Norge

Politiet øvde på overvåking i Oslos gater. I jakten på våre mobiltelefoner gikk politiet over streken.

Politiet satte opp falske basestasjoner i Oslo for å øve seg på overvåking. Deretter ble dataene om tilfeldige mobilbrukere lagret i ett år uten lov.

Da politiet øvde seg i mobilovervåking i Oslo med falske basestasjoner, ble data om tilfeldige mobilbrukere lagret i et år. Dette er ikke lov, slår Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll fast. Foto: Espedal, Jan Tomas

  • Per Anders Johansen
    Journalist

Det skjer minst en gang i uken i Oslos gater, og det skjer stadig oftere.

Først setter politiet opp en falsk basestasjon, som later som om den er en ekte basestasjon fra for eksempel Telenor eller Telia.

Deretter skrur politiet opp signalstyrken, slik at mobiltelefonene i nabolaget lokkes til å koble seg til politiets falske basestasjon uten at mobileierne skjønner hva som skjer.

Dermed kan politiet ta ut informasjon fra mobilene som gjør det mulig å finne ut hvem som eier telefonen.

Etter straffeprosessloven skal slik overvåking bare skje når politiet har grunn til å mistenke alvorlig kriminalitet.

Dokumenter Aftenposten har fått innsyn i, viser at Oslo-politiet i flere år har lagret mobildata fra helt tilfeldige mobilbrukere etter øvelser eller trening med falske basestasjoner, uten noen som helst mistanke.

Dataene er blitt lagret i ett år.

Kontrollutvalget: - Uten lovhjemmel

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget), som på vegne av regjeringen skal kontrollere at politiet følger loven, mener praksisen til Oslo-politiet ikke er lovlig.

«Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll kan ikke se at den lagringen som er beskrevet har lovhjemmel», konkluderer lederen i kontrollutvalget, lagdommer Ingvild Mestad, i et brev til Oslo politidistrikt og Justisdepartementet.

Politiet har blant annet lagret IMSI-numre, som er et globalt nummer som identifiserer hvem som eier sim-kortet.

Utvalget mener politiet ikke har lov til å lagre slik informasjon bare fordi politifolk øver seg på å bruke overvåkingsutstyr i Oslos gater.

KK-utvalget stilte spørsmål ved praksisen allerede i mars 2018, men politiet avviste at dette var et problem og fortsatte lagringen.

Bildet er fra en politipatrulje i desember 2016. Bruken av falske basestasjoner har økt kraftig de siste årene. Nå får politiet kritikk for å lagre data uten lov av tilfeldig passerende mobilbrukere. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Politiet: - Marginalt inngrep

«Inngrepet anses så marginalt overfor den enkelte borger at det verken er følbart, eller medfører noen risiko for misbruk», svarte Oslo politidistrikt i et brev.

Oslo-politiet mente også at dataene fra øvelsene med falske basestasjoner måtte lagres for at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skulle kunne føre tilsyn.

– Inntil Kontrollutvalget reiste spørsmålet har Oslo politidistrikt også vært av den klare oppfatning at dette ikke var å regne som kommunikasjonskontroll, svarer visepolitimester Bjørn Vandvik i en epost til Aftenposten.

Han viser til at lagringen har «foregått i treningsøyemed og ikke er knyttet til etterforsking», og at det derfor ikke var et inngrep som krevde hjemmel i lov.

– Etter at Kontrollutvalget problematiserte praksisen med lagring, har det vært dialog med Nkom med tanke på å avklare deres behov for lagring og om kravet om lagring fra deres side kunne endres. Det har av ulike årsaker vært vanskelig å få til et møte med Nkom, skriver Vandvik.

Området rundt Oslo S og Bjørvika er et av områdene i Oslo hvor Aftenposten avslørte spor etter mobilovervåking i 2014. Nå får politiet kritikk for å ha lagret data om tilfeldige mobilbrukere i Oslo etter øvelser med falske basestasjoner. Dette er ikke lov, slår Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll fast. Illustrasjonsbilde. Foto: Bjørge, Stein / Andreas Bakke Foss

– Et ikke ubetydelig inngrep i personlig integritet

Kontrollutvalget avviser at lagring av personopplysninger med falske basestasjoner er et «marginalt inngrep», men tvert i mot «et ikke ubetydelig inngrep i den personlige integriteten»:

