Derfor blir vogntog stående fast på glatt føre

Hvorfor blir det så mye problemer?

Mandag skjedde det igjen: Vogntog ble stående fast og førte til lange køer på hovedveier på Østlandet på grunn av kraftig snøvær.

Hva er grunnen til at disse sliter med å komme seg frem på vanlig norsk vinterføre?

I januar snakket Aftenposten med Statens vegvesen om nettopp dette.

Da sa etaten at problemer med vogntog ofte kan tilskrives dårlig dekkutrustning og manglende førerferdigheter på vinterføre.

Manglende bruk av kjetting ble også trukket frem. En del førere vet ikke hvordan disse brukes, ifølge Statens vegvesen.

Men hva er egentlig grunnen til at vogntogene sliter så mye mer på glatt føre enn vanlige biler?

Her må vi gå litt teknisk til verks.

Det er forskjeller på hvordan ulike typer vogntog takler vinterføre. Toakslede vogntog får oftere problemer enn en treakslede trekkvogner.

Jens Richard Kalfjøs i Statens vegvesen forklarte tidligere i vinter at dette har med vektbalanse og veigrep å gjøre.

– På et kjøretøy med tre aksler hviler det ofte mer vekt enn på en toakslet. Siden den tredje akselen er løftbar, så kan man overflytte vekt til drivaksel. Dette gir igjen bedre veigrep. Dette kalles en løpeaksel eller en løftbar boggi, forklarer han.

Han fortsetter:

– Når man merker at man begynner å miste festet, kan det være til stor hjelp for fremkommeligheten om man flytter over vekten tidsnok.

Akkurat dette trikset er enklere med et treakslet kjøretøy.