Norge

Forsvarssjefen om Regjeringens langtidsplan: Bra, men de tar større risiko enn jeg ønsket

Den økte kampkraften kan utebli. Det er risikoen Norge tar om Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret går gjennom, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Admiral og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Olav Olsen

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Om drøyt to uker avgjøres Forsvarets fremtid. Da skal Stortinget vedta hvilke baser og avdelinger som skal beholdes eller avvikles. Hvilke våpensystemer det skal satses på. Hvor mye penger Forsvaret skal få.

Behandlingen på Stortinget er basert på Regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, som igjen tar utgangspunkt i forsvarssjefens fagmilitære råd fra høsten 2015.

Aftenposten har intervjuet Robert Mood og Ine Eriksen Søreide om fremtidens forsvar. Nå lar for første gang forsvarssjefen (t.v.) seg dybdeintervjue om hva han synes om Regjeringens plan. Foto: Aftenposten/Scanpix

- Klarer vi ikke egen innsparing, så..

– Regjeringen tar en større risiko enn jeg ønsket å gjøre. Kravet til effektivisering og innsparing i Forsvaret er så ambisiøst at om vi ikke klarer det, så får vi ikke til den styrkingen av Forsvaret jeg mener er nødvendig, sier admiral Haakon Bruun-Hanssen.

Han er alt i alt fornøyd med Regjeringens plan, men reagerer på forslaget om å ta hæren og Heimevernet (HV) ut av langtidsplanen og utrede det som kalles landmakten før de legges inn i planen igjen. Utredningen er varslet i 2017.

– At dette tar ett til to år er ingen krise. Men utsetter vi moderniseringen av landmakten for lenge, blir materiell som stridsvogner og artilleri så gammelt at det ikke lenger er relevant, sier forsvarssjefen.

Svarer på etterretningssjefens kritikk

Mange, som hærsjef Odin Johannessen og tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen, har reagert kraftig på at hær og heimevern skal utredes enda en gang. Ikke minst siden Haakon Bruun-Hanssens fagmilitære råd fra 2015, som var utgangspunktet for Regjeringens langtidsplan, nettopp innebar en vurdering av hele Forsvaret.

– Jo, min anbefaling var helhetlig, bekrefter Bruun-Hanssen.

– Kan det oppfattes som kritikk av din anbefaling fra høsten 2015 at hær og heimevern må gjennom en ny vurdering?

– Jeg vil ikke nødvendigvis si at det er en kritikk. Men Regjeringen står helt fritt til å bruke min anbefaling, eller å be meg se på flere alternativer.

– Grandhagen mener det påståtte behovet for å utrede landmakten en gang til er uforståelig?

– Nå er det faktisk meg som har oppgaven med å være rådgiver for Regjeringen. Hvis den ønsker nye råd så skal den få det, så får andre mene det de vil, sier forsvarssjefen.

Admiral Haakon Bruun-Hanssen tester infanteriferdighetene under en øvelse. Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvarets mediesenter

Baser forsvinner - lover at soldatene skal fortsette å øve

Regjeringens forslag innebærer at avdelinger som Kystjegerkommandoen avvikles, sammen med baser som Andøya, og HV-basen ved Åndalsnes, Norges siste militære base langs kysten mellom Trondheim og Bergen.

– Tidligere hærsjef Robert Mood er en av flere som mener det blir helt feil å la hele landsdeler være uten militære stasjoner?

– Det er fortsatt et betydelig nærvær av HV i Norge. Men vi vektlegger nå langtrekkende våpen som skal kompensere for at vi reduserer antall soldater. Heller ikke NATO kan være til stede i hele NATOs geografi.

– Det er baser vi legger ned, ledelse inkludert. Soldatene, for eksempel på Møre, skal fortsatt øve i terrenget her, sier Bruun-Hanssen.

Bekymret for fall i forsvarsevnen

Aftenposten har skrevet at mange av Forsvarets viktigste våpensystemer vil nå full ytelse først på 2020-tallet. Det gjelder nye kampfly, fregatter som lenge vil mangle helikoptre til ubåtjakt, og nye ubåter som ikke bestilt.

