- Regelverket åpner ikke for at noen kan unntas tanken om rehabilitering
Bør det grunnleggende prinsippet om rehabilitering og deretter tilbakeføring til samfunnet også gjelde for en mann som har drept 77 mennesker?
Ja, mener forsvarsadvokater, Kriminalosorgen, jusprofessorer og filosofer Aftenposten har spurt.
Det viktigste i straffereaksjonen mot terroristen Anders Behring Breivik er at rettsstaten greier å holde fast ved sine prinsipper – om ikke lar vi han vinne frem, mener filosofen Einar Øverenget.
— Han forsøker å sette rettsstaten ut av spill med sine handlinger, vi må forsvare rettsstaten nettopp ved ikke å gjøre det samme i vår reaksjon mot ham, sier filosofen Einar Øverenget, som ble kalt inn som sakkyndig vitne av forsvarerne til terroristen under 22.juli-rettssaken.
Les også:
Øverenget mener legitimeringen av straff må være den samme for Breivik som for alle andre.
— Breivik er helt uinteressant – vi må ikke la ham, gjennom sine handlinger, friste oss til å forlate de prinsipper som vi holdet fast ved – og som han angriper, sier Øverenget.
I dag skriver Aftenposten norske straffeprinsippers møte med mannen som har drept 77 mennesker. Et grunnleggende og sentralt prinsipp i norsk kriminalomsorg er at den som soner straffen skal forsøkes rehabilitert, og slippes ut igjen i samfunnet. Men hva skjer når det prinsippet møter 22. juli-terroristen?
— Tydeliggjør med egne ord
— Regelverket åpner ikke for at noen kan unntas fra denne tanken, sier Vollan.
— Likevel er det slik at gjennomføring av forvaring skal ivareta samfunnets behov for sikkerhet mot ny, alvorlig kriminalitet fra den forvaringsdømtes side. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal den forvaringsdømte gis mulighet til å endre sin adferd, sier hun.
- Veldig spesielt
Henrik Syse, filosof og forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og koordinator for et forskningsprosjekt om norsk identitet og virkelighet etter terrorhandlingene 22. juli , mener spørsmålet er betimelig.
— Likevel er det mye som tyder på at tilfellet Breivik er veldig spesielt, noe han selv også tydeliggjør med egne ord. Derfor må man se dette som et tilfelle der livsvarig adskillelse fra samfunnet kan vise seg å være nødvendig, sier Syse.
Bakgrunn:
— Større avstand
Erling Johannes Husabø, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen, mener også prinsippet om rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet må gjelde Breivik.
— Både rehabilitering innenfor kriminalomsorgen og på lang sikt også utenfor. Men på grunn av handlingens uvanlig omfattende karakter, er det nødvendig med en større avstand i tid før rehabilitering ute i det vanlige samfunnet kan komme på tale. Løslatelse forutsetter dessuten at han på det tidspunktet straffen er sonet ikke lenger regnes for å være særlig farlig for samfunnet. I motsatt fall kan forvaringen forlenges ut over de 21 år han er blitt idømt, sier Husabø.
Nils Christie, professor emeritus i kriminologi ved Universitetet i Oslo, sier følgende.
— Kanskje han blir en annen gjennom de kommende årene i fengsel. Kanskje kan han bli vurdert som ufarlig. Om så skjer, må han selvfølgelig ønskes tilbake til samfunnet på lik linje med andre som har sonet sin straff.
Kristian Andenæs, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo mener vi må ta høyde for at Breivik engang i fjern fremtid kan bli sluppet ut.
— Det er dels avhengig av hvordan han selv utvikler seg, men også av utviklingen i det norske samfunnet, sier Andenæs.
Les også:
— Også der det er vanskelig
De tre forsvarsadvokatene Frode Sulland, Harald Stabell og John Christian Elden svarer ja på spørsmålet.
— Dette prinsippet er gjeldende også for Behring Breivik, sier Sulland.
— Lengstestraff i Norge er 21 års fengsel – det gjelder også for han selv om han sprenger rammen med god margin ut fra sine handlinger. Norsk strafferett tror ikke på lengre straffer, og tror på rehabilitering. Også der det er vanskelig for samfunnet, sier Elden, som også var bistandsadvokat under 22.juli-saken.
Les også:
