Gutter vedder om «brystkløft». Jenter blir kalt «hore» allerede på barneskolen.
Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund har fått mange reaksjoner etter at de skrev om at jenter blir kalt «hore», «pulbar» og «billig». Onsdag blir seksuell trakassering i skolen tema på Stortinget.
– Vi har fått mange reaksjoner. Hittil har alle vært positive, med unntak av én som lurte på om vi overdrev. Men vi hadde ikke skrevet innlegget hvis det ikke var et reelt problem, sier Ella Fyhn.
Sammen med Ellisiv Aure og Ea Baklund – alle 14 år – skrev hun et innlegg på Aftenpostens Si ;D-sider om at #metoo aldri kom til skolegården.
Ble kalt «hore» på barneskolen
«Hver dag får jenter på vår alder slengt nedsettende kommentarer etter seg som «hore», «slut», «billig» og «fitte». Vi får høre at vi er svake og naive, at vi bør operere kroppene våre, og vi får høre om at vi er pulbare eller ikke», skriver de i innlegget.
– Denne måten å snakke til jenter på starter veldig tidlig. To av oss opplevde å bli kalt «hore» allerede på barneskolen, og det er blitt mye verre på ungdomsskolen, sier Ellisiv Aure.
De vet om gutter som veddet om hvor dyp kløft en jente hadde mellom brystene og som stakk fingrene ned i genseren hennes for å kjenne. De vet om jenter som har fått høre at de fortjener å bli voldtatt.
– Dette skjer ikke bare på vår skole, men i mange andre miljøer som vi kjenner. De drøyeste tingene skjer nok på sosiale medier. Uansett er det ikke greit, sier Ella Fyhn.
– Du skal føle deg trygg på skolen
De tre 9.-klassingene sier at det ikke er greit å bruke nedsettende ord om andre, selv om noen kanskje sier det på fleip.
– Det er en hersketeknikk. Selv om ikke alle tar seg veldig nær av det, så er det kjipt å gå gjennom gangen og høre noen rope det etter deg. Du skal føle deg trygg på skolen og i skolegården, sier Ea Baklund, og legger til:
– Hvis du får den type ord slengt etter deg flere ganger, kan du begynne å tenke sånn om deg selv.
Lærere bør slå hardere ned på slik oppførsel
De tre jentene mener #metoo-sakene, som startet for over et år siden, ikke har nådd skolene. De skriver dessuten at ingen voksne hadde funnet seg i få denne typen karakteristikker slengt etter seg på jobben.
De mener at lærerne bør slå hardere ned på på dem som kommer med slike slengbemerkninger.
– Vi sa for eksempel ifra til flere lærere om at noen gutter kalte oss nedsettende ord, men vi ble møtt med reaksjoner som: «Det skjer ikke i mine timer» og «Guttene mener nok ikke noe med det». Vi mener det er et problem at ikke lærere tar den kulturen på alvor, sier Fyhn.
– Det handler også om at det ikke er bra om guttene tar med seg denne kulturen videre i arbeidslivet.
Skal holde 8. mars-appell
Det var da de ikke fikk noen støtte hos lærerne at jentene begynte å diskutere manglende #metoo-effekt i skolehverdagen. De tok kontakt med 8. mars-komiteen. Deres parole «Jeg går på skole, ikke kall meg hore – Stopp sexismen i skolegården!» ble valgt til en av hovedparolene.
Jentene skal holde en av appellene 8. mars.
Først etter at innlegget deres ble publisert i Aftenposten, er de blitt gratulert av flere lærere. Og nå henger innlegget deres på lærerværelset.
I tillegg til å ha fått mange reaksjoner og likes på Facebook, ble de intervjuet på TV2-nyhetene mandag ettermiddag.
– Noen andre elever har ment at vi heller burde engasjere oss for dem som har det verre enn oss. Det gjør vi også, men det går an å engasjere seg i begge deler. Vi håper innlegget og parolen vår vil gjøre flere bevisste på den negative kulturen på norske skoler, sier Aure.
Tas opp i Stortinget
Stortingsrepresentant Mona Fagerås, SV, berømmer de tre jentene og tar saken deres til Stortinget. I den muntlige spørretimen onsdag utfordrer hun kunnskapsminister Jan Tore Sanner, Høyre: Vil han løfte #metoo inn i landets skoler?
– Det er tankevekkende at man blir rammet av seksuell trakassering når man er så ung. Jeg håper statsråden vil ta dette alvorlig, sier Fagerås.
Hun mener at den årlige Elevundersøkelsen kan brukes for å kartlegge hvor stort dette problemet er.
