Da nyheten om at protestantiske franskmenn hadde etablert en koloni i Nord-Florida nådde Madrid i mars 1565, reagerte spanskekongen Filip II raskt. For østkysten av Florida måtte sikres for Spania, så de kunne beskytte spanske fartøyer — fulle av skatter på vei fra Karibia til hjemlandet - mot sjørøvere. Like viktig var det at Florida ble katolsk, ikke protestantisk.

StAugustine.pdf

Det var derfor ikke overraskende at 11 spanske skip 8. september 1565 ankret opp for å etablere et spansk fotfeste der St. Augustine i dag ligger, tre timers biltur nord for Miami.

Massakrerte franskmennene

Ikke før hadde de 800 nyankomne sjelene vasset i land, før presten Francisco López de Mandoza Grajales holdt den første katolske messen i det som senere skulle bli USAs første kirkesogn. Misjonsstasjonen han grunnla ble den første av mange som etterhvert strakte seg helt til San Diego i California.

Spaniernes leder, kaptein Menéndez de Avilés, marsjerte raskt de fem milene opp til Fort Caroline (dagens Jacksonville) for å konfrontere franskmennene. De hadde imidlertid stukket til sjøs for å angripe spanierne i ryggen. Men en storm ødela franskmennenes flåte. De fleste av de overlevende som nådde land ble massakrert av spanierne. Noen få fikk valget mellom å bli katolikker eller la seg halshugge. Flere valgte det siste.

Indianerhøvdingen Seloy (t.v.) fra Tuomokin-stammen målte over to meter og ruvet over spanierne i 1565. I midten spaniernes leder, kaptein Don Pedro Menéndez de Avilés. Til høyre en av afrikanerne som fikk St. Augustine som sitt hjem. Skikkelsene er utstilt i St. Augustines besøkssenter.
CATO GUHNFELDT

Så dukket indianere av Tuomokin-stammen opp, anført av høvding Seloy. Med en høyde på over to meter må han ha gjort inntrykk på spanierne, som bare målte rundt 1,5–1,6 meter. Med nysgjerrighet betraktet indianerne spaniernes klær, rustninger, hjelmer og musikkinstrumenter. Man utvekslet gaver, delte mat og inngikk etterhvert også giftermål. Spanierne hadde med seg et års lager av proviant, i hovedsak mel, salt, tørket kjøtt og krydder. Indianerne nær kysten levde i hovedsak av fisk og skalldyr.St. Augustine skulle bli første sted på det amerikanske kontinent der spaniere og afrikanere bodde sammen som «amerikanere». Den katolske menigheten fikk raskt en viktig rolle, ikke minst for de mange soldatene som strevde med hjemlengsel, ensomhet og frykt. De fordrev tiden med å gå vakter, røyke, spille spill og tjene som livvakter for prester som ville etablere misjonsstasjoner lenger inn i skogene enn de fleste våget å gå. Soldatene hadde ussel lønn, så mange skaffet seg bijobb i St. Augustine som snekker, smed, fergemann eller bonde.

Beskyttet av ni fort og en festning

De første ni månedene var forholdet til indianerne harmonisk, før stridigheter blusset opp. Spanierne trakk seg tilbake til Davis-øya like ved, før man siden returnerte for å bygge St. Augustine. Innledningsvis satte man opp telt og småhus med rammeverk av tre tettet med siv, foruten å reise det første fortet av tømmerstokker.

Parkvokter Amelia Vela i festningen Castillo de San Marcos i St. Augustine viser frem restene av 18-pundskanonen som eksploderte under britenes beleiring i 1702 og drepte tre menn.
CATO GUHNFELDT

— I alt ni trefort som avløste hverandre skulle bygges i området, alle ble suksessivt ødelagt av enten stormer eller sjørøvere. Omsider falt valget på en mer permanent løsning, en festning av «stein» som fortsatt står, forteller parkvokter Amelia Vela.Hun tjenestegjør i US National Park Service, som i dag ivaretar festningen Castillo de San Marcos som et nasjonalt minnesmerke. Festningen, bygget mellom 1672 og 1695, er det eldste byggverk i dagens St. Augustine. Og blir selvsagt det sentrale midtpunkt under feiringen 8. september, da landgangen for 450 år siden gjenskapes med tidsriktige kostymer og våpen. Det skjer riktignok hvert år, men i år blir arrangementet ekstra stort.

