Nekrolog

Nekrolog: Per Müller

Så stilnet den store stemmen som forhenværende operasjef Bjørn Simensen betegnet som en av de flotteste stemmer i norsk opera etter krigen. Per døde 9. august.

Han ruvet ikke i fysisk forstand, men stemmen hadde en kraft og et omfang av sjeldent format.
Per var født i 1932 og vokste opp i Tyskland som sønn av to operastjerner i München og kom til Norge like etter krigen sammen med sin norskfødte mor.
Allerede på 1950-tallet vant Per en amatørkonkurranse og spilte like etter inn sin første grammofonplate som crooner-sanger i datidens stil. Etter hvert gikk Per helt og holdent inn for sangen og koblet ut sitt andre yrke.
Sangkunstneren fikk utvikle seg under fremragende undervisning fra Helge Birkeland, som også førte Per frem til eksamen i form av Aula-debuten i 1975. I mellomtiden var publikum blitt kjent med operasangeren Per Müller i hans første rolle som Kezal i Smetanas Den solgte brud. Pers fjerde og siste operarolle var i Sjostakovitsjs Katarina lsmailova.
Per høstet uten unntak stor suksess. Jeg hadde gleden av å være Pers akkompagnatør gjennom flere tiår og fikk oppleve hvor overbevisende han mestret light music, tyskspråklige Lieder og krevende arier av Verdi og Tsjajkovskij. På den siste av våre ukentlige prøver hjemme hos meg, få måneder før Per ble syk, sang han den gamle grevens virtuose arie fra Eugen Onegin, og vi ble enige om at den skulle høre med som fast del av repertoaret neste gang.
Takk likevel, Per, for nok en musikalsk høytidsstund.

Les hele saken med abonnement