Jurist: Politiet må kunne etterforske anklager selv om offeret sier nei

Statsadvokaten har funnet ut hvilket fylke som skal undersøke anklagen mot Kristian Tonning Riise og bedt dem igangsette undersøkelser.

Fagdirektør Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter påpeker at politiet har selvstendig plikt til å starte etterforskning av alvorlige forhold, og at det ikke kan være den fornærmedes ønske alene som avgjør om saken blir påtalt.

– Vi har oversendt saken til politiet i et annet fylke. De vil undersøke om det er grunn til å etterforske saken, sier førstestatsadvokat Jan Hoel.

Undersøkelsene gjelder opplysninger i Aftenposten om at tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise hadde seksuell omgang med en svært beruset 16-åring på et fylkesårsmøte i Unge Høyre i 2014.

Mandag ba statsadvokaten politiet om å foreta innledende undersøkelser, men sendte saken til feil fylke.

Kommunikasjonssjefen i politidistriktet som først fikk saken bekrefter overfor Aftenposten at de har funnet riktig fylke, noe de har meddelt statsadvokaten.

Den nå 20 år gamle kvinnen ønsket imidlertid ikke å anmelde forholdet i 2014, og ber nå politiet om å holde seg unna. Hennes advokat Ellen Holager Andenæs mener det er hensynsløst av påtalemyndigheten å forfølge saken uten hennes medvirkning.

– Å eksponere henne for en etterforskning, slik omstendighetene i saken står nå, vil være et nytt overgrep mot henne, sier Andenæs til Aftenposten.

– Politiet har en etterforskningsplikt

Anine Kierulf, jurist og fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, sier til NTB at politiet ikke kan legge avgjørende vekt på at et overgrepsoffer ikke ønsker etterforskning av saken.

– Rettssystemet er bygget på at politiet i særlig alvorlige saker har etterforskningsplikt på vegne av alle. Dette er forhold som ikke bare blir ansett å angå en overgriper og et offer, det er noe samfunnet har interesse i, sier hun.

Belastende

Kierulf sier hun har forståelse for at det kan være belastende for fornærmede, men sier politiet må gjøre en bred vurdering.

– Du kan ta det med i en helhetsvurdering, men det kan ikke alene være avgjørende. Det ville ha en rekke negative konsekvenser, sier juristen.

Som eksempel viser hun til at et offer kan bli truet til å si at han eller hun ikke ønsket saken påtalt.

– Politiet er mer objektiv og helhetlig enn mediene

Kierulf peker også på at en person som er identifisert i mediene og anklaget for noe han eller hun ikke har gjort, har interesse av å få en avklaring i saken.

– Da er man i overført betydning dømt gjennom medieomtalen. En politietterforskning vil ha en mer objektiv og helhetlig tilnærming, sier hun.

Det at fornærmede ikke ønsker å medvirke til etterforskningen vil spille inn rent praktisk i politiets vurdering, fordi en fri og god vitneforklaring fra vedkommende ville være et sentralt bevis, påpeker Kierulf.

Riise ga mandag uttrykk for at han var positiv til at politiet ville se på hendelsen i 2014.

– Jeg er positiv til at denne saken blir belyst grundig og objektivt. Jeg har tidligere bekreftet at begge hadde drukket alkohol og hadde sex, og beklaget det dypt. Utover det kjenner jeg meg altså ikke igjen i saken slik den blir gjengitt i mediene, skrev han i en tekstmelding til NTB, sendt via hans kommunikasjonsrådgiver.


Har du tips om denne saken?

  • Send e-post: las@aftenposten.no (NB: E-post er ikke en sikker kommunikasjonsform)
  • For sensitivt materiale, bruk: Securedrop
  • Vi kan også kommunisere via den krypterte meldingstjenesten Signal: 934 90 468

Aftenposten beskytter sine kilder.