— Festningen ble bygget av «coquina», et porøst steinmateriale skapt av fossile skalldyr og sand. Gjennomtrengt av sjøvann var materialet mykt som ost, men det ble hardt som stein når det tørket opp. I alt 400.000 blokker av coquina gikk med for å bygge festningen, et arbeid først utført av slaver, fanger, sivile og indianere. Etterhvert som flere sivile og indianere døde, måtte også soldatene bistå i byggingen, forteller Vela.

De ni trefortene, deretter festningen, brakte snart sjørøveriene til opphør. En ny oppgave ble å rykke ut for å redde overlevende og last fra de mange skipsforlisene, minst ett i måneden. Så sent som i 1784 noterte en besøkende at det lå ett skipsvrak på stranden for omtrent hvert hundrede skritt.

Beleiret av britene

Kampen om St. Augustine var imidlertid ikke over. Britene forsøkte flere ganger å erobre byen, men lyktes aldri. Men i 1586 brente den britiske admiralen Sir Francis Drake, som ankom med 23 skip og 2300 mann, byen ned til grunnen.

Larry Slight utkledd som spansk soldat fra 1740 i Castillo de San Marcos mønstres av en ung turist, 12 år gamle Nick.
CATO GUHNFELDT

En skjebnetime inntraff i 1702. Britiske krigsskip ankom fra Carolina, brente byen og beleiret festningen.— Alle byens innbyggere, vel 1500 inkludert omvendte indianere, søkt ly på festningens innside, forteller Vela. - Britene dundret løs med sine kanoner, men kanonkulene hadde liten virkning. Festningsmurene av coquina-stein «absorberte» kanonkulene i stedet for å ramle sammen. Om natten snek spanierne seg på utsiden og hakket løs kulene fra festningsmurene før man i neste omgang avfyrte dem tilbake mot britene.

Da forsterkninger og proviant ankom fra Cuba, oppga britene beleiringen etter vel 50 dager. Da hadde spanierne mistet bare fire mann, hvorav tre omkom da en 18-pundskanon eksploderte ved avfyring før den gikk gjennom plattformtaket den sto på.

Florida blir amerikansk

Først i 1763, etter en krig mot franskmenn og indianere, ble Spania tvunget til å overgi fortet til britene. St. Augustines spanske befolkning rømte byen, som ble lagt nesten øde. Britisk kontroll vedvarte i 21 år.

Kanonkulen i ytterveggen på ett av de eldste husene i St. Augustine, et minne om britenes mange angrep.
CATO GUHNFELDT

I 1783 ble fortet på fredelig vis tilbakeført til spansk kontroll. Nå var det britenes tur til å forlate St. Augustine. Tusenvis dro, inkludert de fleste i overklassen, men 300 ble igjen og sverget troskap til Spania og den katolske kirken.Florida forble spansk frem til 1821, da USA overtok hele territoriet. En epoke var over. Fortet i St. Augustine ble omdøpt til Fort Marion og huset siden mange fanger fra indianerkrigene i Midtvesten, holdt her for å tvinges til å inngå traktater eller avstå landområder.

Dagens St. Augustine med sin spanskpregede arkitektur skiller seg vesentlig fra andre amerikanske byer i glass, stål og betong. I ett av byens eldste hus sitter fortsatt en kanonkule fast i ytterveggen. Her er hestedrosjer, USAs eldste skolehus i tre, funn fra arkeologiske utgravninger og sjørøvermuseum – foruten selvsagt den gamle festningen. Gratulerer med dagen!

Interessert i historie? Da kan du glede deg over disse sakene:

Fæle fruer til sjøs

På Colosseums tribuner gjorde romerne det meste

Bli med til vikingenes London