Da Tor Mikkel Wara våknet torsdag, var truslene mot familiens hjem «et angrep mot demokratiet». Da han la seg, var hans egen samboer siktet.
Justisminister Tor Mikkel Wara ante ingenting. Men denne kalde, grå torsdagen i mars skulle livet slik han kjente det bli fullstendig endret.
Mens han sto i stortingssalen og snakket om britiske og norske borgeres rettigheter etter Brexit, var Oslo tingrett i ferd med å beslutte at boligen hans kunne ransakes. Da han etterpå satt og småpratet i stortingskantinen tidlig på ettermiddagen, var det klart at hans samboer gjennom snart 25 år skulle bli pågrepet og siktet.
Tor Mikkel Wara (Frp) ante ingenting før telefonen hans ringte. Han fikk beskjed om komme seg til statsminister Erna Solbergs kontor så fort han kunne. Han ankom rundt klokken 15.00, omtrent samtidig som sin partileder Siv Jensen, som også var kalt inn.
«Sjokk», er ordet som er hyppigst brukt om hva de fikk høre. En liten time senere var møtet over, og Tor Mikkel Wara permittert justisminister.
Noen minutter senere gjorde Benedicte Bjørnland seg klar til en av sine aller mest spesielle pressekonferanser.
Bjørnland, 53-åringen som bare har 11 dager igjen av karrieren som PST-sjef før hun blir ny politidirektør, er kjent som en leder som veier ordene sine og tenker nøye over hva hun sier. Denne marsdagen trengte hun ikke å tenke. Det var nesten som om Bjørnland tok tilfart for å komme seg i posisjon bak podiet med alle mikrofonene på. Hun visste at det hun skulle si ville bli sendt direkte i alle kanaler, og at det trolig ville endre folks oppfatning av «hva i all verden kan vi tro på nå?». Hun ville ha jobben overstått.
Uten så mye som et «hei» eller et sekunds nøling sa Benedicte Bjørnland:
– Vi har siktet justisministerens samboer.
Kremjobben ble ikke slik det var tenkt. Nå henger den femte av Frps justisministere i en tynn tråd.
Lamslått, satt ut, sjokk
Samboeren til vesle Norges justisminister siktet – for å ha fått det til å se ut som om justisministeren og hans familie lever i utrygghet og fare. Det er en setning som kan oversettes til alle språk og bli en nyhetssak i alle land.
Noen minutter senere ble utsagn som «jeg er lamslått» og «helt satt ut» brukt blant flere av medlemmene i Frps stortingsgruppe.
Statsminister Erna Solberg fikk beskjed om saken i samme øyeblikk som Oslo tingrett hadde godkjent ransakelsen av Wara-familiens bolig. Det normale ville ha vært å varsle justisministeren om en slik ransakelse. Men nå var det justisministerens eget hus som skulle granskes.
Da en uvanlig blek Solberg holdt pressekonferanse én time etter PST, sa hun rett ut at hun var i sjokk, og at hun ikke hadde ant noen ting før rett i forkant av offentliggjøringen.
Det var statsministeren som hadde fått den tunge oppgaven med å informere Tor Mikkel Wara om siktelsen. Reaksjonen? Han var i sjokk, han også, og tok nokså umiddelbart ut permisjon fra jobben som ansvarlig statsråd for nasjonens rettsvesen og lovarbeid.
Den lange veien mot siktelse
Veien frem til siktelsen har vært lang, full hets, sjikane, terrorlignende hendelser, men også støtteerklæringer. Det har vært tverrpolitisk enighet om at slik som dette kan ikke en justisminister i Norge og hans familie leve. Spørsmålet absolutt alle med et snev av interesse for saken har stilt seg de over tre månedene den har pågått, er: Hvem er det som gjør noe sånt?
Etter hvert som truslene har økt i antall, har et nytt spørsmål meldt seg: Hvorfor klarer ikke de som har slik etterforskning og overvåking som yrke å finne ut av det?
Torsdag 16.00 kom Politiets sikkerhetstjeneste med det de mener er svaret: Laila Anita Bertheussen, Tor Mikkel Waras samboer gjennom snart 25 år, er foreløpig siktet for brannstiftelsen på familiens bil natt til 10. mars. De tidligere hendelsene skal etterforskes videre.
PST har minst ytterligere fire hendelser som er kjent for offentligheten å jobbe med. Og selv om alt utenfor Wara-boligen startet 6. desember i fjor, er det mer riktig å starte med den egentlige begynnelsen: Teaterforestillingen Ways of seeing.
