- LES OGSÅ: Her finner du listen over skoler som er i streikPolitikere fra alle partier innleder med å si at det er «partenes ansvar» å rydde opp i lærerstreiken. Men alle Aftenposten har snakket med sier at arbeidsgiverne må forstå at Utdanningsforbundet ikke har mye å gå på.
— For Høyre er det veldig viktig at dette ordner seg, sier Henrik Asheim, høyrepolitiker i Stortingets undervisningskomité.
Å innlede skoleåret med en omfattende lærerstreik er langt fra det Høyre ønsker. Fra mandag er 5500 lærere i streik. I første omgang uteblir de fra planleggingsdagene, men fra mandag 18. august vil elevene ved 132 ungdoms- og videregående skoler mangle lærere.
— Vår skolepolitikk bygger jo på å løfte frem lærerne og øke deres status, sier Asheim.
Les også: Vil snu hver stein
Derfor håper Asheim inderlig at arbeidsgiverorganisasjonen KS mener alvor når de lover «å snu hver stein» for å finne en løsning.
- Legitimt virkemiddel
Asheim sier at avstemningsresultatet, der 73 prosent av lærerne stemte mot ledelsens anbefalte forslag, viser en dyp tillitskrise mellom lærerne og arbeidsgiverne.
- Streik er et legitimt virkemiddel. KS har også rett til å kjempe for arbeidstidsordninger de mener er nødvendige. Men det virker ikke som om KS har klart å forklare lærerne hva de egentlig vil.
Asheims komitékollega fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, er langt på vei enig.
— Etter uravstemningen er Utdanningsforbundets ledelse bundet på hender og føtter. Det må KS ta inn over seg. Derfor er det viktig at de mener alvor når hver stein skal snus, sier Bjørnstad.
Samtidig vil Fremskrittspartipolitikeren ha frem at fagforeningsledelsen ikke har noen blankofullmakt til å presse gjennom alt den vil.
Både Bjørnstad og Asheim lurer på om det ikke kan være mulig med et kompromiss der det åpnes for forsøk med andre arbeidstidsordninger.
— Det er bra med lokale variasjoner. For eksempel får man til mye i Oslo, sier han.
Les også: Slik forholder du deg ved lærerstreik
Tillitskrise
- Avstemningsresultatet viser mer enn uenighet, det er en dyp tillitskrise mellom lærerne og KS, sier Senterpartiets Anne T. Wøien.
Hun forstår lærernes frustrasjon, når de sliter med lite ressurser og samtidig må bruke mye tid på rapportering.
— KS ønsker mer samarbeid på skolene. Vi vet at det er funnet gode løsninger lokalt. Men så krasjer det nå. Da bør de fryse situasjonen litt, sier hun.
- Jeg forstår lærerne, sier Kristelig Folkepartis Anders Tyvand.
— Andre kompetanseyrker lokkes med fleksible arbeidstidsordninger, mens KS går i stikk motsatt retning.
Derfor mener Tyvand at det hviler et stort ansvar på arbeidsgiverne for å finne en snarlig løsning.
Arbeidsgiveransvar
KrF-politikeren mener at Stortinget må vurdere å løfte arbeidsgiveransvaret tilbake til Staten, dersom ikke KS finner en løsning. For ti år siden flyttet høyrestatsråd Kristin Clemet arbeidsgiveransvaret fra staten til kommunene og fylkene.
Tyvand får støtte fra SVs Torgeir Knag Fylkesnes. I SV forventer man at KS viser seg som mer enn en «ren arbeidsgiverorganisasjon» og tar et helhetsansvar.
— De må se at det er en avgrunn mellom dem selv og lærerne. De må la lærerne være lærere, sier Fylkesnes.
Venstres Iselin Nybø vil ikke diskutere plassering av arbeidsgiveransvaret i en opphetet situasjon.
— Det vi er opptatt av, er at lærerne ikke må bli byråkrater. Vi må ta vare på det spesielle i lærerrollen, sier hun.
Nybø frykter at streiken kan gjøre det mye vanskeligere å løfte lærernes status, slik de fleste politikere ønsker.
— Vi kommer til å få et enormt behov for å rekruttere nye og gode lærere, da er dette veldig uheldig, sier hun.
Arbeiderpartiets Marianne Aasen er enig med alle de andre om at rikspolitikerne ikke skal blande seg inn i konflikten. Hun sier at begge parter må ta ansvar.
— Denne typen konflikter er veldig skadelige for skolen. Vi har sett det flere steder, som i Danmark og Canada, sier hun.
Hun forstår at lærerne reagerer mot «byråkratisering og strømlinjeforming», med stor vekt på testing og rapportering.
— Skolen må utvikles. Men vi ser at det må skje på en godt forankret måte. Partene bør se til hvordan LO og NHO bruker den norske modellen, at begge parter bidrar til reformene, sier hun.