— Stakkars skogen nå! sukket en leser etter at Aftenposten nylig brakte innsiktsreportasjen «Alt som kan lages av olje, kan lages av tre».

Utgangspunktet var at bioøkonomi seiler frem som det neste store industrieventyret etter den såkalte petroleumsøkonomien. I en ikke altfor fjern fremtid er naturens lager av olje og gass uttømt. Menneskeheten må finne på noe annet, og det må være miljøvennlig og bærekraftig. Norsk skog er en kjemperessurs.

Vil skogen tåle å være en ressurs?

Skogbruk er en gammel næringsvei i Norge. På 1500- og 1600-tallet var norsk trelasthandel en gyllen inntektskilde for skogeiere, sagbruk og skipsfart. I nyere tid har ikke minst norsk papirproduksjon hatt gode tider. Men det var før bruk av elektroniske tjenester skar som en kniv inn i denne virksomheten.

Nå kan skogen bli gull verd igjen.

I våre dager har skog fått et oppdrag som er livsviktig for alle som bor på denne planeten. Skogen, og ikke bare regnskogen, er nemlig en svært viktig brikke i å motvirke global oppvarming. Den norske skogen frigjør oksygen og binder årlig 25 til 30 millioner tonn CO2 (karbondioksid).

Skog-web-mXBhEhiPpX.jpg

Det tilsvarer mer enn halvparten av de norske utslippene. I tillegg er skog også rekreasjonsområde og ikke minst bolig for en masse truede dyrearter. Det betyr at skogen ikke bare kan sees som produksjonsmasse. Den må også bevares. For å klare alle oppgaver må skogen rett og slett få utfolde seg.

Skogen dekker nesten halve Norge

«Halve» Norge er jo skog! Ja, nesten. Skog, eller mer byråkratisk formulert – trebevokst areal – utgjør 14 millioner hektar, eller ca. 43 prosent av landarealet i Norge. Det er mye skog og mange trær. Og det kan settes størrelser på antall trær også. Dette er hentet fra forslag til nytt skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk:

«I takt med at tilveksten har økt mer enn hugsten, har det siden starten på Landsskogtakseringen på 1920-tallet vært en økning på antall trær med diameter over 30 cm i brysthøyde fra ca. 50 millioner trær til 270 millioner trær i 2010. Det er mer enn femdobling».

I rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» fra 2013 skriver Miljødirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning (DN), Statens landbruksforvaltning (SLF) og Norsk institutt for skog og landskap følgende:

«Etatsgruppen mener at det vil være mulig å finne arealer som er interessante å plante ut fra både klima— og næringshensyn som gjør at tiltaket kan gjennomføres i et omfang på minst 50.000 dekar pr. år over en 20-års periode».

Det blir mye skog.

Skog er rekreasjon for den vanlige nordmann. Samtidig er den hjem for utallige dyr og planter, mange av dem er truede arter.
BERIT KEILEN/NTB SCANPIX

Plant nå, høst om 100 årHvert år plantes millioner av nye trær i Norge. For, det er fristende å si det; skog vokser ikke på trær. Skog må plantes, dyrkes frem, stelles, vedlikeholdes. Skogbruk er ikke bare å felle trær, og det er bokstavelig talt et langvarig prosjekt. Det tar bare noen få minutter å felle en stor gran, rense det for grener og bark og legge det i en stabel tømmerstokker. Men det treet skogeier Hansen planter, kan først høstes av barn eller barnebarn, fra 50 til 120 år senere.

I skogbruket snakker man ikke om antall trær. Man snakker om kubikkmeter virke. Og for å sette tall på årsproduksjonen: Avvirkningen de siste 70–80 årene har ligget på rundt 10 millioner kubikkmeter hvert år. Omtrent halvparten av dette går til sagbruk for produksjon av trelast, blant annet det du bygger huset ditt av. Den andre halvparten går til treforedlingsindustrien, det vil si de som skal oppfylle utsagnet «alt som kan lages av olje, kan lages av tre». Og det er først og fremst denne delen som må økes betydelig dersom bioøkonomien skal bli det økonomiske eventyret man ønsker.

Tømmer, klart for videre produksjon. Norge kan produsere dobbelt så mye på sikt, mener skogeierne.
FRANK MAY/NTB SCANPIX

Mener produksjonen kan doblesSkogsdrift har som nevnt mange formål – fra miljøvern og rekreasjon til ren industri. Så – kan produksjonen økes uten at det går ut over betingelsene for miljøet? Innen miljøbevegelsen er det bekymringer. «Skogbrukets påvirkning av naturen er den største trusselen mot biologisk mangfold i Norge», mener Naturvernforbundet. Mer enn halvparten av artene på rødlisten (1619 arter) har tilhold i skogene. Og mer enn 1000 arter er truet av skogbrukets virksomhet.

Men skogeierne mener det er mulig å ivareta alle hensyn.

— For å utnytte de fantastiske, næringsmessige mulighetene skogen har, og for å utnytte skogens enorme potensial i klimakampen, må skogressursen forvaltes ansvarlig og langsiktig. Gjort riktig kan skogplantingen økes kraftig samtidig som viktige miljø- og friluftsinteresser ivaretas på en god måte, slik miljømyndighetene har dokumentert, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund.

Og til spørsmålet om produksjonen kan vokse:

Skogeierne mener at hugsten på kort sikt kan økes fra dagens nivå på 10 millioner kubikkmeter til 15 millioner kubikkmeter i året og samtidig ivareta miljøutfordringene. Og ikke bare det: På lengre sikt er det potensial for en dobling av hugsten fra dagens nivå, mener skogeierne.

Så – utfordringene, kravene og forventningene til norsk skog er skyhøye.

Stakkars skog.

Les også:

Alt som kan lages av olje, kan lages av tre

Vi kan være 13 milliarder i år 2100

Snart blir strømmåleren smart