Norge

Hotellet lokker med erkenorske opplevelser. Men direktøren må snakke engelsk til stadig flere av sine ansatte.

Landets topphoteller sliter med å få tak i norske ungdommer som vil satse på hotellyrket.

Hotel Ullensvang i Hardanger har en historie som strekker seg tilbake til 1846, og spiller på norske tradisjoner og natur i sin markedsføring. Men i likhet med mange norske hoteller, har de én utfordring: Å tiltrekke seg arbeidskraft som snakker norsk. Hotel Ullensvang

  • Arnfinn Mauren

Hans Edmund Harris Utne er direktør og femte generasjon hotelleier ved Hotel Ullensvang i Hardanger. Han kaller sine ansatte – som på det meste utgjør rundt 100 ansatte – som en stor familie. Selv om han ikke kan gi noen nøyaktig andel, utgjør utenlandske medarbeidere en stadig større del av den.

– Vi lever av det autentiske, men vi må snakke engelsk til stadig flere av våre ansatte, forteller hotelleieren.

Dermed risikerer også norske gjester å måtte slå over til engelsk når de skal bestille fra menyen på norske overnattings- og spisesteder. Forfatter og professor Helene Uri påpekte fenomenet i en kommentar i Aftenposten i fjor høst.

– Det er en utfordring å finne norsktalende medarbeidere. De ser ikke ut til å ha lyst til å jobbe på røde dager som 17. mai eller i sommerferien, forklarer Utne.

  • Les: Hvor mange norske ungdommer jobber i juli?

Direktør Hans Edmund Harris Utne ved Hotel Ullensvang. Ernst Olsen / Hardanger Folkeblad

Kraftig økning de siste ti årene

De siste tallene viser at 42 prosent av de ansatte i overnattings- og serveringsbedriftene i Norge har utenlandsk opprinnelse. For ti år siden var andelen rundt 25 prosent.

– Det er et prekært behov for fagutdannelse innen reiselivet, påpeker Per-Arne Tuftin, direktør i Forum for Reiseliv og tidligere reiselivsdirektør i Innovasjon Norge.

Hotellfagstudent Tore Skog (23) fra Stranda bekrefter trenden. Han studerer ved en av verdens mest anerkjente hotellfagskoler i Sveits, etter flere års praksis ved Union Hotel i Geiranger og Hotel Continental i Oslo.

Tore Skog fikk smaken på hotellyrket etter å ha begynt å klippe plenen utenfor det lokale hotellet på Stranda. Nå studerer han ved École hôtelière de Lausanne i Sveits. – Mange ungdommer ser nok på servicebransjen som lavtlønnet og kjedelig. Men det er en attraktiv bransje med trygge jobber, understreker han. Stefano Abedum De Lima

– Det er få norske ungdommer som velger å gå den veien jeg har gjort. Vi er nesten 3000 studenter fra hele verden på skolen. Syv av dem er norske. Til sammenligning er her 25 svenske studenter, forteller han.

Da han jobbet på Hotel Union i Geiranger, midt i den norske fjordidyllen, var han eneste nordmann i restauranten. Han var forberedt på at det ville være slik, men syntes likevel det var rart. I dag tror han spesielt én ting skremmer enkelte bort: At veien til toppstillinger ofte begynner nederst på rangstigen.

– Det virker som ungdommer heller vil sitte i kassen på en matbutikk enn å jobbe i oppvasken på et hotell. Ja, du begynner ofte nederst, men man klatrer fort, påpeker han.

Elisabeth C. Brochmann ved Continental i Oslo slår et slag for den positive effekten av andelen utenlandske medarbeidere: – Det skaper et internasjonalt og dynamisk miljø, mener hun. Anette Karlsen

Mener mangfoldet i bransjen er et pluss

Mange hoteller har krav om at ansatte i resepsjonen skal snakke norsk. Continental i Oslo krever også at ansatte i restaurant og bar skal beherske skandinavisk.

Hotelleier Elisabeth C. Brochmann sier at det ikke er lett å få tak i dyktige norske medarbeidere, men mener situasjonen er litt mer nyansert enn den som Ullensvang-direktøren beskriver. Hun mener bransjens internasjonale miljø burde tiltrekke flere norske arbeidssøkere.

– Jeg tror nettopp dette miljøet kan virke tiltrekkende på mange. Samtidig er det også en internasjonal bransje, der en jobb i Norge kan være en døråpner for en jobb utenlands.

Har arbeidstiden noe å si for rekrutteringen av unge nordmenn til bransjen?

– Her velger jeg å snu på det. Arbeidstiden i denne bransjen gjør at det er lettere å kombinere hotelljobber med andre ting – for eksempel studier.

Lavere lønnsutvikling enn i andre bransjer

Men til tross for et internasjonalt miljø i luksuriøse omgivelser, har bransjen delvis fått et stempel som lavtlønnet. Tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene viser at lønnsveksten i hotellnæringen de siste årene har vært lavere sammenlignet med for eksempel industri og finans.

Direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv Jan Tomas Espedal

Men direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv tror ikke lønnsutviklingen er den viktigste faktoren for at bransjen har mange utenlandske ansatte. Hun tror bransjens jobbmuligheter er den viktigste faktoren.

– Reiselivet er en av få bransjer hvor innvandrere kan få en fullverdig jobb uten å snakke perfekt norsk. De kommer langt med bare engelsk.

– Risikerer bransjen å forringe hotellopplevelsen når norske gjester blir tvunget til å snakke engelsk til kelneren?

– Det tror jeg er mer en generasjonsutfordring enn en nasjonsutfordring. En del eldre mennesker vil nok synes at dette er vanskelig, men yngre gjester vil nok kjenne på dette i mindre grad fordi de snakker godt engelsk.

I Tore Skog (23) har imidlertid hotellbransjen sikret seg en nordmann som vil satse på hotellyrket. Ambisjonen er å komme tilbake til ett av de frittstående topphotellene i Norge. Og han har tro på å få med seg flere norske ungdommer.

– Senere i år skal jeg på jobbmesser både i Norge og Sverige, og jeg tror på et skifte i interessen for bransjen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Continental
  2. Ullensvang
  3. Reiseliv
  4. Restaurant
  5. Hotell
  6. Rekruttering
  7. Arbeidsliv

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    De er forberedt på fem lange og tøffe år. Men én ting kan redde sommeren.

  2. ØKONOMI

    Koronakrisen rammer ulikt: Én faktor skiller vinnere og tapere

  3. ØKONOMI

    Reiselivsdirektøren: Imponert over hva hotellene har fått til

  4. ØKONOMI

    «Fulle» norske hoteller kan likevel ha plass: – Ring hotellene direkte

  5. ØKONOMI

    Fraværet av utenlandske turister truet norsk reiseliv. Men årets sommer har avlivet én myte. Den har også bekreftet en annen.

  6. ØKONOMI

    Fullt hus i Kristiansand: Må avvise fortvilte turister hver kveld.