Norge

Ny kommisjon skal sikre dommernes uavhengighet

Skal det tas lyd- og billedopptak i domstolene? Hvordan skal domstolene organiseres? En ny kommisjon skal sikre Norge uavhengige og moderne domstoler.

Regjeringen oppnevnte fredag en Domstolkommisjon som skal utrede dommernes uavhengighet og domstolenes arbeidsforhold i årene fremover. Trond Solberg

  • Håkon Letvik

Justisminister Per-Willy Amundsen ser med bekymring på utviklingen i en del andre land, hvor ny lovgivning skal sikre regjeringen kontroll over domstolene.

EU har reagert overfor Polen, som nylig vedtok lover som gir justisministeren fullmakt til å utnevne dommere. EU og andre europeiske land ser dette som er brudd på maktfordelingsprinsippet og uavhengigheten mellom den lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt.

– Domstolene har høy tillit og fungerer godt, men det er viktig å vurdere endringer, sier justis- og beredskapsminister Amundsen.

– Vi har kanskje tatt domstolenes uavhengighet for gitt. Men det som skjer i en del andre land, gir grunn til bekymring, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen. Berit Roald / NTB scanpix

Lyd- og billedopptak i domstolene?

– Det er helt fundamentalt for en rettsstat å ha uavhengige domstoler. Vi har kanskje tatt det for gitt. Det som skjer i noen andre land gjør at vi må være veldig tydelige på domstolenes uavhengighet. De færreste reflekterer over hvor viktig et velfungerende rettssystem er også som grunnlag for en effektiv økonomi, sier Amundsen.

Moderne digitale hjelpemidler, og lyd-, og video-opptak av rettsforhandlinger, vil gjøre rettsvesenet mer effektivt, mener justisministeren. Det vil også styrke rettssikkerheten og skåne ofre for kriminalitet for nye belastninger ved at de kan slippe å vitne flere ganger i retten.

Nye og moderne arbeidsformer er noe som skal vurderes av Domstolkommisjonen.

– Både Domstoladministrasjonen og Dommerforeningen har uttrykt bekymring over knappe budsjetter og lengre saksbehandlingstid. Er det noe kommisjonen også vil se på?

– Det er viktig med en trygg og god finansiering. De økonomiske rammene ligger innenfor de ordinære budsjettprosesser og statsbudsjettet. Men jeg registrerer de signalene som er kommet, sier Amundsen.

Kommisjonen får 15 medlemmer og skal ledes av sorenskriver Yngve Svendsen i Kristiansand tingrett. Utvalget får tre dommere som medlemmer, og også direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen blir medlem.

Carl I. Hagen blir medlem i Domstolkommisjonen, som ble oppnevnt fredag. Hagen kjenner rettsvesenet fra mange sider. Her i Oslo tingrett ble han i 2004 frifunnet for ærekrenkelser etter å ha kalt mulla Krekar for «terrorist» i et TV-program. Tor Richardsen / Scanpix

– Viktig at den lille mann og kvinne får sin rett

Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen er kommisjonens mest kjente medlem.

– I mange land gjør domstolene det som regjeringen eller diktatoren gir ordre om. Utviklingen i noen europeiske land er også svært uheldig. Derfor er fokuset på domstolenes uavhengighet veldig viktig. Og det er viktig at den lille mann eller kvinne får sin rett. I dag er det mange som av økonomiske grunner må gi opp, særlig i tvist med stat eller kommune, som ikke behøver å tenke på kostnadene ved en rettsprosess, sier Hagen.

Han mener at domstolene som den tredje statsmakt, er av helt avgjørende betydning for innbyggernes rettssikkerhet.

  • Journalist Jakub Dymek: Polske myndigheter prøvde å endre rettsvesenet mens folk var på ferie. De tok feil da de trodde ingen ville reagere.

Hagen er også opptatt av domstolenes økonomi, slik at ikke knappe budsjetter fører til lang saksbehandlingstid og dårligere rettssikkerhet.

– Domstolene er som den tredje statsmakt, av helt avgjørende betydning for den lille mann og kvinne, sier Carl I. Hagen. Han blir medlem i Domstolkommisjonen som oppnevnes fredag. Sean Meling Murray

Han har selv solid erfaring med rettsvesenet. Den frittalende politikeren har vært saksøkt for injurier flere ganger, blant annet av mulla Krekar. Hagens siste møte med rettsvesenet var i Høyesterett, hvor han tapte kampen for å få beholde tidligere vedtatt nivå på stortingspensjonen.

Men Hagen har også i åtte år vært medlem i Domstoladministrasjonens styre, og har dermed studert rettsvesenet fra innsiden.


Skal vurdere struktur og oppgaver

Norge har i dag 63 tingretter og 34 jordskifteretter, i tillegg til seks lagmannsretter og Høyesterett.

Domstolskommisjonen skal blant annet utrede:

  • organiseringen av domstolene, ny domstolstruktur
  • domstolenes oppgaver, effektivitet, kvalitet og tilgjengelighet
  • dommeres og domstolers uavhengighet, forholdet mellom statsmaktene: regjering, storting, domstoler

Dommerforeningen har bedt om kommisjon siden 2010

Dommerforeningen har siden 2010 arbeidet for å få nedsatt en ny domstolskommisjon.

– Det er viktig å sikre at dommere og domstoler er uavhengige av regjering og storting. Det som nylig har skjedd i Polen, gjør denne problemstillingen enda mer aktuell, sier Ingjerd Thue, leder av Dommerforeningen.

Hun sier at prosessen ved utnevnelse av dommere, fastsettelse av lønn for dommere og domstolenes budsjettsituasjon er viktige elementer som også må vurderes av den nye kommisjonen.

– Knappe bevilgninger og nedbemanning har ført til lengre saksbehandlingstid, noe som kan true rettssikkerheten, sier Thue.

Advokatforeningen: To viktige spørsmål

Advokatforeningen er også positiv til at det nå blir en ny, stor gjennomgåelse av rettsvesenet.

– Det er særlig to spørsmål som er sentrale, domstolenes uavhengighet og domstolsstrukturen. Dette er viktige spørsmål for en rettsstat, og det er grunn til å ta opp dette til vurdering med jevne mellomrom. Ikke minst med tanke på utviklingen i noen land i Europa, særlig Ungarn og Polen, som er svært negativ. Også dette gir grunn til å vurdere vårt eget system og se om det kan gjøres bedre, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

Siste reform skjedde i 1999

Den siste store gjennomgåelsen av rettsvesenet skjedde da en tidligere domstolskommisjon la frem sin innstilling Domstolene i samfunnet i 1999. Flere domstoler ble slått sammen og opprettelsen av Domstoladministrasjonen skulle gi domstolene større uavhengighet i forhold til Justisdepartementet.

Den såkalte toinstans-reformen i 1995 førte også til store endringer for domstolene, ved at alle straffesaker først skulle behandles i tingrettene før eventuell anke til lagmannsrettene. Tidligere ble de alvorligste straffesakene behandlet av lagmannsrett med jury, slik at skyldspørsmålet dermed bare ble prøvd én gang.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Rettsstaten
  2. Per-Willy Amundsen
  3. Carl I. Hagen

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Tullet han bare da han var justisminister?

  2. KRONIKK

    Hvordan ville vi organisert domstolene våre om vi startet med blanke ark i dag?

  3. KRONIKK

    Domstolene skal ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep

  4. NORGE

    Over 1100 rettssaker utsatt med korona-epidemien

  5. KOMMENTAR

    Harald Stanghelle: Trusler mot dommere er en livsfarlig trend

  6. DEBATT

    Større tingretter gir bedre tingretter