Rosetta forbereder dypdykk mot sprutende vill komet

Støv, is og gasser skyter ut av kometens indre som heftige geysirer. Nå begynner det virkelig å blåse hett rundt den lille landeren Philae. Og lørdag gjør «moderskipet» - romsonden Rosetta - seg klar for nærkontakt.

Onsdag 12. november landet det lille europeiske romfartøyet Philae på kometen 67P/Churyumov–Gerasimenko, 500 millioner kilometer unna oss.

Interesserte verden rundt fulgte den på vei ned, for så å være med på det direktesendte dramaet da den forsvant i kupert terreng.

Så, mens batteriet om bord ubønnhørlig ble svakere og svakere, jobbet ESAs mannskap febrilsk for å finne den igjen på kometens overflate. Man vet at den hoppet videre etter landingen, fordi mekanismen som skulle tjore den til bakken ikke virket. Og borte er den fortsatt.

Se video : Slik landet Philae på kometen

Trøstet seg med lyden av en landingSist vi rapporterte om Philae i disse spaltene, kunne vi bringe lyden av selve landingen. Siden da, i slutten av november, har ESA trøstet seg med at kometen 67P/Churyumov–Gerasimenko med Philae som passasjer nærmer seg solen i rasende fart.

For hver dag som går blir sollyset litt sterkere, og en dag ganske snart, håper forskerne, har Philaes små solpaneler sugd til seg så mye energi at Philae kan ringe hjem — akkurat som E.T i Spielbergs film om den vesle utenomjordiske fyren som strander på Jorden.

— Phone home, Philae! er omkvedet i kontrollsenteret. Det de tror vil skje, er at Philae først samler energi til å bare ringe hjem og fortelle at den fortsatt er til stede, og at den så - en god stund senere - vil ha samlet nok solenergi til å sende hjem data fra ferden.

Kometen er snart et rasende inferno

Allerede da Rosetta og Philae kom frem til kometen sent i høst, hadde dens indre begynt å “buldre”.

Det er rett og slett det stadig sterkere sollyset som får den dypfryste langveisfareren til sakte, men sikkert å tines opp. Som takk for ny energi svarer den med å sprute ut små partikler av støv og is sammen med oppvarmede gasser.

Det er dette som skaper kometens haler — som blir så lange og store at de synes fra Jorden som lange slør som henger etter romobjektene.

Bilder tatt nå i januar og februar viser en stadig økende aktivitet. Og det er nettopp dette fenomenet forskerne er ute etter. Nå sender de Rosetta nærmere overflaten enn noen gang.

Ned til 6 kilometers høyde

Landeren Philae haiket med romsonden Rosetta på en ti år lang ferd ut i rommet for å møte kometen.

Men Rosetta er slett ikke bare et lastefartøy. Det er Rosetta som siden november og helt til kometen snur rundt solen i august gir oss en kontinuerlig strøm av tilstandsrapporter om det langveisfarende himmelobjektet.

Da Philae ble sluppet ned mot overflaten i november, var Rosetta i en bane ca. ti kilometer over kometen. Siden da har dens bane variert på et høyere nivå, fra 140 kilometer for noen dager siden, og ned til det laveste på bare 6 kilometer nå lørdag 14. februar.

Det er mye lavere enn ruteflyene flyr over bakken her på Jorden.

Sniffer kometens atmosfære

— Dette gir oss en unik mulighet til å detaljobservere overflaten i flere forskjellige bølgelengder og sniffe kometens lave atmosfære, forteller forskeren Matt Taylor.

Spesielt interessert er forskerne i å finne områdene som spyr ut gasser og partikler av is og støv som følge av solens oppvarming av kometen.

Kometer omtales gjerne som byggeklosser som ble til overs da solsystemet vårt ble dannet for ca. 4,5 milliarder år siden. Derfor er analyser av kometens bestanddeler av stor interesse. De er konservert av rommets vakuum og har reist urørt gjennom flere milliarder år.

Mange forskere mener rett og slett at det kan ha vært kometene som bragte viktige deler av livets byggestener, aminosyrer, til Jorden. Aminosyrer er byggestener i proteiner, og proteiner er en type molekyler som finnes i alle levende organismer.

Less også:

Landingen - minutt for minutt

Philae hoppet to ganger etter landing

Fant organiske molekyler på kometen