350 kilometer sykkelstier, 40 kilometer grønne sykkelruter, sykkelbroer som binder sammen byen, egne trafikklys for syklister, separate sykkelparkeringer og en kraftig opprustning av bredere sykkelveier er viktige forklaringer på Københavns høye sykkelfrekvens.

Sykkelpatruljen-logo-1sp-58mm.jpg

Lenge konkurrerte København og Amsterdam om å være verdens beste sykkelby, men København har forlengst tatt førsteplassen, ifølge nettstedet Travel and Leisure . Helt fra 1960-tallet har danske politikere satset på en utvikling av infrastrukturen i Kongens by med bygging av veinettet konsekvent i tre nivåer: gangfelt, sykkelfelt og bilfelt. Og den første adskilte sykkelveien ble anlagt allerede i 1912.

Nytt av året er sommerens innvielse av den såkalte Cykelslangen — en ny sykkelbro mellom Dybbølsbro og Bryggebroen sentralt i København. Sykkelbroen svever over vannet like ved Fisketorvet og havnen.

Cykelslangen ved Københavns havn. - Det nye nå er de såkalte supersykkelstiene, som skal få folk til å sykle lengre hver dag, sier borgermester Morten Kabell.
THOMAS PETRI

Se video: Bli med på den 235 meter lange turen på Cykelslangen

Ikke idealisme

Københavnerne sykler ikke primært av idealistiske miljøvernhensyn, men fordi det er den raskeste og enkleste måte å ta seg frem i byen på. Ifølge en brukerundersøkelse bestilt av kommunen, kommer klimahensyn langt ned på listen. De viktigste grunnene til at københavnerne sykler daglig, er:

  • Det er raskest (svarer 55 prosent)
  • Det er mest behagelig (33 prosent)
  • Det er sunt (32 prosent)
  • Det er billig (29 prosent)
- Veldig mange har en daglig pendlerrute på 5-6 kilometer. Nå ønsker vi å få flere til å sykle 10-12 kilometer daglig, sier sykkel- og miljøborgermester Morten Kabell.
THOMAS PETRI

Stolt sykkelborgermesterBorgermester Morten Kabell har ansvar for miljø, teknikk og sykkelpolitikken i København. Han representerer den rødgrønne Enhetslisten, og legger ikke skjul på at han kan vise til gode resultater når det gjelder opptrapping av satsingen på sykkelfremmende tiltak. Det er også vedtatt at 1 prosent av bilparkeringsplassene skal fjernes hvert år og erstattes med sykkelparkeringer. Når vi ankommer Rådhuset, er det da også en enorm sykkelparkering inne i første etasje.

— Det nye nå er de såkalte supersykkelstiene, som skal få folk til å sykle lengre hver dag. Veldig mange har en daglig pendlerrute på 5-6 kilometer. Nå ønsker vi å få flere til å sykle 10-12 kilometer daglig. Det betyr at samarbeidet med kommunene rundt København blir viktigere, og vi er i gang med å prosjektere flere såkalte supersykkelstier som binder sammen et større område av København og tettstedene utenfor byen, sier Kabell, som har gitt fra seg borgermesterbilen til fordel for en el-sykkel som han bruker til og fra møter og til og fra jobb hver dag.

— Vi har også et mål om at København skal bli verdens første C02-nøytrale by i 2025. Det er et ambisiøst mål, men det jobber vi for. Og trafikkforurensningen står for 60 prosent av utslippene i København, derfor er det helt nødvendig å få flere til å sykle og færre til å kjøre bil, sier Kabell.Strategien fremover er:

  • Å bygge flere og bredere sykkelstier som er enda tryggere. Nå er det ofte kø på sykkelveiene.
  • Å binde byen bedre sammen.
  • Omstilling som følge av sterk befolkningsvekst. København antas å få 120.000 flere innbyggere de neste ti årene. Innbyggertallet er i dag 580.000. Sterkere urbanisering fordrer enda bedre sykkelveinett.
  • Sykkelveiene må ta hensyn til at det er sterk vekst i andelen som bruker el-sykler. 30 kilometers fartsgrense for el-sykler.
Maria Niven (26) er en typisk Københavner-syklist. - Jeg sykler fordi det er den raskeste måten å ta seg frem på, sier hun.
THOMAS PETRI

Typiske syklisterOg københavnerne følger oppfordringen fra politikerne om å ta sykkelen fatt. Kvinnene er dog i klart flertall, og det er en utfordring å få eldre innbyggere til å sykle mer. Daglig sykling avtar for mange fra 60-årsalderen.

Maria Niven (26) er en typisk Københavner-syklist. Hun bor på Nørrebro, studerer økonomi ved Københavns Universitet og jobber deltid i Økonomi— og Indenrigsministeriet.

— Jeg sykler hver dag til og fra universitetet, jobben, trening, i byen,og til toget hvisjeg skal lengre vekk. Jeg sykler fordi det er raskt og enkelt. Det er mye hurtigere enn offentlige transport.Jeg synes der er blitt gjort mye for syklistene i København: brede sykkelstier, steder som tidligere tilgodeså bilister er nå endret på, for eksempel er vikeplikten endret, sier Niven. - Sykkel er mitt foretrukne transportmiddel selv når det regner og snør.

Hverdagssykling

Cyklistforbundet er opptatt av at det er mye trengsel og kø på sykkelveiene og at de derfor må bli bredere.

— I dag sykler altfor mange i kø i rushtiden. Bredere supersykkelruter er derfor nødvendig. Dessuten utbygging av flere sykkelbroer over kanalene som binder sammen eksisterende stisystemer, sier Erik Hjulmand, leder for København-avdelingen av Cyklistforbundet.

— Jeg pleier å si at jeg er født på en sykkel. Vår familie var den eneste i gården som ikke hadde bil, sier han.

Erik Hjulmand er leder for Cyklistforbundets København-avdeling. Han mener det trengs bredere sykkelstier.
THOMAS PETRI

Les også: Syklistene klarer ikke styre unna krangling

Thomas Kragh Müller bor i København og sykler ca 14 km hver dag til og fra jobb, samt henter barn på sykkel.
THOMAS PETRI

Forbundet som fremmer sykkelsaken er primært opptatt av det de kaller hverdagssykling.— Vi har fokus på trafikksikkerhet og pendling til og fra jobben og barns mulighet for å sykle til skolen. Vi arbeider både med kampanjer og lobbyisme i forhold til politikerne, og jeg må si at vi opplever at vi bli hørt, sier kommunikasjonssjef Lotte Malene Ruby

— Det skal være trygt å sykle, og det er ikke minst viktig for barn og eldre. Dette oppnås med sykkelstier, sikker utforming av kryss og fornuftige fartsgrenser. Der skal være plass nok på sykkelstiene, og i de største danske byene opplever vi for tiden betydelige kapasitetsproblemer i «myldretiden», sier hun.

— Vi har dessuten særlig fokus på de eldres sykling. Mange slutter å bruke sykkelen i 60-årsalderen, og det er dumt for helsen.

— I et stort nytt samarbeidsprosjekt med «Ældre Sagen» vil vi finne ut av hva som skal til for at eldre skal føle seg trygge på sykkel. Hensynsfull sykling er viktig for alle generasjoner.