Snart skal det avgjøres om fraværsgrensen skal gjelde fra skolestart. Men bør den gjenoppstå i sin opprinnelige form?

Fraværsgrensen er en suksess ut fra målet, sier forsker. Men advarer mot at det blir en sovepute for politikerne.

Denne artikkelen ble publisert 12. august. Fredag 13. august bestemte regjeringen at unntaket fra fraværsreglene gjelder ut september.

Neste uke begynner elever over hele landet på skolen igjen.

Men om fraværsgrensen for elever på videregående skole skal gjelde fra skolestart, er ikke besluttet ennå.

Avgjørelsen vil imidlertid komme «snart». Det opplyser Kunnskapsdepartementet til Aftenposten.

Satt på vent

I fjor ble det innført midlertidig unntak fra fraværsreglene.

Dermed kunne elever med mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, fortsatt få vurdert sin innsats.

Press på helsevesenet, mange elever i karantene og stengte skoler gjorde det vanskelig å opprettholde reglene.

Jon Rogstad, forsker ved Oslo Met, mener pandemien aktualiserer diskusjonen om fraværsgrensen igjen.

– Pandemien har gitt oss et naturlig eksperiment, der fraværsgrensen ble satt på vent. Erfaringene kan bli viktige med tanke på en kommende diskusjon om hvordan den bør videreføres, sier han.

Bra for de fleste

Torsdag gir Rogstad og et knippe andre forskere ut boken Fraværsgrensen i videregående skole. Perspektiver, konsekvenser og erfaringer.

Boken bygger på en studie hvor forskerne har fulgt fraværsgrensen over tre skoleår. Forskningen ble gjort mens forfatterne var ansatt på Fafo og SSB.

– Hovedkonklusjonen er at fraværsgrensen er en suksess, dersom man måler den opp mot hva som var intensjonen bak, sier Rogstad.

Elevenes fysiske nærvær på skolen øker. Det gjør prestasjonene også, dersom man ser på karakterer.

– Men det betyr ikke at fraværsgrensen nødvendigvis bør gjenoppstå slik den var før pandemien, sier forskeren.

Han tror gjeninnføringen av fraværsgrensen og det kommende stortingsvalget vil aktualisere debatten igjen.

– Det er fordi den ikke handler om fraværsgrensen er vellykket eller ikke. Det er viktigere å diskutere hvilket nivå den bør ligge på og hvordan man konkret skal bøte på de uheldige konsekvensene av den.

... men har noen uheldige konsekvenser

For regelen har ikke bare positive virkninger.

Rogstad og hans medforfattere peker blant annet på at:

• Den er problematisk for elevenes opplevelse av tillit og å bli sett på som voksenpersoner.
• Rektorer og lærere bruker mye tid på å føre fravær og sende ut varsler til elevene.
• Det er også avgjørende forskjeller mellom lærere og skoler når det gjelder hvor rigid fraværsgrensen praktiseres. Det er et brudd med idealer om enhetsskolen.
• Fraværsgrensen brukes som et klippekort, som innebærer at grensen på 10 prosent oppleves som en rettighet om å være borte uten dokumentasjon.
• Fastleger blir oppsøkt av friske elever som opptar tid.
• Elever blir stresset av bestemmelsen og bruker mye tid og penger på å fremskaffe dokumentasjon på fravær.

Sist, men ikke minst, ser det ikke ut til at fraværsgrensen virker inn på andelen elever som får «ikke vurdert» (IV) i ulike fag.

Men elever som får IV i ett fag, har økt sannsynlighet for å få det i flere. For dem blir det derfor lenger frem for å fullføre og bestå videregående skole.

Forskerne konkluderer derfor med at fraværsgrensen ikke er et godt virkemiddel for de elevene som fra før av sliter med å fullføre og bestå videregående skole.

– Så det er også en slags push-faktor, som faktisk kan skyve noen ut?

– Ja, absolutt. Det er en fare for at den blir det for de svakeste. Dersom elevene ikke lykkes i høstsemesteret, er det ikke noen grunn for dem til å fortsette videre. De får jo uansett ikke karakter, sier Rogstad.

– Må ikke bli en sovepute

Ifølge forskeren har andelen elever som dropper ut av videregående skole vært påfallende stabil siden 1994.

– Mange sliter med de sosiale sidene av skolen, som for eksempel mobbing og utenforskap. Samtidig vet vi at et inkluderende læringsmiljø viktig for å skape et lærende læringsmiljø. Og det kommer før, ikke etter. En elev som gruer seg til friminuttet, lærer ikke så mye av det som skjer i timen, sier Rogstad.

Derfor mener han det er helt nødvendig å ha to tanker i hodet når fraværsgrensen skal diskuteres.

– Hovedbildet er at fraværsgrensen er bra for de fleste. Men fraværsgrensens suksess må ikke bli en sovepute for politikerne.

Rogstad mener det er viktig at det kommer konkrete tiltak for de elevene som faller utenfor.

– Vi har sett at det finnes mange gode lokale initiativ, men det er foreløpig ikke prioritert i noen nasjonal satsing. Derfor bør politikerne nå komme på banen med konkrete initiativ som kan hjelpe denne gruppen, sier han.