Motor

I samlerens rike

Ikke alle samlinger får plass i et frimerkealbum. Torbjørn Nilsen, for eksempel, trenger en 640 kvadratmeter stor hall.

Han har i overkant av 50 veterankjøretøyer. Alle er i oppsiktsvekkende god stand, og de fleste kan han kjøre med når og hvor han vil.

— Det er klart at alle sammen fungerer. En del av gleden er å se at de går, og at de i tillegg ser fine ut, fastslår 82-åringen, og tørker et tynt lag støv og pollen av bakluken til en lyseblå Renault Dauphine 1959-modell.

Alderen på kjøretøyene er mellom 45 og 100 år, sånn omtrent. Den eldste bilen er eksempelvis en Hupmobile fra 1915. Den yngste er en MG fra 1969. Torbjørn Nilsen pleide å ha nummerskilt på cirka 40 av kjøretøyene, men nå har han redusert det til om lag 35. Han mener det får holde.

En unik og enorm samling

Mange av Torbjørn Nilsens biler var vrak da han kjøpte dem. Denne, en Graham fra 1931, ble funnet i en skog i Meldal i Sør-Trøndelag. Nå er den en staselig bil igjen.

Nilsens store museumshall befinner seg like ved hans eget hus på Årnes i Akershus. Markedsføringen består av et lite skilt ved veien der det står «Torbjørns samlinger».Når man går fra sterkt solskinn og inn døra til museet, trenger øynene litt tid på å venne seg til det forholdsvis svake lyset i hallen. Det første man fornemmer er en eller annen veteranbil man ikke helt klarer å kjenne igjen. Ved siden av står en annen bil, og bak der igjen noen flere kjøretøyer.

Litt etter litt, mens synet tilpasser seg omgivelsene, dukker det opp en mengde av gjenstander. Her er kjøretøyer over alt. I tillegg er det sykler (inkludert en velosiped), mannekengdukker med uniformer fra krigens dager, alskens militærutstyr, brannsprøyter, sparkstøttinger, reklameskilt, bilder, radioer, melkespann. Og kjerrer, ploger og andre redskaper som en gang i tiden ble trukket av hester.

Mange av museumsobjektene henger fra taket – i mangel på gulvplass.

Det som først framstår som et rotete lager, viser seg å være en samling helt utenom det vanlige. Tusenvis av samleobjekter, store og små, er en ytterst mild beskrivelse.

Tyske hjelmer og gassmasker

Denne, en Zündapp KS 600 med sidevogn, ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig. Og Torbjørn Nilsen kjørte den selv under filminnspillingen av "Slottsvakten 1945".

Lokalhistoriker og forfatter Fritz Wahlstrøm, som har skrevet en bok om Torbjørn Nilsen, forteller at Nilsen har en av Norges største private samlinger av motorkjøretøyer, samt av militærutstyr fra både første og andre verdenskrig. — Men han har også så mye annet at han burde hatt dobbelt så stor plass i hallen. Han har brukt et helt liv på å samle disse gjenstandene, og han har en historie til nesten hver bidige ting, forteller Wahlstrøm.

Ifølge Nilsen selv startet «samlemanien» våren 1945, da de tyske soldatene endelig ble jaget ut av landet. Skotske soldater fra de allierte styrkene kom til Årnes for å rydde opp etter okkupantene. De kastet haugevis med tysk utstyr på skraphaugen. Dit fant 13 år gamle Torbjørn veien.

Han kom hjem med trillebårlass med litt av hvert, for eksempel hjelmer, gassmasker og en tysk sparkstøtting som kan felles ned og bli en sykebåre.

— De fleste andre ønsket at disse tingene bare skulle kastes, sikkert fordi de ville glemme okkupasjonstiden med det samme. Jeg så imidlertid verdi i alt mulig rart. En del av det jeg fant da, er byttet bort. Men noen av gjenstandene vil jeg aldri kvitte meg med, understreker han.

Kjørte som unggutt

Hallen som huser Torbjørns Samlinger, er stappfull av gjenstander. Noen av dem henger fra taket. Bilen nederst til høyre er for øvrig maken til den Torbjørn Nilsen kjørte med som ung gutt.

Bildilla fikk han som åtteåring, noen måneder før krigen brøt ut i Norge. Med farens velvillige tillatelse kjørte unge Torbjørn Nilsen rundt i farens bil med damer som skulle på møter i regi av misjonsforeningen.Men det var ikke før på 1960-tallet han begynte å samle på motoriserte kjøretøyer. Den første bilen kjøpte han på snedig vis rett foran nesen på en tysk samler, som ifølge Nilsen ble sint fordi noen andre hadde «kapret» bilen han også ville kjøpe.

