Nekrolog

En betydelig stemme i vår operahistorie har stilnet

Til Torhilds fremste egenskaper hørte en smittende entusiasme og en dyp empati.

Av Helge Evju

En betydelig stemme i vår operahistorie har stilnet. Torhild Staahlen døde den 17. desember 2021 i Skien, der hun ble født den 25. september 1947.

Hun dyrket mange former for musikk i oppveksten, blant annet spilte hun i korps. Men sangen ble den dominerende kraften og førte henne til operarepertoaret gjennom studier ved Musikkonservatoriet og Operaskolen i Oslo, med pedagoger som Marit Isene og Aase Nordmo Løvberg.

I noen år sang hun i Operakoret før hun debuterte som solist i 1971, som Suzuki i «Madama Butterfly». Dette var også hennes avskjedsrolle i 1999.

Hun hadde en dyp mezzosopran, som særlig kledde de elementære, jordnære rollene: Ulrica i «Maskeballet», Azucena i «Trubaduren» og, selvsagt, tittelrollen i «Carmen», som hun sang første gang i 1980 og på turneer landet rundt. Senere la hun hovedroller som Amneris i «Aïda» og Octavian i «Rosenkavaleren» til sitt repertoar, i tillegg til en rekke karakterroller der hun ofte viste et sprudlende komisk talent: Marcellina i «Figaros Bryllup», Tigeren i «Werles Animalen», Orlovsky i «Flaggermusen» og ikke minst Sekretæren i «Tveitts Jeppe», med en sparkesykkel hun aldri kom seg opp på.

Kirken var viktig for henne, og hun hadde et bredt kirkelig repertoar. Mitt første minne om henne er fra februar 1972 der jeg, som barpianist på scenen, ledsaget henne i Margrets vise i «Bergs Wozzeck».

Senere ble det mange samarbeidsprosjekter, også etter hennes fremragende dyktige ektemann Neil Dodds bortgang i 2005.

Til Torhilds fremste egenskaper hørte en smittende entusiasme og en dyp empati. Jeg fikk personlig erfare hennes og Neils godhet og omsorg i en prøvelsens tid. Også da prøvelsene rammet henne hadde hun tid og omsorg for sine venner.

Hun fortjener vår ubetingede takknemlighet og hyllest for hva hun betydde for så mange.

Les flere nekrologer her.

Les mer om

  1. Nekrolog
  2. Minneord