Reddet oppdrettsbransjen fra slakt - fikk munnkurv av staten
Oppfinner Baard Johannessens nye avlusingsmetode reddet deler av oppdrettsbransjen fra masseslakt i 2009. Nå har Statens legemiddelverk forbudt ham å snakke om metoden sin.
Munnkurven kom etter et initiativ fra byråkratene til nylig avtroppet fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap). Hun er stor aksjonær i oppdrettsselskapet Sinkaberg Hansen AS, som er i økonomisk strid med oppfinneren.
Baard Johannessen påberoper seg et lisenskrav på minst 12 millioner kroner fra Sinkaberg Hansen AS, for gjentatt, uhjemlet bruk av den patenterte metoden.
— Vi bruker ikke metoden, sier daglig leder i Sinkaberg Hansen AS, Finn Sinkaberg, til Aftenposten.
Selskapet nekter å forholde seg til et pengekrav og deltar i en bransjeboikott der målet er å få fratatt Johannessen patent.
Fiskeridepartementet gikk inn i saken rett etter at Sinkaberg Hansen AS hadde avvist å undertegne lisensavtale med Johannessen i 2012.
To ganger tidligere hadde Legemiddelverket konkludert med at Johannessens informasjon om metoden ikke kunne defineres som legemiddelreklame og var fullt ut lovlig. Da Fiskeridepartementet grep inn i saken, snudde de.
— Det absurde er at myndighetene overhodet ikke er bekymret for legemiddelbruken. Metoden er i omfattende bruk. Og den eneste som ikke får snakke om metoden, er jeg som har funnet den opp, sier Baard Johannessen.
Slaktekniven venter
Høsten 2009 går det mot krise i laksenæringen. Fortvilelsen blant oppdretterne øker med lusetettheten i merdene. Lusen er resistent mot en rekke av de legemidlene som før var effektive. Frykten er krav fra Mattilsynet om nedslakting før fisken var utvokst, med store økonomiske tap.
Mest kritisk er situasjonen i Nord-Trøndelag og Nordland, der oppdrettsselskapet Sinkaberg Hansen AS holder til. Anlegget er gjennominfisert av multiresistent lus.
Lisbeth Berg-Hansen eier sammen med nærmeste familie drøyt 42 prosent av Sinkaberg Hansen AS. Samme høst som lusen herjer oppdrettsanlegg i store deler av landet, tiltrer hun som fiskeriminister.
— Jeg vil i tiden fremover fokusere på arbeidet for å finne løsninger som kan stoppe og reversere den bekymringsfulle utviklingen av lakselus, sa den nytiltrådte fiskeriministeren 28. oktober 2009.
Redningsmannen
På dette tidspunkt er hennes egne oppdrettsanlegg over en akutt krise, takket være den tidligere FN-eksperten på gresshoppebekjempelse, toksikolog Baard Johannessen fra Arendal.
I 2007 hadde Johannessen søkt patent på den såkalte kombinasjonsmetoden for å knekke lakselus. Den består i å bruke ulike legemidler, som lusen hver for seg er resistent overfor, i kombinasjon, på en bestemt måte (se fakta). Johannessens mål var å utvikle et nytt legemiddel, som med lavere giftbruk kunne være effektivt lenger enn vanlige lusemidler.
Den akutte lusekrisen endrer dagsordenen for ham.
— Jeg ville utvikle og dokumentere dette i ro og mak. Samtidig var det akutt krise i næringen og jeg kunne kanskje hjelpe dem, forteller Johannessen.
Ett av legemidlene, Salmosan, mangler norsk markedsføringstillatelse (se fakta). Derfor kontakter han i 2009 Statens legemiddelverk og spør om det noe i veien for at han likevel formidler kunnskap om sin metode overfor bransjen. Han opplyser også at han krever lisens (royalty) for bruk av den patentsøkte metoden.
— Nei, det er ikke noe i veien, svarer legemiddelverket skriftlig.
