En morgen for to år siden fant studenten Chalachew Seyoum en bit av en underkjeve i et øde landskap i Afar-provinsen i Etiopia. Etter en rekke analyser publiserte vitenskapsmagasinet Nature i vår det oppsiktsvekkende resultatet:

Fossilet i Etiopia er trolig 2,8 millioner år gammelt og tilhørte det aller første individet vi kan definere som et menneske.

Underkjeven som ble funnet i Etiopia for to år siden. Analysene av fossilet har på ny endret kunnskapen om menneskets opphav.
NTB Scanpix

Nye menneskearter defineresFunnet føyer seg inn i en rekke oppdagelser de senere årene som har endret vår oppfatning om menneskets opphav.

Takket være genteknologi og nye vitenskapelige metoder klarer forskerne i dag å definere stadig nye arter av Homo – mennesker.

Så hvor mange menneskearter har egentlig levd på Jorden? Og hvor mange har levd side om side med oss – Homo sapiens?

— I hvert fall har fem menneskearter levd samtidig – og samtidig med oss – for mellom 50.000 og 100.000 år siden. Dette er hva vi vet i dag. Nyere undersøkelser kan vise at det har vært flere enn dette, sier den danske genetikeren Peter K.A. Jensen , som har forsket på tidligere menneskearter og utgitt flere bøker om emnet.

Ikke alene

Både Homo sapiens (den kloke) og alle andre kjente mennesker er utviklet etter Homo habilis (den fingernemme), den første arten vi regner til menneskeslekten, og som oppsto i Afrika for rundt 2 millioner år siden.

Den første skapningen vi definerer som et menneske: Homo habilis.
Photographed by User:Lillyundfreya derivative work: Rafaelamonteiro80 (Homo_habilis.JPG) [CC BY-SA 2.5-2.0-1.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5-2.0-1.0), CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/) or GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html)], via Wikimedia Commons

Disse tidligmenneskene fant altså veien nordover på det afrikanske kontinentet – til området rundt Etiopia. Her har arten utviklet seg videre, og spredte seg senere over store deler av Jorden.I dag er man temmelig sikker på at disse menneskegruppene må ha levd samtidig:

  • Homo sapiens – «det moderne mennesket»
  • Denisova
  • Homo floresiensis
  • Homo soloensis
  • Homo neanderthalensis (neandertalere) — Enkelte grupper av disse menneskeartene kan fint ha truffet på hverandre, sier Jensen.

Fra fingernemme habilis til kloke sapiens:

Utvikling og utbredelse av forskjellige menneskearter fra vår felles stamfar Homo habilis for rundt 2,8 millioner år siden – og frem til oss, Homo sapiens. (Med forbehold om at forskere har forskjellige teorier på enkelte områder).

Mystiske neandertalereFor få år siden kunne vi lese at vi alle har neandertalerblod i årene. Bortsett fra afrikanere.

Dette styrket teorien om at vi og neandertalerne traff på hverandre og fikk barn sammen, ett eller annet sted i Midtøsten, like etter at vi forlot Afrika.

Denne karen, en neandertaler, har vi moderne mennesker møtt på i skogen, i hvert fall et sted i midt-Østen.
Copyright: Neanderthal Museum/H. Neumann

Da man så i vinter fikk konstatert at en hodeskalle som ble funnet i en grotte i Israel i 2008, faktisk stammet fra en Homo sapiens som levde for 55.000 år siden, mente mange dette var den endelige bekreftelsen: Her må våre forfedre og neandertalere ha levd et steinkast fra hverandre, og delvis i samme tidsperiode. Vi kunne altså fint ha paret oss med enkelte av dem.

Så var de borte

Den siste tiden har det vært mye forskning og undring rundt neandertalernes utbredelse og innflytelse på oss moderne mennesker.

Trolig stammer neandertalerne fra en menneskegruppe som utvandret fra Afrika for rundt 500.000 år siden. Da homo sapiens kom for 40-45.000 år siden – regjerte de altså nærmest alene på kontinentet. Men så skjedde det noe: Mens homo sapiens utviklet seg til en stadig sterkere og større menneskeart, forsvant neandertalerne. For knappe 40.000 år siden var de borte.

Hva skjedde? Teoriene har vært mange:

  • Kanskje ble de fordrevet nedover på kontinentet av siste istid?
  • Kanskje klarte de ikke senere overgangen til et tørt og varmt klima?
  • Kanskje ble de fordrevet av oss – fordi vi hadde større evne til å lage redskaper og våpen?
  • Eller overlevde vi og ikke de – fordi vi hadde språk og evne til å tenke abstrakt, og samarbeide i en krise?

Neandertalermenn + sapienskvinner = sant

Forskere flest mener at det har vært et overlapp mellom oss og neandertalere på 3000–5000 år. Men stadig nye analyser av funn som er gjort ved deres siste skanse helt sør i Spania har flyttet dateringen både frem og tilbake.

