Nekrolog

Ingen fjellvann var for kalde for Elsa

I ca. 20 år gikk vi fjellturer og kalte oss Fjellets døtre.

  • Nekrolog

Av Gro Jonsborg, Randi Grooss Viddal og Åsta Hagen

Alle måtte bli glad i Elsa. Vakre Elsa med det varme, gode smilet, kledd i skjønne høstfarger, lattermild, klok og gjennom snill.

Vi var kolleger av Elsa på Valler videregående skole, og vi ble nære venner. I ca. 20 år gikk vi fjellturer (og kalte oss Fjellets døtre), i pensjonsalder ble det mange turer rundt Semsvannet. Elsa var en god lytter, diskret, empatisk og alltid klar til å hjelpe. Vi snakket om alt mulig, diskuterte litteratur, politikk og etikk. Og som vi har sunget og ledd!

Elsa var så trygg, hun hadde sin dype kristentro. – Jeg har møtt Jesus, fortalte hun. Vi har pleid å be Elsa om hjelp når noe var på ferde, som fødsler eller operasjoner. – Vi må sette i gang Elsa, sa vi. Og Elsa ba for oss.

Tross sitt milde vesen var hun uredd og kunne myndig si fra om det hun mente var galt. Da lyttet alle. Samtidig var Elsa full av liv, morsom å være sammen med. Et par radikale kolleger likte å spøke med den kristne askerfruen, «herde Roggi», med lett sjokkerende utspill. Men Elsa bare lo av dem.

Elsas bakgrunn var uvanlig, hun vokste opp på en veiløs gård i Namdalen med fem søsken, med moren som lærer. Elsa ble cand.philol. med kristendom hovedfag. Hun hadde også engelsk, fransk og spansk. Hun underviste på Valler vgs. i nær 30 år og var elsket av elever og kolleger.

At Elsa var sterk og frisk og tøff, merket vi på fjellturene. Hun elsket å bade, ingen fjellvann var for kalde. Men siste årene ble hun svært syk. På gode dager kunne vi treffes, og hun hadde fortsatt sitt gode humør og omtanke for andre.

Mange tror ikke at engler finnes, men de gjør nok det. De går bare så lønnlig iblant oss. Det er et stort tomrom etter Elsa. Tankene våre går til Torleiv og familien, som har mistet henne.

Les flere nekrologer her.

Les mer om

  1. Nekrolog
  2. Minneord