Lisbeth Berg-Hansen tjener laksemillioner
Johannessen kontakter også professor Tor Einar Horsberg ved Norges veterinærhøyskole. Han setter Johannessen i kontakt med oppdrettsselskapet Marine Harvest. Utprøvingen i Marine Harvest er meget lovende – lusen forsvinner.Erfaringene siver ut. Fortvilte, luserammede oppdretterne er ivrige etter å komme i kontakt med Baard Johannessen. Ifølge Johannessen har all kunnskapsspredning om metoden kommet på etterspørsel fra næringen selv.
— Jeg har holdt foredrag på invitasjon fra oppdrettere og veterinærer. Jeg får ingen inntekter fra legemidlene, men jeg krever lisens, forteller han.
I august 2009 er han invitert til Emilsen Fisk i Rørvik i Nord-Trøndelag. Han hjelper dem å avluse anlegget og holder foredrag for veterinærer og oppdrettere. Blant de tilstedeværende er John-Ove Sinkaberg fra Sinkaberg Hansen AS. Han ber om hjelp til avlusing.
Få uker etter er Johannessen på plass på Sinkaberg Hansens anlegg. Han lærer opp ansatte, de avluser og Johannesen får betalt.
Fra helt til motstander
Metoden er ikke bare effektiv. Den er forholdsvis lett å gjenta. Uten lisens er kombinasjonsmetoden også mye billigere enn alternative avlusingsmetoder. Kunnskapen sprer seg fort, og metoden kommer i omfattende bruk. Johannessen tilbyr bedriftene lisensavtale.
Seks-syv bedrifter inngår lisensavtale. Men næringen for øvrig – med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) i spissen – vender seg nå mot Johannessen. De nekter å betale for bruk, og innleder en krig mot Johannessens patent. Lisbeth Berg Hansen var styreleder i FHL frem til 2005.
21. januar 2010 skriver FHL til oppdretterne at Johannessens firma Ecolice ikke har noe rettslig grunnlag for å kreve lisensavtale eller noen økonomisk godtgjørelse for bruk. Den Norske Veterinærforening sender ut et brev til sine medlemmer: De mener patentsøknaden er for svak og slutter seg til oppdretternes innsigelser.
I april samme år gjør næringen også et fremstøt mot Legemiddelverket: Myndighetene må vurdere om Baard Johannessens virksomhet er ulovlig markedsføring av legemidler. Legemiddelverket tar opp saken, og konkluderer for andre gang: Nei, Johannessens informasjon til oppdretterne er ikke ulovlig legemiddelreklame.
12. desember 2010 går Johannessen ut i Dagens Næringsliv og beskylder fiskeriministerens selskap for å ha stjålet metoden hans.
— Jeg vil ikke si hva vi bruker. Jeg vet heller ikke om han har noen patent på den aktuelle metoden. Det er jo bare snakk om å blande to stoffer, svarer daglig leder Finn Sinkaberg til avisen.
Denne gjør dem styrtrike
Enkelte forsvarer Johannessen:— Det er ingen tvil om at kombinasjonsmetoden til Johannessen har spart næringen for enorme verdier. Alternativet hadde vært å slakte laksen mye tidligere, og blitt pålagt lange opphold i produksjonen. Det er også et alternativ å bruke hydrogenperoksid, men det stresser fisken og koster veldig mye, sier produksjonskontroller i Sjøtroll Havbruk AS, Kenneth Samland til Teknisk Ukeblad 13. oktober 2011.
Patentet innvilges
14. mars 2011 får Johannessen innvilget patent i Norge. 17. juni får han patent i Storbritannia. 2. januar 2013 får han patent i EU.
8. februar 2012 sender Johannessen ut et nytt tilbud til oppdretterne om å inngå lisensavtale. Han varsler samtidig at uhjemlet bruk av metoden vil bli forfulgt etter patentlovens regler, han krever med andre ord utbetalt lisens når noen bruker kombinasjonsmetoden.
