- Drømmer ikke om å ha tatt liv

• Jeg reflekterer mye over det jeg har vært med på, som å ta liv, men drømmer ikke om det, sier Christian Slinning (38).

— Det er veteraner som har reelle problemer. Det er en ærlig sak, og det må vi respektere og anerkjenne. Jeg har selv en venn fra et tidligere oppdrag som har fått ekstra hjelp til å håndtere inntrykkene sine etter hjemkomst, sier Christian Slinning. Han har bakgrunn fra flere ulike avdelinger i forsvaret og har hatt en rekke utenlandsoppdrag.

Slinning er en av dem som er fortvilet over at stadig flere oppfatter veteraner som "syke".

- Min venn er i dag tilbake i full jobb og fungerer meget bra i samfunnet. De som ikke fungerer er i kraftig mindretall. De aller fleste er mennesker som kan velge fra øverste hylle, som har ønsket å dra på utenlandsoppdrag og som senere får de jobbene de vil ha. Det handler om robuste og ressurssterke mennesker, sier han.

Det å slåss og ta liv...

— For min del har jeg vokst som menneske. Jeg har fått muligheten til å sette mange ting i kraftig perspektiv. Jeg reflekterer mye over det jeg har vært med på, det å ta liv. Jeg har gjennom et langt yrkesaktivt liv i Forsvaret reflektert mye over hva min profesjon innebærer. Det å slåss og ta liv kan være en del av jobben når man velger å være soldat og offiser, sier han.

- Det har jeg vært forberedt på og er trent til. Jeg drømmer ikke om de jeg har sloss mot, og har ikke problematiske tanker om de livene jeg har vært med på å ta. Vi som er ute nå er godt trent og godt forberedt. Da vi dro til Libanon på 90-tallet var det en mer sammensatt gjeng.

— Dagens lederskap i Forsvaret er godt kjent med senvirkninger, og hvordan de skal motvirkes. Oberstløytnant Tore Halvorsen var min sjef i Afghanistan. Han la premissene for hvordan vi skulle ha det sammen, og hvordan vi snakket sammen. Slike sjefer er avgjørende for å minimere risiko for senvirkninger, sier Slinning.

— Det er et stort fokus på debrief etter alle operasjoner, der vi får tømt oss, snakket om hva vi har tenkt og følt, der takhøyden er stor. Gjennomføring av slike samtaler gir god erfaring i å håndtere vanskelige samtaler. Jeg opplever sterk anerkjennelse her hos Hartmark Consulting AS, som nå er min arbeidsgiver. De ser nytten av min kompetanse, sier Slinning.

Møter bare anerkjennelse

- Forteller du folk at du er veteran?

— Hvis det er naturlig. Det er ikke noe jeg roper høyt om. Men jeg opplever at folk er interessert når temaet er på bordet.

- Møter du mest negative eller positive holdninger?

— Holdningene til en soldat er positive, men noen har en forutinntatthet. Får vi litt tid til å prate viser det seg gjerne vi veteraner ikke er som de trodde, de blir imponert. Jeg møter ingen som ikke anerkjenner det jeg har gjort. Da jeg tok en mastergrad i Tromsø samtidig med tjeneste i Troms undret flere av de som jobbet på Universitetet seg over at vi offiserer var så reflekterte, smiler Slinning.

Frykter utsatte jobbsøknader

- Hva kan bli konsekvensene av utviklingen som vises på meningsmålingen?

- En slik sykeliggjøring er livsfarlig. Enkeltpersoner står i fare for å havne utenfor. Hvis en veteran søker jobb, og arbeidsgiveren er forutinntatt, tror han kanskje at dette er en fyr med problemer og kaller derfor ikke inn vedkommende til intervju.

— Men vi er ikke minst vant til å håndtere stress, som vi opplever i mange situasjoner i Afghanistan. Det å ta vare på hverandre, og løse oppdrag sammen, står helt sentralt i Forsvaret. Slik er det også i næringslivet. Det er dét det handler om, sivilt og militært, i bunn og grunn. Jeg er stolt av mine ressurssterke medsoldater, sier Slinning.

- Vi vet de kan takle stress

Guri Larsen, direktør for rekrutteringsdivisjonen i Adecco, der 30 000 personer er innom i forbindelse med jobbsøking, tror Slinning har lite å frykte.