  • Lagring av personopplysninger etter overvåking med falske basestasjoner etter straffeprosessloven paragraf 216 krever at det er mistanke om noe kriminelt og at det foreligger tillatelse fra domstol.
  • Utvalget viser dessuten til at Grunnlovens paragraf 102 og 113 krever at «lagring av informasjon fra kommunikasjonskontroll har hjemmel i lov».
  • I tillegg mener utvalget at praksisen ikke har vært i samsvar med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

«KK-utvalget finner etter dette grunn til å kritisere Oslo politidistrikt for å ha lagret informasjon om utenforstående tredjepersoner uten lovhjemmel», lyder konklusjonen.

En politibil med blålys på oppdrag i Oslo i november 2017. Nå får Oslo-politiet kritikk fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll for å å lagre data om utenforstående mobilbrukere etter å ha øvet på overvåking med falske basestasjoner i Oslo. Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

Vil ikke si hvor mange mennesker som ble berørt

Hvor mange mennesker politiet har lagret IMSI-numrene til etter øvelsene med falske basestasjoner, vil verken Oslo politidistrikt eller Kontrollutvalget opplyse til Aftenposten.

– Dette kan vi ikke uttale oss om, svarer KK-utvalgets leder lngvild Mestad.

Oslo-politiet svarer heller ikke på spørsmål om hvor mange år denne praksisen har pågått.

Politiet fikk også i fjor hard kritikk «systematisk brudd» på reglene om å slette e data fra telefonavlytting og annen kommunikasjonskontroll.

Oslo-politiet bruker stadig oftere falske basestasjoner under operasjoner i hovedstaden. Nå får politiet kritikk for å ha lagret personopplysninger om tilfeldige mobilbrukere innhentet under øvelser med falske basestasjoner i Oslo. Foto: Espedal, Jan Tomas

Så ofte bruker politiet og PST falske basestasjoner

Bruken av falske basestasjoner i Norge var ukjent for de fleste, inntil Aftenposten i 2014 gjorde omfattende målinger i Oslo med kontraspionasjeutstyr.

Målingene viste at falske basestasjoner med stor sannsynlighet var i bruk en rekke steder i Oslo, noe Politiets sikkerhetstjeneste og politiet benektet kategorisk.

Saken førte til at norske kontrollmyndigheter anskaffet tilsvarende utstyr som Aftenposten benyttet for å kunne avsløre mobilspionasje.

Siden den gang har den offisielle, rapporterte bruken av falske basestasjoner gått rett til værs fra en gang i året i 2015 til 107 saker i 2017.

En av de mest brukte falske basestasjoner i politiet, er amerikanskprodusert og kalles Stingray. Overvåkingsutstyret kan også avlytte flere samtaler på en gang.

Slik viser produsenten av en av de vanligste IMSI-catcherne, Stingray, hvordan utstyret fungerer. Boksen er koblet til sendere, som sender ut signaler som later som om de er en ekte basestasjon. Det fører til at mobiltelefonene kobler seg til og gir fra seg informasjon. Foto: Skjermdump fra manuel for Stingray fra Intercept

Lover nå å stoppe lagringen

Avsløringen fører til at Oslo-politiet nå lover å stoppe lagringen av mobiltelefon-dataene fra øvelser og trening.

– Oslo politidistrikt har for egen del verken ønske eller behov for å lagre opplysningene, skriver visepolitimester Bjørn Vandvik.

– Oslo politidistrikt vil derfor ikke lenger lagre slike opplysninger fra trening i tråd med anbefalingene fra Kontrollutvalget.

Les mer om

  1. Overvåking
  2. Personvern
  3. Data
  4. Politiet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Politiet har stått bak åtte datainnbrudd. Ny, omstridt politimetode brukes stadig oftere.

  2. NORGE

    Politiet kaller inn til ny pressekonferanse i forsvinningssaken: Fire måneder siden Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant

  3. NORGE

    Forsvinningssaken: Ingen livsbevis eller ny kontakt med de angivelige kidnapperne

  4. NORGE

    Sønnen siktet for drap på mor (62): – Ventet i leiligheten til politiet kom

  5. NORGE

    Taxisjåfør siktet for voldtekt av overgrepsutsatt gutt

  6. NORGE

    Politiet fryktet fjerndetonering i fly. Fant ingen bombe.