Norge

I kveld eksploderer himmelen i mineralsalter, jern og trekull

Grønne stjerner, gullbroderier og hvite snøkrystaller. Hva er hemmeligheten bak det fargesprakende fyrverkeriet på nyttårsaften?

Nyttårsraketter og fyrverkeri over Oslo Havn og Aker brygge sett fra toppen av Oslo rådhus ved midnatt nyttårsaften 2016.
  • Olga Stokke
    Journalist

I over 30 år har pyrotekniker Gudmund Nordsveen i Engelsrud Fyrverkeri AS sørget for at nordmenn har kunnet feire det nye året med fargesprakende fyrverkerishow.

På årets nyttårsaften stiller han med mannskap og utstyr i Bergen og Stavanger, i tillegg til 22 andre steder som Karasjok, Alta, Tromsø, Bodø, Mosjøen, Beitostølen, Moelv, Sarpsborg, Brumunddal, Son, Sykkylven, Ulsteinvik og Hareid.

Grytidlig om morgenen 30. desember satte han seg i lastebilen og kjørte fra Nannestad til Stavanger med over et tonn fyrverkeri. Han understreker at han kjører pent og rolig.

Hestehaler og smilefjes på himmelen

Fyrverkeriet lyser opp det berømte Operahuset i Sydney, Australia, nyttårsaften 2017. Trolig ligger det et helt års arbeid bak dette fyrverkeriet.

– Det blir flott, sier han, og skisserer hva folk kan glede seg til:

– Vi kan lage hestehaler som sprer seg utover himmelen. Smilefjes og hjerter – ofte i rødt. Dette kan kombineres med 30–40 meter høye, hvite vifter som går fra side til side, med markante søyler med blått og rødt på toppen. Viftene bygger opp under flere 75–100 millimeters luftbomber.

Så fyres det på med kraftigere krutt. Først 125 og 150 millimeters luftbomber, så øker størrelsen til 200 millimeter. Sekvensen avsluttes med mye knall og en finale med 250–300 millimeter store luftbomber av gull og glitter.

Men hvordan klarer Nordsveen og andre fyrverkerimakere å lage de ulike fargene på himmelen? Forklaringen på det fargerike showet ligger i kjemien.

Bjørn Pedersen, professor emeritus i kjemi, forteller at det er ulike metallsalter i fyrverkeriet.

– Når metallsaltene blir varme og brenner, sender de ut lys, sier han.

Ingen feiring av USAs nasjonaldag uten fyrverkeri. Her ved East River State-parken i Williamsburg, Brooklyn.

For eksempel er gule fyrverkierstjerner resultatet av jernpartikler som blir varme, reagerer med oksygen og dermed sender ut lys, sier Pedersen.

Når du ser de ulike fargene på himmelen i kveld, er det følgende metallsalter som er i aksjon:

  • Rødt: Strontiumsalter.
  • Gult: Natriumsalter.
  • Grønt: Bariumsalter.
  • Blått: Kobbersalter.
  • Hvitt: Magnesium og aluminium.
  • Gull: Jern og trekull.

Bjørn Pedersen forteller at det grønne lyset kommer av at elektronene i bariumsalter blir eksitert, det vil si løftet fra en lav til en høyere energi, og som da sender ut overskuddsenergi i form av lys.

Magnesium begynner å brenne hvis det kommer i kontakt med en flamme, og da oppstår et intenst, hvitt lys.

Les også

Les også: Stadig flere ønsker forbud mot private fyrverkeri på nyttårsaften

Fyrverkeri rundt Burj Khalifa, verdens høyeste bygning, for å markere nytt år i Dubai 2017.
Kaskader av stjerner eksploderer over Eiffeltårnet i Paris på nasjonaldagen 14. juli i år.

Onde ånder

Fyrverkeriets historie begynte med krutt. Det ble oppdaget ved en tilfeldighet da alkymister rundt år 700, i både Kina og ellers i verden, skal ha vært konsentrert om å skape livseliksiren. De gamle kineserne fyrte trolig av de første fyrverkeriene som ble utviklet av militære eksplosiver og raketter.

Kinaputter ble først laget for å skremme bort onde ånder. Først i middelalderen ble fyrverkeri tatt i bruk i Europa, av rikfolk, for å feire sankthans.

I starten gikk det mest i hvitt, gull og glitter. På 1800-tallet ble det mer variasjon i fargebruken.

Les også

Nyttårsaften i Oslo? Brudd på reglene kan koste deg 7000 kroner

Gudmund Nordsveen er alltid spent når han sender opp fyrverkeri.

– Hvis man ikke er spent, er man likegyldig. Det er alltid deilig når det første skuddet går.

Les mer om

  1. Fyrverkeri
  2. Kina
  3. Middelalderen
  4. Energi