Justisministerens samboer siktet i trusselsaken. Hun kan få ett års fengsel.
«En røverhistorie»
Den politisk ladede forestillingen gikk på Black Box Teater i Oslo i november. På scenen ble det blant annet vist snikfilmede bilder av justisminister Waras hjem. Hans samboer Laila Anita Bertheussen reagerte meget sterkt på Ways of seeing. I en kronikk i VG 1. desember skrev hun dette om filmingen og teateret:
«Gjennom vår og sommer jobber min kjæreste nesten døgnet rundt for oss som bor i dette lille landet. Imens sitter det en gjeng «kunstnere» og syr sammen en røverhistorie hvor han, den beste av oss alle, blir skrevet inn i deres absurde verden med antydninger om at han er rasist og nazist. De kaller det kunst, jeg kaller det en grov invasjon av mitt privatliv.»
Hun anmeldte teateret for blant annet krenkelse av privatlivets fred. Politiet i Oslo henla saken.
Teaterregissøren om siktelsen mot Waras samboer: – Vi er veldig lettet
Hakekors og RASISIT
Seks dager etter at kronikken ble publisert, skjedde den første hendelsen som kunne tyde på at justisministeren og hans familie skulle skades eller i beste fall skremmes:
Noen så ut til å ha forsøkt å sette fyr på bensintanken i en bil utenfor familiens bolig. På bilen var det tegnet et hakekors. Rød spraymaling var brukt på den lyse husveggen av tre: RASISIT, sto det skrevet med blokkbokstaver og en helt opplagt skrivefeil. Hos PST, som har ansvaret for sikkerheten til Norges statsråder, så man «svært alvorlig på saken».
Men det sluttet ikke.
17. januar rykket brannvesenet og politiet ut etter at noen hadde satt fyr på en søppelkasse noen meter fra boligen, inne på eiendommen.
Mandag 11. februar varslet familien om at det var funnet plastflasker med spor etter brennbar væske bundet opp med en tøyremse ved hengerfestet under familiens bil.
Lørdag 2. mars rykket bombegruppen i politiet ut til Waras bolig, etter at det ble funnet et trusselbrev man mente hadde blitt levert direkte av gjerningspersonen.
Den siste kjente episoden skjedde midt på natten til søndag 10. mars. Forbipasserende oppdaget at det brant i en bil utenfor boligen. Brannen ble raskt slukket. Det er denne hendelsen Laila Anita Bertheussen, justisministerens samboer, er siktet for.
«Teknisk svikt»
Hvorfor ble ikke ildspåsettelsen fanget på film utenfor boligen man på dette tidspunktet skulle tro var et av landets mest videoovervåkede hus? «Vi har bra vakthold, men det har vært teknisk svikt», svarte Bertheussen Facebook-venner som stilte spørsmål rundt sikkerheten.
Bilbrannen vekket naturligvis meget sterke reaksjoner. Nå var det nok, mente svært mange. Frp-nestor Carl I. Hagen varslet i VG at han ville anmelde Oslo-politiets påtaleansvarlige for grov embetsforsømmelse, fordi Laila Anita Bertheussens anmeldelse av Black Box ble henlagt.
Andre var mer opptatt av å vise støtte. Tidligere Krf-leder Knut Arild Hareide brukte Facebook-siden sin: «Dette er ikke bare et angrep mot Wara og hans familie – men mot det åpne samfunnet vi ønsker, med nær kontakt mellom politikere og folket», skrev han.
Så sent som tirsdag denne uken brukte stortingsrepresentanter fra flere partier talerstolen til å vise støtte til Tor Mikkel Wara, en støtte han ga uttrykk for at han satte stor pris på. Jan Bøhler sa at Norge ikke kan «la noe sånt true ytringsfriheten vår og viljen til å stå opp for det vi tror på». Abid Raja (V) uttalte at «dette er ikke bare et angrep på justisministeren, men på alle politikere, det politiske systemet vårt og selve demokratiet i Norge».
Mens trusselbildet mot Wara og familien fortsatt var et mysterium, var også statsminister Erna Solberg svært tydelig. Hun kalte handlingene uakseptable og en trussel mot Norges åpne og demokratiske samfunn. Solberg la til at politikere skal kunne påta seg verv for fellesskapet uten frykt.
Hva tenkte hun om alle disse uttalelsene da hun gikk til sengs torsdag kveld, etter å ha øvet på talen sin til fredagens Høyre-landsmøte, og det som trolig er en av hennes aller mest absurde dager som norsk statsminister endelig var over?
