Nekrolog

Nekrolog: Rolf Ottesen

Rolf Ottesen var født i Drøbak i 1923.

Han flyttet senere til Oslo, der jeg traff ham i 5. klasse på Uranienborg skole. Han ble raskt en lederskikkelse i guttegjengen i Jørgen Moes gate, både i sport og moro.

I 1937 var vi begge med på Aftenpostens skoleguttetur i påsken til Røros, der vi hadde fine skiturer og konkurranser. Vi var innlosjert i en av de gamle bygårdene, som hadde fjøs i bakgården.

Så fulgte middelskolen på Hegdehaugen frem til 9. april. I gymnastiden vandret vi rundt på forskjellige Oslo-skoler, blant annet Katta. Der ble Rolf innblandet i en protest mot hirden. Det førte til at han ble nektet all høyere utdannelse på livstid av selveste Terboven, noe som ledet Rolf over i illegalt arbeid resten av krigen. Samtidig fikk han ulovlig undervisning på engelsklinjen av hjelpsomme lærere. Da krigen var over, hadde Rolf tatt sin examen artium.

Rolf fikk et stipend og dro til Emory University i Atlanta, der han studerte journalistikk. Vel hjemme igjen og gift med Ingebjørg begynte han som journalist i Østlendingen.

Veien gikk videre til VG, der han var med på den spennende utviklingen av avisen. Etter noen år lot han seg friste til å lede det første PR-organet i Norge – Farverådet, som et felles organ for malingsfabrikkene og fargehandlerne. Det var noe nytt. Rolf gjorde det til en stor suksess. Han fartet rundt blant fargehandlere i hele Norge, og alle kjente ham og hans røde bukseseler.

Etter noen år møttes vi igjen i Alf Bjercke AS, der Rolf ble ansatt som PR-sjef. Etter noen år skiftet han igjen beite og ledet PR-arbeidet i VVS-bransjen.

Det var først og fremst journalist han var, og han endte sin karrière som redaksjonssekretær i VG.

Hele sitt yrkesliv bodde Rolf på Bestum. Men da han ble pensjonist, valgte han og Ingebjørg å flytte tilbake til Drøbak.

Etter hvert sviktet helsen til både ham og Ingebjørg. Ingebjørg døde 24. juni. Det gikk så sterkt inn på Rolf at han døde bare tre dager senere av sorg. De ble bisatt sammen fra Drøbak kirke 3. juli etter 67 års lykkelig ekteskap.

Jeg tenker på barna Anne Brit og Preben.

Thomas Johan Blehr

Les mer om

  1. Nekrolog