Sjekket kommunale boliger: Halvparten av røykvarslerne virket ikke.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap frykter at det kan være like ille i resten av landet. Huseieren er ikke overrasket.

20 av de 26 som døde i brann i fjor, tilhørte en risikogruppe, skrev Aftenposten i mai.

Roger Madsen (57) fra Horten døde i sin egen stue. Madsens etterlatte var opptatt av at farens død ikke skulle være forgjeves. De har presset på for å få kommunen til å sjekke brannsikringen i sine kommunale boliger.

I mai ba rådmannen i Horten kommune Vestfolds interkommunale brannvesen (VIB) gå gjennom både de kommunale leilighetene og boliger organisert i Horten kommunale boligstiftelse.

Nå er rapporten klar.

Brannvesenet konkluderer med at det var feil eller mangler ved 53,2 prosent av røykvarslerne og 35,9 prosent av slukkemidlene i leilighetene til boligstiftelsen.

I boligene eid av Horten kommune var de samme tallene 21,4 og 5,9 prosent.

• De fleste som dør i brann tilhører risikogrupper: Roger Madsen (57) brant i hjel i sin egen stue.

«Alvorlige mangler»

Brannsjef Per Olav Pettersen skriver:

«Av kartleggingen kommer det særlig frem alvorlige mangler ved det systematiske sikkerhetsarbeidet (...), rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved installasjoner og utstyr som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann ved boligene eid av Horten kommunale boligstiftelse.»

– Funnene kommer ikke som en overraskelse, sier styreleder Jacob Børresen i Horten kommunale boligstiftelse.

Han er uenig med brannsjefen i at det er alvorlige mangler i det forebyggende arbeidet. Børresen påpeker at leilighetene er strøkne når de overdras til nye brukere, og at de senere ikke har lov til å sjekke hva som skjer i private hjem.

– Slik er vår hverdag. Jeg tror ikke dette er veldig ulikt et vanlig borettslag. Her snakker vi om folk med rus, psykiatri og lav boevne. Derfor mener jeg boligstiftelsen har gjort det som kan forventes.

– Det har vært to dødsbranner i Ynglingeveien 15. Her var mange fra risikogruppene samlet i ti leiligheter uten sprinkleranlegg eller direkte varsling til brannvesenet. Var dette forsvarlig?

– I ettertid er det lett å se at vi kanskje kunne ha gjort ting annerledes, men dette er også kommunens ansvar fordi det er kommunen som tildeler boliger, og jeg har ikke lov til å få vite hvem som får leiekontrakt.

Rådmannen ser fremover

Rådmann Ragnar Sundklakk vil ikke svare på om Horten som eierkommune er fornøyd med den forebyggende innsatsen.

– Jeg er mer opptatt av å se fremover. Vi vil nå få på plass boliger som er bedre tilpasset brukerne. Det har høy prioritet å finne tomter hvor det er aksept for å bygge forsterkede boliger.

– Er Horten som eierkommune fornøyd med måten VIB har fulgt opp boligstiftelsen på, gitt den kritiske rapporten?

– Jeg tok initiativ til rapporten, og jeg er fornøyd med at vi nå har fått den, svarer Sundklakk.

Han legger til at kommunen har jobbet med å lage bedre rutiner for å fange opp avvik i boligmassen, blant annet med et nytt verktøy for avviksregistrering.

Mange mangler ble også rettet på stedet under tilsynsbesøkene i forbindelse med rapporten.

Også Skien sjekket

Et samarbeid mellom Skien kommune og byens brannvesen ble trukket frem som en suksesshistorie på Brannforebyggende forum i september.

Der har vaktmesteren og en brannmann sjekket 433 av 717 kommunale leiligheter.

De fant at røykvarslerne ikke fungerte i fire av ti boliger, og at slukkeutstyret enten var i ustand eller mangelfullt kontrollert i én av fire boliger.

– At vaktmesteren er med på laget, gjør det lettere å komme innenfor døren. Når vi først er der, retter vi også opp i andre forhold vi finner, sier branningeniør Katrine Ånestad.

Eiendomssjef Anita Ballestad sier at samarbeidet er en vinn-vinn-situasjon:

– Vi har også fått et tett samarbeid mellom NAV, hjemmetjenestene og kommunen for å finne rett beboer til rett bolig. Skien har en strategi om å eie i stedet for å leie, og de nyeste boligene våre har både sprinkling og er forsterket i form av ekstra brannsikring, sier Ballestad.

I tildelingsutvalget har eiendomssjefen vetorett om beboeren ikke passer inn.

Sikkerheten for naboene veier også tungt i vurderingen.

«Aksjon livsviktig»

I høst gikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet sammen om «Aksjon livsviktig».

Her kan du se «Kjære rådmann: Brannøvelse»

Landets kommuner har fått informasjonsmateriell som understreker viktigheten av samhandling mellom helse og brann.

– Vi er blitt flinkere til å bruke røykvarslere, men i de utsatte gruppene er situasjonen langt verre. Dette er ikke overraskende, og det er rimelig å anta at funnene fra Horten og Skien ikke er unike, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB.

Hun sier at det gjøres mye godt forebyggende arbeid i kommunene, men at forskjellene er store.

– Veldig mange av dem som før bodde på institusjon nå må klare seg hjemme. Kanskje opplever de kognitiv svikt, og da er det viktig å sette inn forebyggende tiltak som komfyrvakt og god varsling, sier Rygg Pedersen.

Hittil i år har 26 mennesker omkommet i brann.

Det er like mange som i hele 2017.

Desember er tradisjonelt den måneden som krever flest liv.