Antagelig var neandertalerne allerede utdødd da det moderne mennesket nådde Europa. Parringen mellom neandertalermenn og moderne kvinner må likevel ha skjedd i Afrika, har enkelte hevdet. Forskerne har på grunnlag av DNA-analyser funnet at det ikke fantes neandertalermødre i denne sammenhengen.

Asiater har arvet mest

Så, for noen uker siden, kom en ny omdreining i saken: Nye analyser viser at asiater har dobbelt så mye neandertalergenom som europeere. Ifølge en forskergruppe fra New York kan det ha to forklaringer:

  • Enten skjedde det en sterkere utvanning av neandertaleren i Europa – at vi senere blandet oss med et hittil ukjent folkeslag.
  • Eller så gikk neandertalerne inn i Asia i to bølger på to forskjellige tidspunkt, slik at asiatene ble dobbelt eksponert for deres gener. Fortsatt har forskerne ikke noe endelig svar, og som Benjamin Vernot og Joshua M Akey ved Washington University nylig konkluderte:

— Historien om sammenblandingen av neandertalere og moderne mennesker er bare blitt enda mer kompleks og uoversiktlig!

Tilbake til begynnelsen:

For mellom 1,8 og 1,5 millioner år siden var det etterkommere av Homo habilis, Homo ergaster , som gikk i de første, spredte grupper ut av Afrika. En av disse må ha vandret nordover, helt til Kaukasus, for det er gjort flere oppsiktsvekkende funn av hodeskaller i Georgia som stammer fra denne arten – som altså døde ut.

Homo erectus , var en stor og kraftig menneskeart som oppsto da en gruppe skilte lag med ergaster, og gikk østover i Asia. For 1,5 millioner år siden nådde de Java.

En kvinnelig utgave av Homo erectus, rekonstruert ved Smithsonian Museum of Natural History in Washington.
By reconstruction by John Gurche; photographed by Tim Evanson [CC BY-SA 2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)], via Wikimedia Commons

Det er funnet en rekke spor etter denne arten – blant annet hodeskaller på øya Flores i Indonesia. Disse har tilhørt en mennesketype som kan ha levd helt frem til for 18.000 år siden – altså flere tusen år samtidig med oss.

Homo floresiensis

Men funnet har skapt forvirring: For mens Homo erectus var på størrelse med oss, var deres etterkommerne bare én meter høye, og hadde hjerne som ikke var større enn en grapefrukt. Hvordan kunne det ha seg? Og hvordan kom de seg over til denne øya?

Tidligere antok man at homo erectus var svært primitive, men nå endret mange oppfatning. Mye tyder på at både erectus og floresboerne hadde stor evne til å finne kreative løsninger.

Slik så hun trolig ut – en av de knøttsmå floresianerdamene fra øya Flores i Indonesia.
By Momotarou2012 (Own work) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons

Og på Flores har menneskene gjennom evolusjonsmessig tilpasning blitt stadig mindre, mens hjernen har krympet. For på en isolert øy er det jo nettopp en fordel å ikke ta for stor plass!

Fingeren fra Denisova

En barnefinger som ble funnet i Denisova-grotten øst i Sibir i 2008, har også satt oss på sporet av en ny mennesketype som må ha levd parallelt med oss: Denisovanere.

Nature publiserte i 2010 en artikkel om funnet, og etter avanserte genanalyser av fingeren anslår forskerne at den kan ha tilhørt et menneske som levde for 70.000 år siden og stammet fra den første utvandringen fra Afrika. Men mens denisovanere var utbredt i den østlige delen av Eurasia, holdt neandertalerne seg i vest.

Et skjelett som ble funnet i Sima de Los Huesos i Castilla i Spania for mer enn 20 år siden har imidlertid, gjennom nye DNA-analyser, påvirket også denne teorien:

Fra Spania til Australia?

For nye analyser har vist at arvestoffet har likheter med Denisova, og mange forskere mente dermed at denisovanere også var i vest, og ikke bare i Øst-Europa og Asia.

Peter Jensen har likevel ikke tro på denne teorien:

— Analysene er kun fra mitokondrie-DNA, som er vanskelig å tolke. Skjelettet tilhører trolig Homo heidelbergensis – som er stamfar til både neandertalere og homo sapiens, men med tydelige neandertale trekk, sier Jensen.

Denne mannen, Homo heidelbergensis, kan være felles stamfar til både neandertalere og oss – homo sapiens.
By Jose Luis Martinez Alvarez from Asturias, España (Homo heidelbergensis) [CC BY-SA 2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)], via Wikimedia Commons

At denisovanere har hatt stor genpåvirkning på mennesker over store deler av Asia, og også spredte seg mot Australia og blandet seg med homo sapiens, er det imidlertid liten uenighet om i dag, sier han.— Det en like kartlagt sannhet som at både europeere og asiater har genpåvirkning fra neandertalere.