Med unntak av tre-fire oppdrettere, nekter bransjen unisont å unngå lisensavtale. De anerkjenner ikke lisenskravet.
— Johannessen kommer med et diktat, sier en anonym oppdretter til fagbladet IntraFish, der debatten går høyt.
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening leverer innsigelse mot patentet. Holdningen i store deler av oppdrettsbransjen er nå at det er uhørt at Johannessen skal ta seg betalt for oppskriften på en miks av eksisterende legemidler.
22. februar 2012 takker daglig leder Finn Sinkaberg i Sinkaberg Hansen AS nei til Johannessens tilbud om lisensavtale. Han sier det er gjort juridiske vurderinger som konkluderer med at det er lite sannsynlig at patentet vil bli opprettholdt slik det i dag foreligger. Uhjemlet bruk kommenterer han ikke.
22. mars 2012 er Baard Johannessens kombinasjonsmetode tema på morgenmøtet hos politisk ledelse i Fiskeridepartementet. Byråkratene orienterer om et medieoppslag der Legemiddelverkets Tonje Høy sier Salmosan bare kan brukes alene. En uke senere går e-postene ut til Statens legemiddelverk, patentstyret, Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet: Når passer det med møte om kombinasjonsmetoden?
19. april 2012 møtes etatene. Tema: Er Johannessens informasjonsspredning om kombinasjonsmetoden i realiteten ulovlig legemiddelreklame? Er metoden eventuelt i strid med noe annet? Skal man lage et faktaark om kombinasjonsmetoden og legge ut på Mattilsynets nettsider?
26. april 2012 blir statsråden formelt orientert om møtet og hva som skal følges opp videre. Hun tar det til orientering.
Ulovlig reklame
Et notat fra dette møtet verserer senere mellom møtedeltagerne til senhøstes 2012.
Det eneste håndfaste resultat av møtet er en anmodning fra Fiskeridepartementet om at Legemiddelverket må følge opp saken med markedsføringsforbud overfor Johannessen. Men det er Helse- og omsorgsdepartementet som er overordnet Legemiddelverket, ikke Fiskeridepartementet.
Mattilsynet er uinteressert i et faktaark. Ingen er bekymret over selve bruken av metoden. Ingen forsøker å innhente noen skikkelig oversikt utbredelsen. Ingen ser det som noe mål å be næringen begrense bruken.
Den eneste bekymring er oppfinnerens rolle.
26. februar 2013 sender legemiddelverket brev til Johannessen om at han må slutte å snakke om metoden sin. Ettersom kombinasjonsmetoden omfatter et legemiddel uten markedsføringstillatelse anses markedsføring å være ulovlig, også overfor helsepersonell. «På bakgrunn av flere henvendelser», har Legemiddelverket vurdert saken på nytt, heter det.
10. september 2013 får Johannessen endelig vedtak om markedsføringsforbud. Johannessen og hans selskap Ecolice «kan ikke drive omtale av avlusningsmetoden hverken overfor helsepersonell eller allmennheten via IntraFish, på møter med oppdrettere alene eller der veterinærer er til stede eller i andre tilsvarende kanaler».
«Bare orientert »
Aftenposten spurte Berg-Hansen om hun personlig har vært inne i saken og om hun – på bakgrunn av eget firmas økonomiske interesser – burde erklært seg inhabil da saken var oppe på politisk nivå.
- Jeg er bare orientert om saken, og har ikke vært inne i noen form for behandling av den. Det er en sak som har vært håndtert av Legemiddelverket, svarer hun i en e-post. Mer vil hun ikke svare på.
Professor i offentlig rett Erik M. Boe kommenterer saken slik:
— Så lenge vi ikke vet om Lisbeth Berg-Hansen tok noe initiativ til Fiskeridepartementets henstilling til Legemiddelverket, kan det ikke rettes rettslig kritikk mot henne. Man blir ikke inhabil av å bli orientert. Men habilitetsspørsmålet er høyst aktuelt dersom hun reelt har vært en bakspiller. Han understreker at kommentaren fra Berg-Hansen – om at hennes departement ikke har tatt avgjørelsen – tyder på at hun misforstår grensen for habilitet.
