Forvaringsstraff skal sikre samfunnet mot de farligste forbryterne. 221 personer er dømt til tidsubestemt straff siden forvaring ble innført i 2001. Over halvparten er allerede løslatt.

I vinter hevet Stortinget den maksimale minstetiden til 14 år i alvorlige forvaringssaker, men Riksadvokaten mener fremdeles forvaringsdømte slipper billigere unna enn de med vanlig fengselsstraff.

Riksadvokaten mener loven bør endres slik at det stilles strengere krav til de farligste kriminelle før de får slippe ut av fengsel.

I dag kan domstolene bare si nei til prøveløslatelse dersom det er en nærliggende fare for nye alvorlige lovbrudd.

Å vurdere løslatelse er en øvelse i å spå fremtiden. Berit Johnsen, forskningsleder ved Kriminalomsorgens utdanningssenter:

Konsekvens av Betew

Lars Harnes ble torsdag varetektsfengslet i fire nye uker, siktet for drapsforbund. Han slapp ut fra forvaring for to år siden.
NTB Scanpix

Lovendringene som Riksadvokaten foreslår, er en direkte konsekvens av løslatelsen av Nokas-raneren Metkel Betew og andre forvaringsdømte i fjor høst. Betew, som nå er siktet for grov narkotikakriminalitet, ble prøveløslatt av Høyesterett på tross av klare advarsler fra psykiatrisk sakkyndige, Kriminalomsorgen og statsadvokaten.

Også da Bandidos-profilen Lars Harnes ble løslatt fra forvaring for to år siden, var det i strid med påtalemyndighetens anbefaling. Nå er han siktet for drapsforbund.

Det er ikke de eneste sakene der domstolene trosser advarslene. En gjennomgang av alle saker frem til i år viser at domstolene har gått imot påtalemyndighetens og/eller Kriminalomsorgens anbefalinger 44 av 67 ganger.

— Å vurdere løslatelse er en øvelse i å spå fremtiden. De sakene som vi har hatt nå, illustrerer hvor vanskelig det er og hva slags posisjon domstolene har, sier Berit Johnsen, forskningsleder ved KRUS.

Les også Inge D. Hanssens kommentar:

loslattnett-xIQLpasr4H.jpg
Ane Hem (grafikk)

— Hør mer på sakkyndige

Konstituert førstestatsadvokat Reidar Bruusgaard ved Riksadvokatembetet.
Jan T. Espedal

Konstituert førstestatsadvokat Reidar Bruusgaard ved Riksadvokatembetet mener påtalemyndigheten har en stor utfordring med å dokumentere at den forvaringsdømte fortsatt utgjør en fare for samfunnet.— Særlig har dette vært problematisk overfor ressurssterke, tunge kriminelle som tilpasser seg systemet og nekter å samarbeide med anstalten, samtidig som de unngår disiplinærbrudd, sier han.

Bruusgaard var aktor da Høyesterett løslot Betew på tross av fagfolkenes advarsler. Riksadvokatembetet mener domstolene må lytte mer til Kriminalomsorgen og de sakkyndige.

- De har den daglige oppfølgingen av de forvaringsdømte, og bør av samme grunn være svært sentrale når det skal gjøres en kvalifisert vurdering av spørsmålet om hvorvidt det har skjedd en ønsket adferdsendring, sier han.

Hva mener justispolitikerne: Er domstolene naive?

Metkel Betew var en av ranerne som ble dømt til forvaring. Han ble prøveløslatt i fjor, men nå er han siktet for nye forbrytelser.
Politiet

Har du lest denne?

I tillegg til Harnes og Betew er flere forvaringsdømte siktet for å begå ny, alvorlig kriminalitet til tross for at retten har ment at det er liten fare for gjentagelse:

Serievoldtektsmann (47) dømt for ny voldtekt:

Mannen ble i 2002 dømt til 15 års forvaring etter en rekke voldtekter og voldtektsforsøk. I 2011 ble han prøveløslatt av en delt Borgarting lagmannsrett.

47-åringen, som har dyssosial personlighetsforstyrrelse, hadde ifølge den behandlende psykologen en positiv utvikling og en moderat gjentagelsesfare.

I oktober 2013 ble han pågrepet for forsøk på en overfallsvoldtekt i Asker. Han ble for dette dømt til fem års forvaring i desember 2014.

