Norge

Ikke all fisk er fisk

Du tenker kanskje at sjømat er det mest sunne og miljøvennlige du kan spise? Det er ikke alltid sant.

olesklodetorsk.jpg
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Et globalt merkesystem som garanterer bærekraftig fisk brer om seg. Nå skal også godtroende forbrukere bevisstgjøres.

Det drives overfiske på mer enn 30 prosent av verdens ville fiskebestander. Mange er totalt ødelagt. Mange er truet.

Også i norske fiske— og frysedisker finnes arter som burde fått svømme i fred.

Hvor kommer scampien og tunfisken fra? Den hvite fisken på sushien? Surimimassen i crabsticksen eller fiskekakene? Hvor er "kvitfisken" i fiskekakene fisket?

Lofoten-fisker Børge Iversen kaller årets skreifiske et eventyr og han skamroser den norske fiskeriforvaltningen.

Dessuten, det pågår omfattende juks i den globale fiskeindustrien. Undersøkelser viser at mer enn 30 prosent av fiskeprodukter globalt er feilmerket – du spiser noe helt annet enn du tror du har kjøpt.

Les også

Torsk eller skrei? Gåten er endelig løst.

Godtroende nordmenn?

Når skreien er helt tørr reiser den til italienske kjøkken for å bli bacalao.

Den internasjonale merkeordningen MSC garanterer at sjømaten er bærekraftig og at innholdet er som beskrevet på pakken. Merket er godt kjent og populært blant forbrukere i land som Sverige, Tyskland og Frankrike. Men i Norge er det få som har brydd seg, og produsentene gidder ofte ikke merke varene for det norske markedet.

Vi lever i troen på at fisk solgt i Norge er norsk, sunn og bærekraftig.

Tar med oss matvaner hjem

Mari Nordstrøm skal få opp nordmenns øyne for bærekraftig merking av sjømat. -Nordmenn må bli mer bevisst på hva vi spiser av mat fra havet, sier hun til fisker Børge Iversen.

— Fisk fisket i Norge er trygg. Men det importeres svært mye sjømat til Norge. Folk reiser stadig mer og lærer nye retter med nye arter. Scampi og tunfisk er eksempler. Dette er arter hvor det er stor risiko for overfiske og ulovlig fiske. Derfor er merking svært viktig, sier Camiel Derichs, Europa-sjef i MSC.

— DNA-testing viser at mer enn 99 prosent av den MSC-merkede fisken er riktig merket. Og det gjennomføres årlige revisjoner av av dem som bruker merket og stikkprøver som sendes til DNA-kontroll, sier Derichs.

Det er strenge krav til både fiskeren, mottaket og foredlingen for å få bruke merket. Det gjennomføres kontinuerlige stikkprøver.

  • Her kan du lese mer om detaljene i MSC-ordningen:

Kvitnosen leker med Iversen

Børge Iversen gliser. Skreien henger tett bortover linen hans.

For en natur vi har! En kvitnos leker på Lofothavet. Den minst vanlige av de norske delfinartene.

— Se på dem, så fine de er. Frisk farge, herlige fisk.

En kvitnos leker rundt sjarken på Lofothavet. Kulingen pisker snø ansiktet. Men før linen er oppe baker Lofothavet i kald vårsol. Det er raske skifter på havet.

I 46 år, siden han fylte 15, har Børge Iversen dratt skrei i Lofotfisket.

– De fire siste årene har vært et eventyr. Jeg fisker kvoten min på hundre tonn omtrent for halv maskin. Det er mye fisk, og den er stor. Norske myndigheter har klart en forvaltning av torskebestanden som er unik i verdenssammenheng, sier han.

– Her driver vi det mest bærekraftige fisket i verden, sier Børge Iversen. I 46 vintre har han satt liner og hentet opp skrei i Lofoten. Aldri har fisket vært så godt som nå.

– Her driver vi det mest bærekraftige fisket i verden.

Men merkeordningen kjenner han knapt til han heller. – Nei, her trengs vel ingen merker. Alle vet vel at Lofoten leverer verdens beste fisk.

Kunden i Madrid forlanger garanti

Men det vet ikke forbrukerne i Madrid og Göteborg. Stadig flere av dem forlanger garantier for at fisken er fanget på lovlig vis i et sunt økosystem uten rovfiske. Derfor utstyres stadig mer skrei som eksporteres med det lille ovale blå MSC-merket – en stilisert fisk og MSCs fulle navn, Marine Stewardship Council.

OPT_IMG_5570_doc6p26wk1tygh193q5daaj-9PHOrP9fOp.jpg

Hver vinter fylles Lofoten, eller Vestfjorden som havet egentlig heter, med minst 100 millioner atlanterhavstorsk som har svømt sørover fra Barentshavet for å gyte. Tettheten er så enorm at hunntorsken gyter og hannen slipper melken rett i havet – befruktningen skjer nærmest av seg selv i de frie vannmassene.

Kan varmere hav og smeltende is i Arktis føre til fiskeribonanza også nord for Barentshavet?

Les også

  1. Jakten på et nytt eventyr

  2. Aldri har det vært målt en så het sommer på Svalbard som i 2015

Fisker ti av 100 millioner

Fiskerne får hente opp ti millioner av dem. Resten svømmer tilbake til havet hvor russere og nordmenn er enige om hvor mange tonn som kan hentes opp. Dette samarbeidet og felles kamp mot piratfiskere har gjort Barentshavet – og dermed også Lofoten – til verdens mest bærekraftige fiskeri.

