan ikke se hvem som har spiseforstyrrelser og ikke | Thea Wolff Kristensen


Si ;D-podkast: Spiseforstyrrelser

Er unge i dag mer utsatt for å en spiseforstyrrelse? I denne podkasten kan du møte Leif-Erik Sørensen (19), som selv har slitt med spiseforstyrrelser. Hvordan opplevde han å være gutt med det mange tror er en jentesykdom?

Hør den med ett klikk her:

Les mer om

  1. Trening
  2. Spiseforstyrrelser

Relevante artikler

  1. SPREK

    Han var Schibsteds «arveprins». Nå skal han lede en av Europas største treningskjeder.

  2. SPREK

    Treningsbransjen gjorde undersøkelse. Funnene skaper bekymring.

  3. SPREK

    I dette treningssenteret er det ingen speil

  4. SPREK

    I fjor døde et medlem av en spiseforstyrrelse. Nå lurer treningssenteret på om de burde grepet inn.

  5. SPREK

    Argjent Ahmeti (25) har solgt PT-timer for nesten to millioner i år: Dette mener han er nøkkelen til suksess

  6. SPREK

    PT-bransjen vokser kraftig. Henrik (32) dro inn 1,3 millioner i fjor.