Dette tømmer bilen for strøm

Etter å ha lidd seg gjennom en halv vinter sier det vanskjøtte bilbatteriet takk for seg. Vi har glemt det vi lærte i fjor.

Det er hektisk for bilbergerne om dagen. Kulden har tatt skikkelig tak flere steder i landet, noe som gjør at telefonlinjene gløder hos NAF, Falck og andre veihjelpstjenester.

— Du kan si det slik at kulden holder gutta i NAFs veihjelp varme! sier kommunikasjonsrådgiver Jan Ivar Engebretsen i NAF.

Om du tror de vanligste kuldeproblemene blant bileierne ikke gjelder deg, bør du muligens tenke deg om. Batterier, kjølevæske og dørlåser er nemlig notoriske gjengangere og hender den beste.

Les også:

Problem nummer én: Batteriet

— På topp blant gjengangerne er flate batterier. Bilene har slitt seg gjennom noen kuldeperioder fram til nå og gitt start, men når det så blir skikkelig kaldt, greier ikke batteriet mer, forteller Engebretsen.

Batteriet er rett og slett aldri toppladet, men tappes sakte for strøm på kaldstart og korte kjøreturer.

  • Selv en kjøretur fra Oslo til Trondheim vil ikke gi mer enn 80 til 85 prosent lading av batteriet, påpeker Engebretsen. Et batteri som ikke er toppladet, fortsetter å miste strømmen sakte men sikkert. I tillegg gjør salt og sørpe sitt for utladingen.
  • Strømmen har et liv utenfor batteriet. Salt er en svært god strømleder, og saltlake som har sprutet inn i motorrommet kan legge seg på batteripolene og «stjele» strøm, sier Engebretsen.
  • Løsning på batteriproblemer: Kjøpt deg en batterilader for bilbatterier til noen hundrelapper, og la batteriet stå til lading natten over og vel så det. Les bruksanvisningen. I tillegg lønner det seg å vaske skitne batterier med lunkent såpevann og svamp. Det er ingen fare for å få støt eller kortslutte når du vasker batteriet.

Les også:

Problem nummer to: Kjølevæske

Når sjekket du frostvæsken sist? Tåler den 30 kuldegrader? Hensikten er at frostvæsken skal holde seg flytende og kjøle ned motoren når den går.

— Selvom kjølevannet ikke fryser når bilen står stille, kan den effektive kulden i 80 km/t få væsken til å fryse til is, sier Engebretsen.

Uten kjølevæske kan motoren gå varm, med fare for kostbare skader. Og den frosne kjølevæsken som plutselig sjokktines, kan begynne å koke i stedet for å kjøle motoren. Som om man skulle legge en isklump på vedovnen, altså. Isklumpen blir ikke til vann, men fordamper i møte med den varme ovnen.

  • Løsning på frostvæskeproblemet: Få et verksted eller fagfolk på en bensinstasjon til å sjekke hvor mye kulde frostvæsken tåler, og skift eventuelt frostvæske.

Les også:

Problem nummer tre: Dørlåser og dørlister

Dørlåsen fryser, og du pøser på med låstiner og hjelper til med hårføner. Så åpner endelig døra seg, og du kjører fornøyd avgårde.

— Problemet er at tining av låsen tørker ut all smøring. Dermed fryser låsen lett til igjen. Hvis man må bruke låstiner, må man ta en runde med låsolje etterpå for å smøre opp. Ellers blir det like galt neste gang man skal låse opp bilen, sier Engebretsen.

Også dørlistene i gummi sliter i kulden. Kupeen er varm og dørene iskalde, og slikt kan skape kondens. Når bilen står parkert, fryser dermed dørlistene igjen.

  • Mange har forsøkt å åpne døra ved å ta i skikkelig, og revet av eller i stykker dørlistene i samme slengen, forteller Engebretsen.
  • Løsning for låser og dørlister: Ingen låstiner uten at man følger opp med låsolje. Det smører og gjør at ikke låsen er tørr og lett offer for kulde og fukt. Om mens du smører låsene, gå over dørlistene med silikonspray eller silikonstift. Det gjør dem nærmest immune mot fastfrysing.

Les også:

Problem nummer fire: Håndbrekket

Gamle vaiere kan gå litt tregt, og sammen med kulde, salt og fukt skal det ikke mye til før det sitter fast.

— Hvis du bruker brekket flere ganger hver dag, skal det gå bra. Men bruker du brekket sjelden, kan det lett fryse. Da står du der, sier Jan Ivar Engebretsen.

  • Løsning for håndbrekk som fryser: Bruk det hver dag.
Husker vi dette?

Svaret er antakeligvis nei. Det er nemlig de samme problemene våre veihjelpere rykker ut til hver eneste vinter.

  • Alle i NAFs Veihjelp er drillet i å gi bileierne disse tipsene. Mange vet faktisk ikke bedre, sier Jan Ivar Engebretsen.

Det kan tyde på at vi bileiere ikke er så gode til å huske tipsene heller.