— Dette er feilaktig forståelse av habilitetsreglene. Reglene setter også sperrer for å komme med uttalelser, henstillinger, oppfordringer osv, ikke bare for å treffe formelle vedtak. Den som står for nær en sak eller partene plikter å holde seg helt vekk fra saken.
Boe mener at saken uansett beskriver en viktig problemstilling.
— Det er grunn til å tenke gjennom om det er klokt å velge til statstråd, statssekretær eller politisk rådgiver en som står så nær interessefeltet som privatperson, at hun stadig kommer opp i slike interessekonflikter.
«Fullstendig munnkurv»
Markedsføringsforbudet Johannessen nå har fått er så vidtrekkende, at det gjør det vanskelig for ham både å utvikle et nytt legemiddel, dokumentere bruken for å få markedsføringstillatelse og å innkreve lisens. Folk avlyser foredrag han er invitert til. Han kan ikke delta i den faglige debatten.
Johannessens advokat Inga Kaasen mener vedtaket er i strid med ytringsfriheten.
— Samfunnet kan ikke være tjent med at en ekspertstemme som Johannessen, en sterk forkjemper for mindre giftbruk i næringen, ikke deltar. Dette er den måten stater vi ikke liker å sammenligne oss med, løser sine problemer på. Nye eller uønskede meninger får ikke komme frem i debatten, skriver hun i klagen på vedtaket.
Johannessen mener selv det er betenkelig at metoden hans brukes så mye, både av hensyn til miljøet og faren for resistens.
- Næringen bruker metoden min i stort omfang, med mye mer gift enn jeg anbefalte. Det faglig sett logiske ville være å forby bruk av metoden inntil den er dokumentert, sier Johannessen.
Baard Johannessen anslår at det vil koste ham 25–50 millioner å utvikle et nytt legemiddel og opparbeide dokumentasjon til å få en markedsføringstillatelse. Hvis han rekker det før lakselusen også er resistent mot hans metode.
Sinkaberg Hansen sier til Aftenposten at de ikke benytter seg av avlusingsmetoden. Les saken her.
Legemiddelverket forsvarer snuoperasjon
Legmiddelverket sa to ganger ja, før de sa nei til å spre kunnskap om metoden.
Statens legemiddelverk sier i en redegjørelse til Aftenposten at de fikk oppdraget med å se på saken på nytt fra Helse— og omsorgsdepartementets jurist, som deltok på møtet i Fiskeridepartementet.
Legemiddelverket har de siste to ukene også forsikret Aftenposten om at de står helt og fullt inne for avgjørelsen, til tross for at de to ganger tidligere har kommet til motsatt konklusjon.
- Vi forsto det lenge slik at veterinærene bare ba Baard Johannessen om informasjon. Nå har vi forstått at han gikk aktivt ut og markedsførte. Vi ser i ettertid at vi burde gjort mer for å belyse saken tidligere, sier direktør Audun Hågå i Legemiddelverket.
Han ser at snuoperasjonen kan ha hatt kjedelige konsekvenser for Johannessen.
På spørsmål om hvilke «flere henvendelser» det er som har fått Legemiddelverket til å skifte mening, peker Legemiddelverket først bare på notatet fra møtet i Fiskeridepartementet.
Etter mange runder om flertallsformen, sier Legemiddelverket at veterinærer i Legemiddelverket har hørt av veterinærer i oppdrettsbransjen at Johannessen har opptrådt på en måte de mener bryter med forbudet mot legemiddelreklame, altså aktivt markedsført metoden. Det finnes ikke noe skriftlig dokumentasjon på dette.
— Johannesen har mottatt forhåndsvarsel om reklameforbud og at han har hatt god tid til å kommentere. I forhåndsvarselet inngår selvfølgelig også begrunnelsen for vedtaket, sier Hågå.