- Når en jobbsøker er veteran, hvordag reagerer dere i Adecco?

— Først og fremst forteller det at vi har å gjøre med en som sannsynligvis er veldig godt egnet til å takle stress og vanskelige situasjoner. Vi vet at de må gjennom en tøff utvelgelsesprosess for å få komme ut. Det er ikke hvem som helst som blir akseptert, sier Guri Larsen.

— Deretter må vi snakke med den det gjelder. Se på annen erfaring og hva slags jobb vedkommende har søkt på.

- Er det en refleks å sjekke om en tidligere veteran har, eller kan ha potensial for å utvikle psykiske problemer?

— Jeg vil ikke si at det er en refleks.

- Hva om vedkommende opplyser om noe i denne retning?

— Hvis det kommer frem at noen har noe de sliter med i kjølvannet av utenlandstjeneste, så antar jeg at vedkommende får støtte og hjelp for det. Vår jobb er ikke å være psykolog, men se om kandidaten passer i en stilling, sier Larsen.

- Veteran? Yes!

Og hun følger opp:

- Vi har pratet om det internt hos oss, at hadde dette vært i USA hadde problemstillingen aldri kommet opp. Der er alle veteraner helter. De ville sagt ”yes, at de har veteraner er bra!”

Christian Slinnings arbeidsgiver, Hartmark, har flere ansatte med tilsvarende bakgrunn. De sier:

- Vår erfaring med såkalte veteraner (offiserer med erfaring fra skarpe oppdrag i utlandet) er utelukkende god, sier Erlend O. Gitsø, gruppeleder i enheten Prestasjonsledelse.

— Gjennom å ha utøvd lederskap under såpass ekstreme situasjoner vet disse lederne hva som skal til, og har testet det ut i en ofte mer krevende kontekst enn «sivile» ledere. Det gjør det på mange måter enklere å rendyrke det som virkelig er viktig for å kunne løse oppdraget. Denne kunnskapen kommer våre kunder til gode, sier han.

Og fortsetter:

— Så kommer det personlige; personer som har vært gjennom slike krevende oppdrag vil også ha fått innsikt i og kjennskap til seg selv som ledere og mennesker slik at de i større grad har blitt mer oppmerksom på egne styrker og utviklingsområder. Vi har flere hos oss med tilsvarende bakgrunn, og vår erfaring er at de gjennom en slik trening er godt trent i å fatte beslutninger og er svært selvgående og målrettede, noe som er viktig for å lykkes i et kompetetivt yrke som konsulentyrket jo er.

Lette etter miner på E16

I februar bragte Aftenposten historien om Terje Sæterbø og Paul Smines. Når de kjører mellom Oslo og Bergen sjekker de kantene langs E16 for veibomber.

De har gjort det før, som soldater for Norge på oppdrag i krigssoner. Siden har de bare ikke klart å slutte.

— Det er synd hvis inntrykket folk sitter igjen med er at vi er skadet, ubrukelige, sier Paul Smines, som selv var ute for Norge i Libanon (to ganger), Irak, Kroatia, Makedonia og Bosnia.

- Jeg har selv hørt at mange veteraner ikke bruker ordet veteran, fordi det er det samme som å være skadet. Få er skadet. Men vi som er det har måttet kjempe for de sosiale rettighetene vi har krav på. Det må vi fortsatt. Da har historiene våre vært nødvendige. Vi har brukt dem bevisst for å nå frem. Det er også disse historiene mediene mener at selger best.

— Utviklingen for oss de siste årene har vært formidabel, nettopp fordi vi har brukt media, sier Smines.

- Kan bli for egenfokusert

— Så har Forsvaret ikke vært flinke nok til å selge de gode historiene om norske soldaters handlinger i Afghanistan. Det var heller ikke naturlig, før USA begynte å ta med seg pressen inn og la soldatene være talerør. Norge har fulgt opp, men ofte har sakene hatt et preg av «macho» eller problemer. Det nyanserte bildet har ikke kommet frem, sier han.

Smines åpner for at det også kan være tilfeller der fokuset på problemene kan bli vel stort, også hos enkeltveteraner. At det kan bli så dominerende på sosiale medier at folk skyver dette fra seg.

— De fleste har klart seg godt, sier Smines.