Du legger deg på benken og kjenner kyndige hender trykke og dra på de riktige stedene i ryggen. Vondt-godt.

Små knekkelyder, og plutselig puster du friere. Kiropraktoren legger kneet på hoften din og det kommer et tørt «schmakk».

Etterpå er den lange veien ned til skolissene litt mindre smertefull – og du slipper å bite tennene sammen for å komme deg fra sittende til stående stilling.

Men er bedringen kanskje ren innbilning? Og ville du blitt bra uansett, med litt tålmodighet, og sluppet å punge ut med et par-tre tusen kroner i året?

Fremdeles omstridt

Selv om det er lenge siden kiropraktikk ble stuerent og en del av det etablerte, norske helsevesen, er det fremdeles delte meninger om hvor «alternativt» det er, og hvor mye manipulasjonsgrepene faktisk hjelper, på kort og lang sikt.

Kiropraktorer undersøker og behandler funksjonsforstyrrelser i nerve-, muskel— og skjelettsystemet. Når et ledd i ryggen ikke fungerer som det skal, kaller kiropraktorene det for en leddlåsning. De korrigerer leddet ved manipulasjon – det beskrives som «en kontrollert, presis og krevende manøver» som krever mange år med utdannelse, ferdighetstrening og praksis.

— Nye og gode studier tyder på at effekten av manipulasjon ikke er forskjellig fra placebo, sier Jens Ivar Brox, professor i fysikalsk medisin ved Universitetet i Oslo.

Monica Strømdahl/Aftenposten

— Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at manipulasjonsgrepene virker. Behandling av akutte smerter virker mest sannsynlig ved en placebomekanisme – dersom vi sammenligner med «liksomkiropraktikk», får vi like godt resultat. De fleste blir dessuten mye bedre eller bra av seg selv i løpet av noen dager. Ved kroniske smerter tyder flere gode studier på at trening har bedre effekt, sier han.Brox var med i en arbeidsgruppe som studerte dette da de skrev europeiske retningslinjer for ryggsmerter for noen år siden, og følger med på aktuell forskning på feltet.

Kroppslig erfaring

Jakob Lothe, leder i Norsk Kiropraktorforening, sier det virker søkt og lite sannsynlig at resultatet av behandlingen kun er en placeboeffekt. - Pasienten opplever gjennom kroppslig erfaring at behandlingen virker, sier han. Lothe påpeker at årsakene til ryggsmerter er mange og sammensatte. Hele 90 prosent har såkalte uspesifikke ryggsmerter, som betyr at smerteårsaken ikke kan påvises sikkert medisinsk.

— Siden denne store gruppen er så uensartet, blir dilemmaet for alle som behandler rygg at forskningen foreløpig sier lite om hva som kan hjelpe den enkelte.

Metodene som det er forsket på – inkludert manipulasjon – ser ut til å virke omtrent like godt eller dårlig når vi ser den store gruppen under ett, sier Lothe.

Monica Strømdahl/Aftenposten

— Vår erfaring er at manipulasjon virker bra der det er mekaniske problemer med dårlig bevegelighet i leddene, noe som er et veldig vanlig funn ved ryggsmerter.

På topp i Europa

Fra å være mange legers hatobjekt nr. 1, har kiropraktorene med politikernes hjelp gradvis vunnet plass innenfor det etablerte helsevesen, og er ikke lenger å betrakte som "alternative" i lovens forstand. Det er 25 år siden de fikk offentlig autorisasjon som helsepersonell, og åtte år siden de fikk rett til å sykmelde og henvise pasienter til videre undersøkelser og behandling. Norge ligger på topp i Europa når det gjelder å gi kiropraktikk anerkjennelse og en fremtredende rolle i helsetjenesten. Bare Danmark og Sveits har gitt kiropraktorene en plass i helsetjenesten på tilsvarende nivå.

«Flinke til å påvirke»

— De må ha vært veldig flinke til å påvirke de riktige personene, sier professor Brox på spørsmål om hvorfor kiropraktorene har fått den fremstående posisjonen i norsk helsevesen.

Han er også motstander av det femårige masterstudiet i kiropraktikk som er planlagt integrert med medisinstudiet.

I sommer la Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo frem detaljerte planer for utdannelsen, etter invitasjon fra Kunnskapsdepartementet. Saken ligger til behandling i departementet. Det er ti år siden Stortinget vedtok å etablere en kiropraktorutdannelse i Norge.

Den siste barrièren

— Fravær av en utdannelse i Norge er den siste barrièren for at vi skal bli oppfattet som en seriøs profesjon. Fremdeles er det mange som ser på oss som "fremmede" og alternative utøvere, og vi blir stadig konfrontert med kiropraktikkens historiske forklaringsmodeller, sier Lothe.- Vi har bestått tidens test. Gjennom økt kunnskap og forskning har vi tilpasset og oppdatert våre forklaringsmodeller, fastslår Lothe, - Vi har faktisk gjort mye riktig hele tiden, som i dag støttes av forskningen og kliniske retningslinjer for alle som behandler rygg. Kiropraktorene var først ut med å si at ryggpasienter ikke burde sendes til sengs, men bevege seg, noe det er bred enighet om i dag.

Nye behandlergrupper

Lothe påpeker også at pasienter som går til kiropraktor, får en spesialisert undersøkelse som ofte gjør annen, unødvendig diagnostikk overflødig, og dermed blir billigere for helsevesenet.

Men det er ikke bare kiropraktorer som bruker manipulasjonsgrep. De har fått selskap av osteopater og naprapater, som tilbyr behandling til den samme pasientgruppen. Og folks behov for behandling ser bare ut til å vokse.

Det er 3–400 naprapater og osteopater i sving i tillegg til 650 kiropraktorer. For 25 år siden var det bare 100 kiropraktorer, nesten ingen av de andre behandlerne var på markedet.

Ønsker autorisasjon

Også osteopatene og naprapatene ønsker å bli autorisert i henhold til helsepersonelloven. I Sverige regnes kiropraktikk fremdeles som en alternativ behandlingsform, men der er naprapati godkjent som en del av det offentlige helsetilbudet.Søknadene har vært forelagt Helsedirektoratet for vurdering, men direktoratet har ikke anbefalt at noen av de ni personellgruppene gis autorisasjon i henhold til helsepersonelloven.

Når autorisasjon gis, skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formålet med utdannelsen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig, og hensynet til harmonisering med andre land. Helse— og omsorgsdepartementet regner med å ferdigbehandle søknadene om forholdsvis kort tid.

- Vil gi mer forskning

Lars Engebretsen, professor ved Medisinsk fakultet ved UiO og leder av Ortopedisk avdeling ved Ullevål sykehus, er enig i at det fortsatt er lite av kunnskapsbasert medisin innen kiropraktikk.

— Det publiseres noe, men ikke nok, sier han. Engebretsen støtter likevel etableringen av en utdannelse i Norge, nettopp fordi kiropraktorene forlengst er «tatt inn i varmen» som en del av norsk helsevesen. - Ved å la faget bli en del av Det medisinske fakultet, vil undervisningen bli forskningsbasert og mange nye forskningsprosjekter vil etter hvert bli startet.

— Jeg mener at Norge ikke kan basere seg på kiropraktorutdannelse ved steder som i utgangspunktet ikke er godkjente utdanningsinstitusjoner, sier Engebretsen. - Men dette er mange av mine kolleger uenige i.

Les de øvrige artiklene i Aftenpostens serie om alternativ behandling:

Se Agenda-debatten der overlege Audun Myskja reiser seg og går: