Norge

Brende om Norges Afghanistan-innsats: Ambisjonene var for høye

– Ambisjonene var for høye, men det var uansett riktig av Norge å gå inn i Afghanistan, mener utenriksminister Børge Brende (H). SV og Sp syns ikke regjeringen tar kritikken tilstrekkelig alvorlig.

Desember 2016. Nok en bombe går av i Afghanistans hovedstad Kabul.
  • NTB

Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) redegjorde for Norges engasjement i Afghanistan i Stortinget tirsdag. Mens dette skjedde gikk det av en bilbombe som tok mange liv i Afghanistans hovedstad Kabul - et tydelig tegn på en at sikkerhetssitasjonen i landet fremdeles er svært krevende.

Et regjeringsoppnevnt utvalg slo i fjor fast at Norge var ett av flere land som bare delvis nådde målet om å forhindre at Afghanistan ble et arnested for internasjonal terror. Og at man ikke lykkes i å bygge en stabil, demokratisk stat.

  • Militante islamistgrupper har fortsatt fotfeste i deler av Afghanistan. Dette var ett av budskapene i Afghanistan-rapporten som kom i juni 2016. Et annet var:

Taliban står i dag sterkere enn noen gang.

Utenriksminister Børge Brende (H) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) redegjør for Stortinget om situasjonen i Afghanistan, om oppfølgingen av Afghanistanutvalgets rapport og det videre norske engasjementet i Afghanistan. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Brende sa tirsdag at han er enig i dette budskapet, men men legger vekt på alliansen med USA som avgjørende for det norske bidraget.

– Det er lett å glemme hvilke sjokkbølger angrepet på USA 11. september 2001 sendte gjennom verden. Norge hadde både en formell forpliktelse i henhold til NATO-pakten og en moralsk forpliktelse til å stå ved USAs side etter terrorangrepene på USA i 2001, sier han.

Brende etterlyser åpenhet om hvor vanskelig oppdraget var

Brende mener imidlertid man kunne vært mer åpen om hvor vanskelig det er å bygge opp Afghanistan, samtidig som han i redegjørelsen pekte på en rekke forbedringer i landet: som antall jenter som får gå på skole og bedre helsestell.

Utvalget konkluderer med at Norge i stor grad oppnådde målet om å være en god alliert. Rapporten og regjeringens redegjørelse skal nå behandles i Stortinget.

Venstres Grande: Mål om demokrati ikke nok til å gå inn

– Det er bra at man innrømmer at grunnen til at vi gikk inn i Afghanistan, er at vi er medlemmer av NATO, sier Venstre-leder Trine Skei Grande, som mener dette har vært borte fra argumentasjonen. Det er bedre å være åpen om årsaken for oppdraget både for det norske folk og for dem som sendes ut, mener hun.

Målene som handler om å bygge stabilitet, demokrati og respekt for menneskerettigheter er mer å anse som et ideal, mener hun, og er ikke egnet som begrunnelse i seg selv til å gå inn.

  • Det var tidligere utenriks- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal som ledet arbeidet med Afghanistan-rapporten.

I en kronikk i Aftenposten forsøkte han å gi svar på hvorfor det gikk så galt.

– På overflaten

– Jeg syns redegjørelsen i altfor stor grad gikk rundt de grunnleggende spørsmålene og beveget seg på overflaten, sier SVs Bård Vegar Solhjell til NTB-

Han mener spørsmål som hvorfor det tok så lang tid å få i gang en fredsprosess og spørsmålet om det var mulig å stabilisere Afghanistan ikke ble berørt.

Heller ikke Senterpartiet er fornøyd.

– Det var mye forsvar av det en har gjort og litt vel lite læring, mener Liv Signe Navarsete, som viser til mangelen på en klar exitstrategi og en plan for å bygge samfunnet i ettertid før man gikk inn.

Navarsete ønsker at Stortinget involveres bedre før det tas en beslutning om militært engasjement.

– Det som skjer i praksis er at de to store partiene Høyre og Arbeiderpartiet er blitt enige på kammerset. Så kommer en til den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen. Det er egentlig bare et spill for galleriet, mener hun.

Forsvarminister Søreide slo tilbake

Det er forsvarsminister Ine Eriksen Søreide uenig i.

– Vi har et organ der regjeringen kommer til Stortinget, den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, og vi har rikelig anledning til debatt i åpen sal om dette, mener hun.

Hun mener det allerede er mye åpenhet om slike spørsmål, og viser til at regjeringen offentliggjorde hele den folkerettslige vurderingen da Norge ble med i kampen mot IS.

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, som selv satt med ansvar for Afghanistan da han var utenriksminister, mener en viktig erfaring er forståelsen av at det ikke finnes militære løsninger på slike konflikter og at politiske løsninger er komplekse.

– Det blir ikke lettere når det er så stort militært engasjement hvor mange stater er tungt inne, sier han.

Fredag 6. januar, samme dag som forsvarsminister Ine Eriksen Søreide konstaterte at det ikke blir noen dekorasjoner hadde prosjektets leder, Kjetil Erling Henriksen, og prosjektkollega Sindre Weber en kronikk på trykk på nrk.no.

I kronikken, som altså var forberedt i god tid og planlagt publisert, skriver de to at «Det vil være etisk tvilsomt å dele ut flere militære dekorasjoner for innsatsen under den andre verdenskrig.»

I praksis sier de to at de samme argumentene som ble brukt etter krigen, som at Milorg selv vedtok at ingen skulle dekoreres, og at manglende dokumentasjon, solidaritet og hensynet til likebehandling hindret dekorasjoner, er like sterke argumenter i dag.

«Ytterligere dekorering for innsats under andre verdenskrig vil derfor bli tilfeldig og skape urett,» hevder de to.

De hevder også at det ikke har vært noen forskjellsbehandling mellom sør og nord etter 2. verdenskrig, når det gjelder utmerkelser:

Her er det som i praksis er historikernes forsvarstale.

Over 7000 nordmenn har deltatt i krigen i Afghanistan. 10 mistet livet. Her er Aftenpostens egen historie om Norges deltakelse i den lengste krigen i Nato-landenes historie.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Krig
  3. Forsvaret
  4. Børge Brende
  5. Regjeringen
  6. Nato
  7. Taliban