Norge

Forsvaret krymper tremila

Nå kuttes den legendariske manndomsprøven til tomila. Et speil på dagens samfunn, sier fysikkansvarlig i Hæren.

Eivind Henne (nr. 88) satt i vakten på Linderud leir mens Daniel Fiko (nr. 91) var i vakten på Sessvollmoen da de i fjor var med å teste ut marsjmerket over to mil. Underveis vurderte de å ta også den siste hvilen. Men etter å ha klart kravet for to mil ble det dusj og lunsj. Foto: Arne Flaaten, Forsvarets Forum

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Før gikk soldatene til skytebanen – i dag blir de kjørt.

Man hadde liksom ikke noe valg. Tremila var noe unge menn i grønt ble kastet ut i. I full uniform, med marsjstøvler og 11 kilo på ryggen. For alle som kom inn på under 4 timer og 30 minutter vanket det legendariske marsjmerket. I alle tilfeller vanket gnagsår, annen slitasje og utmattelse.

Nå er ledelsen i Forsvaret kommet til at prisen er for høy. Nærmere bestemt for den siste av de tre milene. Det er gjerne da skader oppstår, og ved den siste milen at dagens soldater mister motet. Ofte før start.

I dag er det få som går tremila. Forsøksordninger omtalt i Forsvarets Forum viser at flere er positive om de slipper med to mil.

Det går mot at Forsvaret krymper manndomsprøven som permanent ordning, konstaterer en skeptisk fysikkansvarlig i Hæren, Bjørnar Dullum (45), overfor Aftenposten. Om noen uker byttes reglementet "Fysisk fostring i Forsvaret" fra 1993 ut med "Forsvarets bestemmelser for militær trening og idrett", der det åpnes for å erstatte tremila med tomila.

Speilbilde av samfunnet

— Reduksjonen er et resultat av at dagens ungdom synes det er for langt og tungt, sier major Dullum, formelt fagsjef for militær idrett og trening på Krigsskolen.

Dette til tross for at Forsvaret i dag kan velge blant de mest motiverte, og at mange norske ungdommer driver idrett og er aktive på treningssentre.

— Forsvaret er et speilbilde av samfunnet. De som kommer inn i dag er ikke vant til å gå så langt, de bygger ikke opp den grunnleggende fysiske og mentale robustheten vi gjorde under oppveksten på 1970- og 80-tallet. Før gikk vi til skytebanen. Det var marsjtrening. I dag er det mye kjøring, sier Dullum, og tar sats:

- I dagens samfunn er utfordringer livsfarlig. Alt skal være så veldig behagelig, varmt, mykt, trygt og godt. Forsvaret bør ikke gå i "komfortfellen". Tremila kan være et godt eksempel på hva som forventes av personell som tross alt i ytterste konsekvens skal ut i krigen, som definitivt ikke er komfortabel!

På Sessvollmoen har man testet ut tomila med godt resultat, ifølge idrettsoffiser og rittmester Jan Kristian Bredesen (51).

— Gamle doktriner tilsa at soldatene måtte gå langt og med tungt utstyr. Sånn er det ikke lenger, og da er det naturlig at også marsjmerket fornyer seg og tilpasser seg det "nye" Forsvaret, sier Bredesen til Forsvarets Forum.

Ikke alle vil krympe

Dullum er uenig.

- Vi må opprettholde noen av kraftprøvene. Ikke slippe oss ned på et lavere nivå. Den trøkken kroppen får med tremila er sunn. Hele hensikten med det vi gjør er å bygge militær robusthet, sier han.

Han lover at diskusjonen om tremila vil fortsette i Forsvaret.

- Ser poenget

— Jeg ser poenget med manglende robusthet, sier Jonas Ludvigsen (20), hovedtillitsvalgt i Hæren og i tjeneste på Bardufoss.

— Jeg synes det er fint at det lempes på kravene, at det blir lettere å få tatt marsjmerket. Men personlig håper jeg at flere vil velge å gå tre mil. Jeg forstår dem som i uendelig lang tid har gått til marsjmerket, og som nå blir fortalt at det holder med to mil. Det er heller ingen som har vondt av å få seg en trøkk. Men om du fortsatt sliter med å ta en joggetur et halvt år etter at du dimitterte på grunn av tremila, er det problematisk, sier Ludvigsen.

- Sørgelig utvikling

Aftenposten har bedt utvalgte helseprofiler og sjefen for Krigsskolen kommentere endringen rundt Marsjmerket:

Bjørn Inge Larsen (52), departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Fartein Rudjord

— Hvis tremila gir mye skader kan det være en god grunn til å endre. Men hvis årsaken er at ungdom er i dårlig form er det et signal vi må ta til oss. Jeg husker tremila som lang og slitsom. Jeg gikk den på Voss, der jeg gikk grunnkurs som soldat mens jeg avtjente verneplikten som lege, sier departementsråd Bjørn Inge Larsen (52) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Inggard Lereim (72), dopingekspert og lege. Foto: Bugge Mette

— Dette er en sørgelig utvikling. Det er sikkert en riktig vurdering ut fra data Forsvaret sitter på. Men jeg skulle ønske at man gjorde noe med grunnlaget for endringen, slik at man kom tilbake til en fysisk standard som ungdom i 20-årene skal ha. At de i dag ikke kan gå en tremil er trist, sier dopingekspert og lege Inggard Lereim (72). Selv gikk han tremila da han var i Brigade Nord, og har bare gode minner.

Johan Torgersen (39), leder for Yngre legers forening

— Hvis Forsvaret har høstet erfaring som gjør at det ikke er riktig å utsette soldatene for tremila, må en ta det til etterretning. Men hvis det virkelig er slik at de heller ikke blir i stand til å gå distansen, underveis i militærtjenesten, er det alarmerende. Selv fikk jeg ikke mulighet da jeg var i Forsvaret som lege. Men jeg har løpt diverse halvmaraton, så jeg skulle nok klart marsjmerket, sier Johan Torgersen (39), leder for Yngre legers forening.

Ingrid Margrethe Gjerde (45), oberst og sjef for Hærens krigsskole. Foto: Vegard Breie

— Det å være soldat er fortsatt svært fysisk krevende. Vi må derfor sikre at vi har tester og aktiviteter som bygger både mental og fysisk styrke og utholdenhet. Dette må vi ha i mente når vi vurderer tremila. Selv har jeg gått distansen til fots ca. 10 ganger, den raskeste på tre timer, sier Ingrid Margrethe Gjerde (45), tidligere troppssjef i Telemark bataljon og gardesjef, i dag oberst og sjef for Hærens krigsskole.

sveinung.bentzrod@aftenposten.no

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nå er hver tredje 19-åring som kalles inn til førstegangstjeneste en kvinne

  2. NORGE

    De er menn og har hatt toppjobber i Forsvaret: – Ja, større kvinneandel gjør Forsvaret bedre

  3. KRONIKK

    Er det skadelig å ta liv?

  4. VERDEN

    Indias soldater er ikke mentalt forberedt på kvinners rolle i hæren

  5. KARRIERE

    I noen yrker må man ta liv. For Marius var det en ilddåp å skyte første gang.

  6. NORGE

    Les Erna Solbergs nyttårstale i sin helhet