– Dette er småstatens dilemma. Vi har én type kampfly, én type fregatter. Når vi bytter ut hele strukturer får vi en dipp i operativitet. Slik har det vært også før, sier Bruun-Hanssen.

– Men da har sikkerhetssituasjonen rundt Norge vært en annen?

– Det er sant. Men selv om jeg gjerne skulle pushet på alt jeg kunne for å gjøre dette fortere, må jeg forholde meg til vår begrensning som småstat. Det vil alltid være en bekymring på kort sikt. Men det er en bekymring vi må leve med.

Regjeringen har vedtatt å la amerikanske US Marines ha 300 soldater ved Værnes utenfor Trondheim - permanent. Ingen grunn til å bli provosert, hevder forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (t.h.) Foto: Olav Olsen

US Marines på Værnes - stadig nye skal lære å gå på ski

Norge har sagt ja til at 300 soldater fra US Marines kan være permanent på Værnes. Dette har provosert et parti som SV, og uavhengig forsvarsekspert Jacob Børresen.

Bruun-Hanssen sier at dette handler om at US Marines kommer til Norge for å trene.

– 300 stasjonert i Norge. Må ikke det tolkes som en militær base?

– Nei, jeg leser det ikke sånn.

– Men det gjør russerne?

– Det er fullt mulig at de gjør det nå, når saken har fått det fokuset den har fått. For meg handler dette om at amerikanske soldater rullerer på å trene under norske vinterforhold, sier Bruun-Hanssen.

Forsvarssjef: Altfor få norske soldater er tilgjengelige

– Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ville ikke fortelle Aftenpostens lesere hvor store Norges stående styrker, som kan rykket ut på timer eller dagers varsel, er. Kan du?

– Jeg har i tre år vært tydelig på at vi har altfor få styrker tilgjengelig. I 2017 vil større deler av Forsvaret være operativt tilgjengelig. Allerede nå seiler marinen mer. Folk i støttefunksjoner på land er fortalt at de begynte i marinen for å seile fartøy.

– Men hvor store er Norges stående styrker?

– Det er gradert informasjon. Men omfanget er for lavt.

Har lært ikke å be om for mye

– Mange roper høyt om at Forsvaret må ha mer, at du er for beskjeden i dine krav?

– Dette er min jobb og mitt dilemma. Jeg har lært at det hjelper lite å legge alle ønsker fra Forsvaret på bordet. Da risikerer man å få ingenting. Jeg må prøve å forstå hva som er mulig. Anbefalingen jeg har gitt, er hva jeg tror er det beste vi kan få til innenfor rammene som gis, sier Bruun-Hanssen.

Opptatt av Norges sikkerhet?

Før forsvarssjefen har Aftenposten intervjuet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, som nektet å svare på hvor store Norges stående styrker er.

Og tidligere hærsjef Robert Mood. Hans budskap er klart: Norge aldri må signalisere at vi ikke er klare til å kjempe for hver kvadratmeter av landet.

Her er nylig avgått etterretningssjef Kjell Grandhagens kritikk av Regjeringens forsvarsplan, i en kronikk i VG.

Les mer om

  1. Robert Mood
  2. Heimevernet
  3. Møre
  4. Nato
  5. Aftenposten

Relevante artikler

  1. NORGE

    Sp mener forsvarssjefen vingeklippes - det er han ikke enig i

  2. NORGE

    Offiserene: – Forsvarssjefen får et stadig mindre handlingsrom av regjeringen

  3. NORGE

    Her er forsvarssjefens reaksjon på regjeringens plan for Forsvaret

  4. NORGE

    Hvor mange norske soldater er egentlig klare til å aksjonere på kort varsel? Det nekter forsvarsministeren å svare på.

  5. NORGE

    Her er ny langtidsplan for Forsvaret. Den er langt fra det forsvarssjefen ba om.

  6. NYHETSANALYSE

    Forsvarssjefen: Forsvaret er blitt for små til å dekke Norges sikkerhetsbehov og NATO-krav