OPT_IMG_5239_doc6p26wopukclz7p08a9m-ckmpo43xEh.jpg

-Hele 90 prosent reiser tilbake til Barentshavet. Det lille vi fisker opp merkes ikke på bestanden, sier Børge, som tenker med gru på tidlig 1990-tall da bestandene kollapset og Lofoten ble rammet av krise.

Torsken i nord elsker global oppvarming. Foreløpig. Men andre arter sliter:

Les også

Den tause våren i fuglefjellet

55 prosent tror vi blir lurt!

Camiel Derichs er skjønt enig. Han nøler ikke med å kalle norsk fiskeforvaltning verdens beste og et forbilde for andre land.

Også norsk fisk trenger MSCs bærekraft-stempel for å få tillit på verdensmarkedet, mener Camiel Derichs (t.v), Europa-sjef for MSC-ordningen.

— Men også norsk fisk trenger sertifisering for å beholde tilliten på verdensmarkedet. Våre undersøkelser hvor vi har spurt 16 000 kunder i 21 land, viser at opptil 65 prosent vil vite hvor fisken kommer fra. Hele 55 prosent tror de blir lurt, at sjømaten inne i pakken ikke er det den utgir seg for, sier han.

— Kravet om sertifisert fisk har økt kraftig i Sverige de siste årene, sier Mari Nordstrøm, Norge-ansvarlig i MSC. – Vi ser økt interesse også i Norge. Folk vil vite hva de spiser, og folk velger bort varer de ikke er trygge på.

Tørkede fiskehoder sendes til Afrika!

”Svært, svært mye juks”

-Hvis dagens omfang av ulovlig fiske og overfiske fortsetter vil vi ikke klare å brødfø 9 milliarder mennesker om 30 år.

Sier Camiel Derichs. Han er Europa-direktør for Marine Stewardship Council (MSC). Den uavhengige stiftelsen som lar bærekraftige fiskerier få merke produktene sine.

Verdens befolkning er på vei mot ni milliarder. For at alle skal bli mette trengs mye mat fra havet.

Fikk du lyst på skrei? da vil du sikkert ha noe som passer i glasset. Sjekk her:

Les også

Som skapt for skrei!

Mange milliarder dollar

OPT_IMG_5068_doc6p26wrzltjaut1yea9m-GnRKRubzb1.jpg

— FN anslår at det drives overfiske på minst 30 prosent av verdens fiskebestander, og "underfiske" på knapt 10 prosent. Ideelt skulle verdens regjeringer klart å styre dette. Alle vet at en fornybar ressurs må forvaltes bærekraftig for å vare. Men slik er det ikke. Noen regjeringer vil ikke, eller klarer ikke styre fisket. Derfor trengs en global merkeordning som en del av løsningen, forklarer Camiel Derichs.

— Mengden ulovlig fisket fisk øker, og stadig flere arter og bestander er truet. Det avsløres stadig mer juks hvor blant annet ulovlig fisket fisk merkes som noe annet. Fiskeriene er en av verdens største industrier. Hvert år omsettes truede fiskeslag for mellom 10 og 23,5 milliarder dollar.

Les også

Fisk er viktigere enn olje

Nest etter klimatrusselen

-Fortsetter dette, vil den viktigste proteinkilden for en fremtidig befolkning på ni milliarder bli undergravet. FNs miljøprogram UNEP sier at overfiske er verdens største trussel etter klimaendringene, sier Derichs.

OPT_IMG_5586_doc6p26wkgbvcz2jnx4a9m-icKa0wtH6F.jpg

For snart 20 år siden, etter kollapsen av torskebestandene på Great Banks utenfor Canada, innledet miljøorganisasjonen WWF et samarbeid med matvaregiganten Unilever for å få til en global merkeordning. Ved hjelp av fagfolk fra mange områder utviklet de standarder som fortsatt forbedres. I dag er MSC en helt uavhengig stiftelse.

Piratene jaget fra nord

MSC jobber nå intenst i mange utviklingsland for å bistå med å skape bærekraftig fiske. – Jeg håper vi kan få til en positiv spiral også der, slik vi har sett i for eksempel Barentshavet, hvor det ulovlige piratfisket er stoppet helt etter intenst press for Russlands egen lovlige fiskerinæring, som er avhengig av et godt rykte for å få eksportert varene sine.

-Når forbrukere krever sporbar fisk og garantier for lovlighet og bærekraft, får det raskt store, positive konsekvenser, sier han.

Det blå lyset har lokket utallige turister til Lofoten. Nusfjord er kanskje den vakreste perlen - både sommer og vinter.
Og hva med Reine? Magisk!
OPT_IMG_5005_doc6p26wq87cckpejn5aaj-Q05pAqn4VF.jpg
OPT_IMG_5748_doc6p26wfrzcvd7izz8aaj-EYSEEhrh0N.jpg
OPT_IMG_0536_doc6p26wbw32r91azot3aaj-QoQ0SS6GTy.jpg
  • Varmere hav kan være årsaken til at torsken forsvinner fra Nordsjøen og kanskje en medvirkende årsak til at bestanden i barentshavet øker så kraftig. Og oppvarmingen fortsetter:

Les mer om

  1. Klimakrisen - Oles klode