Afghanistan-veteran: Norge bør være i front på militære droner

Norge kan ikke sitte på gjerdet. Det sier major Truls Røkke, som på godt og vondt opplevde fremtidens krigføring i Afghanistan - med droner. Men også han frykter konsekvensen av selvstyrte våpen.

Raven, dronen norske styrker har brukt som som hadde en trang fødsel, men som var effektiv for overvåking av fientlige styrker og etter hvert ble ansett som en livredder.

Hovedoppgaven «UAV — den stygge andungen i moderne luftkrig» gir et unikt innblikk i bruk av droner som en del av fremtidens krigføring. Som major Truls Røkke skriver:

«Deler av moderne krigføring har på mange måter mistet den tradisjonelle nærheten til fienden. Dagens asymmetriske krigføring har blitt mer teknisk og preget av distanse til motstanderen.»

I 2006-2007 var Røkke med på å bruke droner, som offiser i luftoperasjonssenteret ved hovedkvarteret til den internasjonale sikkerhetsstyrken (ISAF) i Kabul i Afghanistan. Han beskriver perioden som en opplevelse på godt og vondt.

I dag er Røkke hovedlærer ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Han har skrevet oppgaven i regi av skolen og NTNU. Den kan leses som en rapport om Norges motvilje mot å ta tak i droner, men handler også om suksessen dronene bidro til i Afghanistan som «livreddere».

Filosof om fjernstyrt krigføring: Bidrar til at krig aldri vil ta slutt

I rapporten slipper Røkke til mye motstand og kritikk av langtrekkende og ubemannede våpensystemer. Som den franske filosofen Gregoire Chamayou og hans bok A Theory of the Drone .

Han savner større engasjement og protester fra blant annet FN og menneskerettighetsorganisasjoner. Med innføringen av langtrekkende ubemannede våpensystemer frykter Chamayou at kriger aldri vil ta slutt, og at de stridende ikke nødvendigvis tilhører nasjonalstater.

Slagmarken flytter seg og er ikke lenger begrenset av nasjonale grenser og territorier. Chamayou hevder at vi ikke lenger bekjemper fienden på slagmarken, men at vi i stedet jakter på ham som «kaniner».

Derfor kalles de droner:

Blir både mindre — og bedre kjent med fienden ved bruk av droner

I rapporten skriver major Røkke at ISAF-alliansens teknologiske overlegenhet i Afghanistan kanskje var dens største fiende.

Om den «negative» siden:

«Tristheten kom de gangene operasjonene feilet og uskyldige liv gikk tapt. Deler av moderne krigføring har på mange måter mistet den tradisjonelle nærheten til fienden. Dagens asymmetriske krigføring har blitt mer teknisk og preget av distanse til motstanderen.

Amerikansk drone av typen Pedrator bevæpnes.

«Utviklingen av teknologiske stridsmidler har gitt oss muligheten til å ramme våre fiender på svært lang avstand, og uten noen form for fysisk nærkontakt. Samtidig har teknologi og operasjonsmønster ført motstanderne nærmere hverandre.

Dagens teknologi gjør det mulig å følge fienden tett over lang tid, både dag og natt. Og når etterretning og prosedyrer er godkjent, kan det militære systemet ta livet av vedkommende ved bruk av moderne luftmilitær teknologi.

Moderne teknologi har også påvirket hvordan man omtaler sine motstandere, hvor det i dag ofte blir benyttet kliniske begrep som å «ta ut» fienden, i stedet for å drepe.»

Om den «positive» siden:

På mange måter blir soldaten bedre kjent med fienden gjennom bruken av moderne teknologiske hjelpemidler. Først bruker styrken lang tid på å følge vedkommende for å være sikker på at det er riktig person, for deretter å ta livet av vedkommende uten at partene noensinne har møtt hverandre. Teknologien tillater oss i dag å kjempe krigen på avstand, med presisjon og kraft som er vanskelig å stoppe.

Norge skeptisk til det nye — også droner

Røkke skriver at droner har hatt en trang fødsel i Norge. Også i Afghanistan. Han beskriver «utallige eksempler på sterke subkulturer og konservative holdninger som har vært til hinder for nytenkning og modernisering i Forsvaret.

Fra «modellflyoperatører» til «livreddere»

Om norsk bruk av dronen Raven i Afghanistan skriver major Røkke:

«Sammen med andre enheter i kompaniet ble Raven en viktig etterretnings- og sikkerhetsmessig ressurs. Raven-operatørene fikk etter hvert mer ansvar og ble en tydeligere aktør i operasjonene.

Fra å bli omtalt i starten som «modellflyoperatører», fikk de status som «livreddere».

Raven var liten, men fikk etter hvert en stadig større og mer betydningsfull rolle i styrken. Den symbolske verdien av suksess var sterk, både for operatørene og ledelsen. Operatørene fikk gjennom vellykkede operasjoner økt anerkjennelse fra sine kollegaer og ledelse. De hadde «bevist» sin rett og ble en viktig del av styrken.»

Mener Norge må komme i front - kystovervåking er en mulighet

- Bør Norge involvere seg i utvikling av droner?

— Jeg mener ja. Jeg synes det er rart at Norge ikke satser sterkere, sier major Røkke.

— Norge burde være i front, være god på dette som en nisjekapasitet, med tanke på kystovervåking og mange andre oppgaver.

- Også på droner med bevæpning?

— Vi må være med og ta også denne debatten. Ikke bli sittende på gjerdet.

- Frykter du selv konsekvensen av selvstyrte våpen og våpensystemer?

— Ja. Vi må også her være med på debatten, sier Røkke.

Fikk du med deg forsvarssjefens ferske statusrapport for Forsvaret?