Overvåkingssaken: Ekspertene peker mot tre stormakter

To falske basestasjoner står høyst sannsynlig utenfor Stortinget.
  • Det er først og fremst landene vi har lagt oss ut med som kan tenkes å stå bak dette, dersom det er snakk om en fremmed makt, sier Ståle Ulrichsen, sikkerhets- og forsvarsforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

For første gang i Norge har Aftenposten kartlagt bruken av mobilovervåkingsutstyr i Oslo.

Målingene avslører at hemmelige, falske basestasjoner, såkalte IMSI-catchere, med svært høy sannsynlighet er i bruk rundt flere sentrale bygninger i hovedstaden, deriblant regjeringskontorer og Stortinget.

Det avanserte spionutstyret kan overvåke bevegelsene til statsråder, politikere, embetsmenn og vanlige mennesker i området.

Starter etterforskning

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenker at fremmede stater står bak spionutstyret og starter etter avisens avsløringer etterforskning for å undersøke om det dreier seg om ulovlig etterretningsvirksomhet.

En sentral del av etterforskningen vil trolig bli å forsøke å hente ut så mye informasjon som mulig fra signalene til de falske basestasjonene, både om hva som er samlet inn, hvor lenge det er samlet inn og hvilke personer informasjonsinnhentingen har konsentrert seg om.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har sagt at han krever at PST gjør det de kan for å finne spionene.

Les også

Han avviser at norsk sikkerhetstjeneste står bak

Han avviser at norsk etterretning står bak.

Slik avslørte Aftenposten overvåkingen:

NSM: Sannsynlig med falske basestasjoner

Da Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ble presentert for Aftenpostens funn forrige torsdag, startet de umiddelbart egne målinger.

– Hovedkonklusjonen er at det er sannsynlig at det finnes falske basestasjoner, slik Aftenposten har avslørt,

Les også

sier Mona Strøm Arnøy.

.

NSM bruker betegnelsen «sannsynlig», da det ikke er mulig å trekke absolutte konklusjoner, blant annet på grunn av undersøkelsenes ulikhet i tid og sted. I går ble NSMs rapport sendt over til Justis— og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og PST.

NSM vil ikke kommentere enkeltfunn eller detaljer i undersøkelsen, da de er bevismateriale i en pågående etterforskning.

Peker på Kina og Russland

Det store spørsmålet er fremdeles hvem som står bak. Flere eksperter uttaler at det er vanskelig å fastslå, men peker mot tre stormakter.

– Det er først og fremst landene vi har lagt oss ut med, på et eller annet vis, som kan tenkes å stå bak dette, dersom det er snakk om en fremmed makt. Vi har et iskaldt forhold til Russland, og et dårlig forhold til Kina, sier sikkerhets- og forsvarsforsker Ståle Ulrichsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Også andre eksperter, deriblant NUPI-forsker Karsten Friis, peker mot øst. Tore Tennøe i Teknologirådet har uttalt at det avanserte spionutstyret tyder på at en ressurssterk aktør står bak.

– Det at utstyret er både svært avansert og kostbart, samt at de har konsentrert seg om det politiske maktsentrumet, tyder på at vi har med én eller flere ressurssterke aktører å gjøre.

Utelukker ikke USA

Richard Forno, visedirektør ved cybersikkerhetssenteret på Maryland-universitetet i Baltimore, regnes som en av USAs fremste eksperter på nettssikkerhet. Han har fulgt med på Aftenpostens avsløringer og regner det som sannsynlig at det er en statlig aktør som står bak.

– Det er ikke utenkelig at USA står bak overvåkingen. Strengt tatt kan det være hvem som helst, sier Forno.

– USA bruker stort sett denne typen bokser for kontraetterretning. Men det kan godt tenkes at de – eller hvem det nå er som har plassert disse boksene i Oslo – har valgt denne enkle løsningen for å gi inntrykk av at det er mindre avanserte aktører som står bak.

Norge er attraktivt for andre

NUPI-forsker Ulrichsen sier mange land og aktører kan tenkes å være interessert i å drive overvåking rundt sentrale bygninger i Oslo.

– Vi må forstå at Norge er en stor olje- og gassprodusent og et massivt pensjonsfond. Vi er blant de 10–20 største landene i verden på nesten alle områder, så vi må slutte å tenke på oss som små og uinteressante, sier han.

På bakgrunn av Snowden-avsløringene vil han ikke utelukke at USA kan stå bak, selv om han ser det som mindre sannsynlig. Han peker også på Norges strategiske rolle i nordområdene.

– Et av Kinas største slagsmål er arktisk. Norge kan i praksis blokkere Kinas observatørstatus i Arktisk Råd hvis vi vil, og det er klart at det da er av interesse å få vite hvordan norske myndigheter tenker. Samtidig kan nobelpristildelingen i 2010 oppfattes slik at Norge har aggressive hensikter med tanke på Kinas indre forhold, sier Ulrichsen.

Britisk etterretningsekspert: – Umulig å si

Privacy International er en privat stiftelse som i nesten 25 år har gransket ulovlig overvåking og brudd på borgerrettigheter verden over. Mike Rispoli, kommunikasjonssjef i den London-baserte organisasjonen, kommenterer Aftenpostens funn i en e-post:

– Dersom dette er IMSI-catchere, så vil det være veldig vanskelig å fastslå hvem det er som står bak. Grunnen til det er enkel: IMSI-catchere er en av de mest avanserte og kraftfulle overvåkingsteknologiene som er solgt på verdensbasis i dag.

— Vi har sett at det dukker opp over alt, kjøpt og brukt av ulike organer. Det vil si alt fra lokalt politi til nasjonale sikkerhetstjenester. I tillegg er dette utstyr som ikke er fryktelig dyrt. Det er lite, mobilt og i seg selv vanskelig å avdekke, skriver Rispoli.

Krisemøte for teleselskapene tirsdag

Agendaen er: hvordan forhindre mobilspionasje.

Det er Post- og teletilsynet som har kalt inn til et krisemøte med teleselskapene.

- Vi vil vurdere flere forskjellige strakstiltak sammen med teleoperatørene og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Vi går nå kritisk til verks for å finne ut hvordan vi kan forhindre mobilspionasje, sier avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet som tirsdag skal ha møte med teleselskapene.

Et tiltak de kommer til å se nærmere på, er muligheten for å innføre toveis godkjenning mellom basestasjoner og mobiltelefon i 2G-nettet, for å tette dagens sikkerhetshull.

I dag er det slik at en vanlig mobiltelefon alltid vil forsøke å koble seg til den nærmeste og beste basestasjonen for å få best dekning. I basestasjonene er det en godkjenningsfunksjon, som gjør at bare godkjente mobiltelefoner kan koble seg til.

Falske basestasjoner krever imidlertid ingen godkjenning, og lar alle mobiltelefoner fritt koble seg på. Denne svakheten gjelder ikke 3G og 4G, men flere falske basestasjoner kan i dag tvinge telefoner ned i 2G-nettet, og dermed inn på en falsk basestasjon.

— Det er ikke et alternativ å avvikle 2G-nettet, men vi ser som sagt på om vi kan få til en ekstra sikkerhetsmekanisme på mobiltelefonene slik at de ikke kobler seg til andre enn operatørenes egne

basestasjoner - hvis det i det hele tatt er teknisk mulig. Det skal vi finne ut av nå, sier Lunde.