Dobbeltdrapsmann (46) siktet for drapstrusler:

Mannen som i et anfall av personlig frustrasjon drepte to tilfeldige pensjonister på Dyrøy i Troms i 1996, ble dømt til 18 års forvaring i 2004. Under soning ble han dømt for vold mot en fengselsbetjent.

Både politiet og kriminalomsorgen ba om to nye år i forvaring i 2014. Retten mente imidlertid han hadde en positiv utvikling de siste årene, og at det ikke var noen nærliggende fare for gjentagelse.

I mars 2015, etter knappe fire måneder i frihet, ble han igjen fengslet, siktet for drapstrusler på SMS mot en kvinnelig bekjent. Han hevder selv dette er «tullemeldinger». Det er ikke tatt ut tiltale i saken.

Brannstifter (49) siktet for dobbeltdrap:

Mannen, som er diagnostisert med personlighetsforstyrrelse og har hatt store rusproblemer, ble dømt til fire års forvaring i 2005 etter to tilfeller av ildspåsettelse med stor fare for andres liv. På 90-tallet ble han også dømt for tre tilfeller av uprovosert knivstikking «nært opp mot drapsforsøk», ifølge dommen. I 2008 slapp han ut på prøve, fordi retten mente det ikke var en nærliggende fare for gjentakelse.

I oktober 2014 ble mannen pågrepet, siktet for drap. Senere ble siktelsen utvidet til å gjelde ytterligere et drap. Liket etter det siste offeret er ikke funnet. Begge ofrene er bosatt i kommunale boliger på Kvalsøysletta i Troms. Det er ikke tatt ut tiltale i saken.

Giftdrapsdømt (65) gjeninnsatt:

Flere andre prøveløslatte er også blitt fengslet igjen etter kort tid, for å ha brutt forutsetningene for løslatelsen. Blant disse er både giftdrapsdømte Terje Wiik (65) og en mann (54) som er domfelt 13 ganger, blant annet for å ha drept en angivelig tyster ved å sette en overdose heroin.

Sistnevnte testet positivt på en rekke narkotiske stoffer og ble gjeninnsatt. Wiik, som forøvrig ble prøveløslatt til tross for at han rømte én gang under soningen, unnlot å møte opp på ukentlige møter, og ble også gjeninnsatt.

En tidligere undersøkelse viste at totalt 22 forvaringsdømte hadde fått en ny, rettskraftig dom innen utgangen av 2012. På det tidspunktet var drøyt hundre personer løslatt fra forvaring.


Statistikken bekymrer Justisdepartementet

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) sier det er bekymringsfullt at det kommer nye eksempler på at forvaringsdømte siktes for ny kriminalitet.

Han liker heller ikke statistikken som viser at domstolene er uenige med påtalemyndigheten og sakkyndige i såpass mange saker.

— Vi er ikke nødvendigvis bekymret over domstolenes vurderinger, men det bør ikke være slik at det er ulike oppfatninger blant domstolene, påtalemyndigheten og de sakkyndige gang etter gang. Vi prøver å finne ut av hva vi kan gjøre for å minske disse uenighetene.

Statssekretæren opplyser at Justisdepartementet jobber med forvaring langs to ulike spor:

  • Brevet og forslagene fra Riksadvokaten vurderes av departementets fagfolk. De skal snart gi sin anbefaling om hvordan lovene eventuelt bør justeres.
  • I tillegg vurderes det om forvaringsdømte bør få en mildere overgang tilbake til samfunnet.
  • Vi jobber med Kriminalomsorgen for å få til en mer gradvis overgang fra forvaringsanstalt til løslatelse. Det innebærer at vi vurderer muligheten for at forvaringsdømte kan sone siste del av straffen i en åpnere anstalt med forsterket sikkerhet før de blir løslatt, sier Brein-Karlsen.

Det var i forbindelse med lovendringen om forhøyet minstetid i januar at Stortinget ba departementet vurdere dette. Det krever i så fall en endring i forskriftene.

— Arbeidet er godt i gang, men det er vanskelig å si når vi er ferdig.

forvnett-XpUTqoAa9J.jpg
Ane Hem (grafikk)
  • I varetekt, avgått med døden mm.