Folkevognen som ble kidnappet: Et luftkjølt gisseldrama
Karianne Bruland restaurerte VW-boblen ved hjelp av Youtube. Men det var Facebook som måtte trå til da 1956-modellen ble kidnappet.
– Det har vært blod, svette og tårer, sier Karianne Bruland (37).
Trebarnsmoren står i en garasje på Askøy utenfor Bergen og kikker på en Volkswagen 1200.
– Jeg har vært utrolig lei. Kunne nesten ha satt fyr på den, sier hun om den oransje 1956-modellen.
Planen var at den skulle bli ferdig til våren 2013. Men:
– Hele prosjektet har vært en emosjonell berg-og-dal-bane, sier legesekretæren.
Bilferie med familien? Her er fem barnevennlige turer.
Britisk trøbbel
Historien startet i 2012, da Bruland og samboeren kjørte rundt i en aldrende Range Rover.
– Gud bedre så mye trøbbel det var med den bilen, sier Bruland.
Hun ville til det absolutte motstykket av upålitelig britisk luksus. Hun ville ha en bil som var så enkel som overhodet mulig. En VW-boble. Og den måtte ha oval bakrute og vippearmer til blinklys.
Oransje oval
Da en 1956-modell dukket opp på finn.no, var Bruland solgt. Bilen var skinnende blank, knall oransje og skodd med fete felger.
– Det er litt teit å si det, men det var kjærlighet ved første blikk, sier hun.
Gliset ble hentet på Rjukan, og Bruland tenkte at nye tepper var alt som skulle til. Men den nye flammen skjulte hemmeligheter: Bilen hadde fuktig interiør, stinket åpen grav og var pill råtten – til tross for at den var nylakkert.
– Vi kunne plukke gravrust med fingrene. Men det er min egen feil at vi ikke sjekket den grundigere.
– Da hadde du ikke kjøpt bilen?
– Jo, da. Jeg hadde kjøpt den uansett. Men jeg hadde visst hva jeg kjøpte.
Tiårets biltrender
Tunneltrøbbel
Tilbake på Vestlandet gikk første prøvetur gjennom en lang tunnel. Inne i tunnelen ble kupeen røyklagt av eksos.
– Jeg fikk ikke ned vinduene, for vindussveivene var demontert. Jeg tenkte at enten blir jeg kullosforgiftet, eller så blir jeg påkjørt bakfra. Bremselysene er så små at ingen ser dem. Etter å ha kjørt med åpen dør, kom jeg gjennom. Det var helt forferdelig, forteller Bruland.
Hun fikk bilen hjem i garasjen, uten å vite at dramatikken knapt hadde begynt.
Plukket bilen i fillebiter
Fire og et halvt år senere hadde Bruland og samboeren lagt ned endeløst mye arbeid i 1956-modellen. Bilen var plukket i fillebiter og rustsveist, paret hadde til og med bygget lakkboks i garasjen for å lakkere chassiset og alle smådelene.
Tingene de ikke hadde greie på, fant de på nettet. Bruland mener at hun har en mastergrad i Youtube.
I januar 2017 var bilen klar. Nå skulle karosseriet få ny lakk, i den meget oransje Ford-fargen Electric Orange. Så fikk Bruland en idé.
Kanskje noen ville gjøre jobben billig mot å få reklame på bilen? Hun sendte e-post til flere lakkverksteder og fikk napp hos en lakkerer på Østlandet.
– Jeg var superhappy, sier askøyværingen.
En lovende deal
Karosseriet, minus bunnplaten, ble kjørt over fjellet og overlevert lakkereren.
– Han lovet å ta godt vare på babyen min.
De neste ukene hadde hun jevnlig kontakt med mannen. Så sluttet han å svare.
– Da fikk jeg en forferdelig dårlig følelse.
Nå var ikke Bruland lenger legesekretær, men privatdetektiv. Hun kontaktet bilfolk og bilklubber i området. Hun la ut bilder av karosseriet på ulike bilforum på Facebook, med fullt navn på lakkereren – og beskjed om at bilen var savnet og/eller stjålet.
– Som ild i tørt gress
– Facebook-innlegget gikk som ild i tørt gress. Det var et sirkus uten sidestykke. Jeg får gåsehud når jeg tenker tilbake på engasjementet og samholdet folk viste, sier hun.
Én av dem ba henne kaste seg i bilen og dra østover. Bruland satte minstemann og guttungen i bobilen og la i vei. Samboeren var på jobb og skulle komme etter med bilhenger. På vei østover fikk hun tak i naboen til lakkeringsverkstedet. Han fortalte at hele lokalet nylig hadde blitt tømt.
– Jeg fryktet at karosseriet var på vei ut av landet. Et boblekarosseri av typen med oval bakrute er jo verdt litt. Karosseriet har heller ikke noe rammenummer som kan bevise at det er mitt, sier Bruland.
Mens bobilen drønnet østover, kom det en tekstmelding fra lakkereren: «Jeg har bilen din. Slett innlegget». Lakkeringsjobben var blitt en gisselsituasjon.
Pantsatt
Bruland slettet innlegget, men folkeaksjonen levde sitt eget liv. Snart fikk hun tips om at bilen var sett i et nedlagt fabrikklokale på Østlandet.
Så kom neste dårlige nyhet: Karosseriet hadde blitt pantsatt. Lakkereren hadde lånt penger av en mann, som nå hadde boblen i sin varetekt. Bruland ringte politiet, som lovet å bistå hvis situasjonen ble ubehagelig. Så ringte hun mannen.
– Jeg var så sint at jeg skrek i telefonen. Først da jeg truet med politiet, sa han ja til møte meg.
Reddet av Facebook
Samboeren dukket opp, med Range Rover og bilhenger. De parkerte utenfor den nedlagte fabrikken. Så gikk de inn i det mørke lokalet.
– Jeg var ikke høy i hatten da vi gikk inn der, sier hun.
I lokalet fant de karosseriet – uskadet. De fikk med seg bilen, men dører, smådeler, bagasjelokk og to skjermer manglet.
– Vi sendte meldinger til lakkereren om at vi nå hadde bilen og at han for #%&?=!!! hadde å fortelle hvor resten av delene var. Til svar fikk jeg foto av delene som sto ved en container på en oppgitt adresse. Der fant vi delene, sier hun lettet.
– Uten hjelp fra Facebook-gruppen hadde ikke bilen blitt funnet.
Snø og glatte veier har ført til 131 dødsulykker de siste ti årene: Disse grepene gjør bilen trygg på vinterføre
Et råskinn
Åtte år etter at den appelsinfargede boblen kom til Askøy, er bilen endelig så godt som ferdig. Nå gjenstår bare å montere vindusviskerne og annet småplukk, så er bilen klar for å gjøre landeveien mer oransje enn påsken.
– Jeg er noen år på etterskudd. Men nå er bilen bedre enn da den var ny.
Kvitteringene har hun kastet for å ikke bli fristet til å regne over hvor dyrt prosjektet er blitt.
– Det ble veldig mye dyrere enn nye tepper. Jeg tør ikke skrive på Facebook hva ting koster. Er redd min mor skal se det, humrer hun.
– Men for meg er dette mye mer enn bare en bil!
