Motor

Hagbarth Hansen (64) sluttet å telle da han passerte 8000 modellbiler

Ikke all bilinteresse er i fullskala. Hagbarth Hansen (64) sluttet å telle da han passerte 8000 modellbiler.

– Det er lettere å kjøpe enn å selge, sier Hagbart Hansen. Her med en norsk opptrekksbil fra Krøger & Stensrud.
  • Paal Kvamme

– Det har ballet litt på seg, sier Hagbarth Hansen.

Det er knapt plass til luft i rommet. Bilene er overalt, i alle tenkelige farger, størrelser og varianter. Ikke bare står det glassmontere overalt, fulle av biler. Også bak glassmonterne står det enda flere glasskap, også disse sprengfulle.

Store og små, gule og blå, bilene henger opp ned fra taket, stablet i plastkasser under bordene. Det er knapt en centimeter ledig veggplass, og vi tør knapt snu oss av frykt for å rive ned noen hundre biler.

Og er det ikke biler, så er det lightere, memorabilia, kulepenner, øredobber, parfymeflasker og mansjettknapper.

– Kjekt å ha, synes 64-åringen.

Tomte-bilene fra Stavanger ble solgt i over 100 millioner eksemplarer. Ikke alle har havnet her.
– Man blir jo bitt av basillen, sier Hagbart Hansen. Bergenseren har over 8000 modellbiler.

Mest luftkjølt

Det aller meste er VW-bobler og fjerne og nære slektninger av folkevognen: Karmann-Ghia, massevis av VW-busser, sikkert noen hundre Porscher. Når, hvordan og hvorfor samlingen tok helt av, er han ikke sikker på.

– Min første bil var en folkevogn. Det var sikkert med den interessen begynte.

– Det er likevel et stort sprang fra bil til modellbil?

– En folkevogn er en folkevogn, uansett om den er liten eller stor. Hadde jeg hatt amerikansk bil, ville jeg sikkert ha begynt med amerikanske modellbiler, sier han.

Akkurat idet vi trodde det ikke fantes flere modellbiler i verden, tar Hansen oss rundt i huset på Laksevåg i Bergen. Inn i to andre rom, som også er teppebombet av modellbiler.

– Man blir jo bitt av basillen.

– Hva er så spennende med modellbiler?

– Det er kjekt å ha en hobby! Jeg har jo sluttet å røyke.

På 1950- og 1960-tallet ble det produsert Lego på lisens i Norge.

– Får aldri nok

Hansen peker og forteller med en nerds entusiasme og detaljkunnskap. Han vil gjerne fortelle alt om alle bilene.

Det har hendt at han kjøpt flere eksemplarer av biler han ikke visste han hadde. På det ene bordet, like ved skiltet «Ikke rør modellene – gjelder spesielt voksne», står Hansens siste erobring. En tofarget 1951-modell folkevogn med takstativ, som han ikke klarte å la være å kjøpe noen dager tidligere.

– Det er en Maisto i 1:18-skala. Er den ikke pen? De er blitt dyre, men jeg bare måtte ha den.

– Hvor mange har du?

– I hvert fall 8000. Det er jeg helt sikker på.

– Får du aldri nok?

– Ikke av folkevogner.

– Ungene mine må kvitte seg med dette. Det blir ikke meg, sier Hagbarth Hansen.
Med så mange biler, er det praktisk at de ikke er så store. Denne folkevognen er bare noen millimeter stor.

Savner messene

Han er rastløs nå. Alt av messer og treff har vært avlyst det siste året. Hansen reiser gjerne land og strand rundt for å delta på samlermesser og utstillinger. Da pakker han ned noen hundre små biler i den store bilen og kjører av gårde for å selge unna litt. At det gjerne blir noen nye biler med på turen hjem, får så være.

– Det er lettere å kjøpe enn å selge, smiler han.

– På en utstilling i Horten begynte en kar å gråte da han så en Chevrolet lastebil i Lego i esken. Han hadde hatt en slik som barn.

– Hva slags glede gir modellbilene deg?

– Jeg har noe å putle med, går på treff, ser om det er noe nytt, om noen har noe som jeg ikke har. Det finnes så ufattelig mye.

– Finnes det en plan for samlingen?

– Jeg kunne tenkt meg et museum, men det har jeg ikke penger til. Det burde ha vært et leketøysmuseum i Bergen.

Et sted dypt inne i 64-åringen er det en tanke om å rydde opp og selge unna litt av samlingen.

– Jeg bør kvitte meg med det som ikke er norsk leketøy eller blikkleketøy. Det må ungene sørge for å beholde. Disse vil nok holde seg i verdi.

– Så tanken er at ungene dine skal arve samlingen?

– Ja. Det er de som må kvitte seg med dette. Det blir ikke meg.

Fokus på Norge

De siste årene har Hansen fokusert på norskprodusert leketøy. For om Norge aldri har briljert som bilprodusent, så har vi vært store på småbiler.

– Denne ble laget av et ovnsstøperi her på Laksevåg, sier Hagbart Hansen.

I Hansens glassmontre står det parkert et utall lekebiler fra Tomte Lærdal. Bilene var laget i fargerik vinyl fra Norsk Hydro og knapt mulig å ødelegge. Fra 1950-tallet og frem til 1978 solgte Stavanger-firmaet over 100 millioner lekebiler over store deler av kloden. Ikke alle står parkert i hyllene til Hagbarth Hansen. Det bare virker slik.

– Tomte-biler er veldig populære i dag. Jeg har vel hele serien. En av Tomte-folkevognene har jeg hatt siden 60-tallet, sier han.

I hyllene er det også mye Lego, helt fra den gangen selskapet laget treleker. På slutten av 1950- og tidlig på 1960-tallet var det en viss lisensproduksjon av Lego i Oslo-området – deriblant modellbiler.

– Skallet er likt som dansk Lego, men det kan være forskjell på lykter, hjul og dekaler, sier Hansen.

Esso og Michelin hilser!

Sportsbil fra Laksevåg

Så gnistrer det i øynene hans.

– Jeg akkurat fått tak i en racerbil som ble laget her på Laksevåg!

64-åringen forsvinner et øyeblikk, så kommer han tilbake med en malingslitt liten sportsbil av støpejern.

– Denne er det ikke mange som har! Den er antagelig fra 1930-tallet og ble laget på et ovnsstøperi her i området – kanskje Laksevaags Værk. Jeg vet dessverre ikke så mye mer om den.

– Hva synes fruen om at flere rom i huset er okkupert av småbiler?

– I starten var det greit. Da tok hun med venninnene og viste dem bilene. Nå er det blitt litt mye. Jeg ser det selv også. Men det tar tid å kvitte seg med noe slikt, sier Hagbarth Hansen.

– For det er jo kjekt å ha!

Les også

  1. Ekstrautstyret du knapt vil tro. 11 sjeldne valg til bilen.

  2. Han kjøpte tilbake Cadillacen han aldri glemte

  3. Grombilene forsvinner ut av landet: – Nordmenn er lite skolert i hva som er fine biler.

Les mer om

  1. Bil
  2. Modellbil