— Etter det har det blitt noen biler, traktorer, lastebiler, motorsykler og militærkjøretøyer. Ja, mange flere enn dem jeg har her. Noen har jeg solgt eller byttet bort i noe annet. Noen ganger, særlig når jeg har kommet hjem med et par kjøretøyer i uka, har min kone spurt om jeg ikke snart har nok mange. Da har jeg svart at det alltids er plass til noen til.

En Boble fra 1966 ble for noen år siden omgjort til politibilen Petra av Torbjørn Nilsen. Petra har fått plass i en egen garasje.

Selv om han har passert 82 år, holder han fortsatt samlehobbyen aktiv.— Det går litt lenger mellom hvert innkjøp, men jeg handler litt nå og da. Den siste anskaffelsen er den blå Volvo PV-en som står der borte. En sånn en har jeg lenge hatt så lyst på, sier samleren og går bort til den 57 år unge bilen han kjøpte i fjor.

Utvalgte kjøretøyer i Torbjørns samlinger

  • En norskprodusert, elektrisk varesykkel. Det ble bare laget seks stykker av den i Oslo på begynnelsen av 1940-tallet.
  • En Johnson Motor Wheel, en motorisert tohjulssykkel som er nesten 100 år gammel.
  • En dampmaskin fra 1915. Den står på tunet utenfor museumshallen.
  • En Graham 1931-modell. Den ble funnet som et forlatt og overgrodd vrak i en skog i Sør-Trøndelag for cirka ti år siden. Den ble satt i stand av venner av Torbjørn Nilsen, og han bruker den i dag som en av tre biler han kjører brudepar med. En Chevrolet fra 1925 og en Mercedes-Benz fra 1952 brukes også som «bryllupsbiler».
  • En gul Fiat 501 fra 1923. Dette er den bilen Torbjørn Nilsen er mest stolt av.
  • En Volkswagen Karmann Ghia fra 1957. Ifølge Torbjørn Nilsen var en tysk mann så interessert i å kjøpe denne, at Nilsen selv kunne bestemme prisen. Men Nilsen ville ikke selge.
  • En Ford AA (lastebil) fra 1931. Den starter på bensin, og motoren holdes deretter i gang ved hjelp av vedfyring. Denne bilen ble brukt i TV-serien «Halvbroren», som ble sendt på NRK i fjor, samt i filmen «Max Manus» fra 2008. * En engelsk Norton og en tysk Zündapp, begge med sidevogn. Dette er to av Torbjørn Nilsens motorsykler. Den første brukte han da han var statist i «Max Manus», den andre da han var statist i dokumentarfilmen «Slottsvakten 1945».
  • En rekke gamle traktorer, som alle lever i beste velgående. Han har blant annet en Fordson fra 1944, som skal være den eneste av denne typen som finnes i restaurert utgave i Europa.

Flere kjøretøysamlinger:

  • Rolf Wee har trolig Norges største samling av veteranbiler og andre gamle kjøretøyer. Wee Museum, som inneholder 170 enheter, kan oppleves på Frakkagjerd ved Haugesund i Rogaland. (www.wee.no)
  • Også det som sannsynligvis er landets nest største samling av motoriserte veterankjøretøyer, befinner seg i Rogaland. På Tjelta sør for Stavanger bygde Trygve Stangeland (1934-2011) opp en samling som nå består av rundt 110 kjøretøyer. Museet, ved navn TS-Museet, er åpent hver dag. (www.tsmaskin.no/event/dolink/famid/362600)
  • Hotel Union i Geiranger har et eget veteranbilmuseum med ni velholdte biler som ble brukt i området på 1920- og 1930-tallet, blant annet til å frakte turister. Bilene brukes til kortere turer også i dag. (www.hotelunion.no/no/veteranbilar)
  • Z-Museum i Treungen i Telemark har flere gamle biler i god stand. (www.z-museum.no)
  • Det samme har Maarud Gaard Opplevelser i Sør-Odal i Hedmark. (www.maarudgaard.no)
  • På Norsk Teknisk Museum i Oslo er det flere gamle kjøretøyer, blant annet en Benz Phaeton fra 1895, som var den første bilen som kom til Norge. (www.tekniskmuseum.no)
  • Norsk Samferdselshistorisk Senter i Hønefoss ivaretar gamle biler, motorsykler busser, fly, tog og dampskip. Åpent på lørdager, ifølge senterets Facebook-side.
  • Norsk Transporthistorisk Museum i Trøgstad i Østfold har mange veterankjøretøyer, blant annet gamle brannbiler. (www.transportmuseum.no)
  • Norsk Motorhistorisk Museum på Stange ved Hamar har mange gamle traktorer og landbruksmaskiner. Åpent om sommeren. (www.nmhm.no)
  • Sjekk også www.gammelbilen.no (Gammelbilens Venner), www.lmk.no (Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyer) og www.hmkf.no (Historiske Militære Kjøretøyers Forening).