Nasjonal snegledugnad

Mordersneglen går utrygge tider i møte.

Iberiasneglen spiser alt den kommer over. Frustrerte hageeiere har gitt sneglen kallenavnet mordersneglen fordi den går over til kannibalisme når alt det grønne er fortært.

Nå starter en storoffensiv mot iberiaskogsneglen, også kalt mordersneglen. Landbruks— og matdepartementet har bevilget tre millioner kroner til en nasjonal handlingsplan for bekjempelse av sneglen.

Torsdag åpner landbruksminister Terje Riis-Johansen den første nasjonale konferansen om iberiskogsnegelen. Samtidig lanseres snegleportalen www.snegler.info Mattilsynet, Hageselskapet, Norsk Gartnerforbund og Bioforsk Plantehelse har gått sammen for å finne tiltak som kan redusere snegleplagen.

- Nå skal intet være uprøvd. Og som en del av handlingsplanen vil vi også prøve ut både biologiske og kjemiske midler, i tillegg til mange andre tiltak vi håper vi hjelpe, sier forskningssjef Trond Hofsvang i Bioforsk Plantehelse til Dagens Næringsliv.

Minst mulig fuktighet

Det finnes en rekke råd for bekjempelse av sneglene som overvintrer som små nyklekte snegler. Noen strør lesket kalk, saltstein benyttes, eller man kan strø aske i bedene. Noen sverger til salt for å lokke dem frem, mens andre graver skåler med øl nesten helt ned i bakken, og lar sneglene drukne i alkoholen.

I Sverige bruker man knust kastanje mot sneglene, mens man i Finland bruker bjørketjære. Koffein, som finnes i både te og kaffe, skal også ha et stort potensial ved bekjempelse av sneglen.

Ifølge Hofsvang er det best å håndplukke sneglene, men det hjelper lite hvis vekstforholdene i naboens hage er gode, eller det er en ubebodd tomt rett i nærheten. Et av rådene i den nye portalen som åpner i morgen, er at naboer går sammen og sørger for at sneglene ikke får gunstige vekstvilkår i nærområdet.

- Komposthauger er noe av det verste; her overvintrer sneglen og her yngler de i stor fart, sier Hofsvang til avisen, og legger til at det er viktig å få mindre fuktighet i plenen, rundt busker og i blomsterbedene. Et annet råd er å legge ut takstein eller plater som sneglene samles under i løpet av natten, og så samle dem inn om morgen.

Sprer seg med rekordfart

Den grådige - og nesten altetende - iberiaskogsneglen dukket for første gang opp i Norge i 1988, og har siden spredd seg med rekordfart. Nå finnes den langs kysten fra svenskegrensen i sør, rundt Oslofjorden og videre nordover til Trøndelag. Lenger nord er det kun gjort sporadiske funn nord til Bodø.

Iberiaskogsneglen forventes å spre seg videre nordover på Østlandet.

Sneglen spiser hagene så å si tomme for grønt, og fortvilte hageeiere har gitt sneglen kallenavnet mordersneglen fordi den går over til kannibalisme når alt det grønne er fortært.

Arion lusitanicus som er sneglens vitenskapelige navn, stammer fra den iberiske halvøy – Spania og Portugal. Mennesker står for den raske spredningen gjennom planter og jord, men sneglen, som vanligvis er sjokoladebrun eller skittenbrun, formerer seg lynraskt.