Norge

Raserer usikrede kulturminner

Hvert år blir flere tusen norske kulturminner borte for all fremtid. Stadig nye utbygginger gjør at antall ødeleggelser øker betydelig.

En gravhaug i Sandnes er blitt grillplass med sitteplass ogblomsterbed.
  • Forf>
  • <forf>josefin Engström <

Norske fornminner får gjennomgå. Gravhauger, boplasser og helleristninger rundt om i landet blir stadig oftere offer for økende veibygging, jordbruksarbeid og private utbygginger. Aldri før har så mange overtredelser på kulturminneloven vært under etterforskning samtidig. Tap av kulturminner omfatter ikke bare ulovlig ødeleggelse. Mange fornminner blir også ødelagt av naturlige årsaker, eller frigitt ved dispensasjon. — Bare på Østlandet og Sørlandet har vi åtte saker under politietterforskning og syv saker under forberedelse. Det er trist at folk har så lite respekt for våre uerstattelige kulturskatter, sier Perry Rolfsen, førstekonservator ved fornminneseksjonen ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Uerstattelig.

Fylkeskommunene vurderer flere tilfeller av kulturminnekriminalitet hvert år. De siste årene har ødeleggelsene økt, og man regner med at 2 prosent av kulturminnene blir tilintetgjort hvert år. Når fagfolket kommer på banen, er skaden som regel skjedd.- Vi kan muligens redde stumpene, men vi kan aldri erstatte skadene. Bøtene er etter min mening altfor lave, og fengselsstraff utgis nesten aldri, sier Rolfsen. Kontroller som Riksantikvaren har utført i 2005 og 2007 viser at automatisk fredede kulturminner er svært utsatt. De mener at både private og offentlige aktører i en byggeprosess bevisst eller ubevisst overser kulturminner som er lokalisert i grunnen fordi de kommer i konflikt med deres byggeplaner. Mandag fortalte Aftenposten om Sandefjord kommune, som har gitt en grunneier lov til å bygge en lagringsplass for ved på åtte graver fra jernalderen. Kommunen fikk 150 000 kroner i bot og må betale 530 000 kroner i erstatning til Kulturhistorisk museum.

Spekulerer i bøter.

— Noen tar sjansen, andre later som om de ikke vet. Vi vet også at det spekuleres i botens størrelse som en del av en tomtekostnad. Derfor er det viktig med en viss størrelse på boten, sier generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Elisabeth Seip.Riksantikvaren jobber med å etterleve Regjeringens mål om å minimalisere det årlige tapet av verneverdige kulturminner innen år 2020. Det skal deretter ikke overstige 0,5 prosent årlig. - Mye av tapet skyldes nok manglende kunnskap eller misforståelser. Men det er også saker hvor både grunneiere og kommuner er dømt for å bevisst ha handlet galt, eller ikke fulgt opp de prosedyrer som skal følges, sier fungerende riksantikvar Sjur Helseth.

- Stort ansvar og mye ekstraarbeid

Marit Kaupang Aspaas fant Norges første by i potetåkeren sin på Kaupang gård i Vestfold. Det har bare skapt bry for henne. Hun kan ikke bruke jorden lenger. I 2005 ble nye fornminner fredet på tomten hennes. Dette har hun ikke fått et eneste papir på. - Vi er straffansvarlige uten å få vite at det er foretatt freding av eiendommen vår. Vernemyndighetene legger hele ansvaret over på oss og sier at vernet er dokumentert i Askeladden, sier Aspaas.Askeladden er en omfattende database som inneholder opplysninger om objekter som er fredet etter Kulturminneloven. Databasen er i dag tilgjengelig som et verktøy for kulturminneforvaltningen og offentlige myndigheter, men ikke for allmennheten.- Vi er ikke imot vern, men vernemyndighetene setter oss i en vanskelig situasjon. Kulturminneloven og økonomiske kartverk er ikke vanlig sengelektyre for vanlig folk, og Askeladden er fortsatt en eventyrfigur i norsk landbruk, sier Aspaas. Hun etterlyser bedre informasjon til grunneiere med fredede fornminner, og et bedre samarbeid med vernemyndighetene.

— Det er ingen spøk å ha kulturminner på eiendommen sin. Det er et stort ansvar og mye ekstraarbeid, sier hun.

En gravhaug i Sarpsborg blir brukt som lagringsplass og søppelplassfor jordbruksavfall.
Marit Kaupang Aspaas etterlyser bedre informasjon om verningav kulturminner.