Norge

Kriminelle ungdommer skal slippe fengsel

Hvert år blir det idømt nærmere 1000 samfunns- og fengselsstraffer til kriminelle ungdommer. Tirsdag innføres den nye straffereaksjonen som skal forhindre at barn blir satt bak lås og slå.

Ungdom mellom 15 og 18 år skal ikke sone i fengsel, mener regjeringen. En ny lov innfører sterk sosial kontroll som erstatning for fengselsmurene. Johannessen, Sara

  • Nina Selbo Torset
    Journalist

Til enhver tid sitter omtrent ti barn i norske fengsler. De fleste av dem behandles som voksne. I dag innføres imidlertid en ny straffereaksjon, ungdomsstraff, som har som mål at færrest mulig ungdommer mellom 15 og 18 år skal sperres inne.

Det er 20 år siden sist det ble innført en ny straffart. Tanken bak ungdomsstraff er at fengselsmurer skal erstattes av streng sosial kontroll. Den er ment for ungdom som har begått alvorlig og eller gjentatt kriminalitet og idømmes i retten.

– Målet er at ungdom som har begått alvorlig kriminalitet skal idømmes en straffart som virker. Det handler om sterk sosial kontroll med alt vi har tilgjengelig av ressurser knyttet til ungdommens hverdag, sier justis— og beredskapsminister, Anders Anundsen (Frp), til Aftenposten.

Den nye straffarten bygger på, og er avhengig av, samarbeid mellom etater. Politi, påtale, barnevern, kriminalomsorg og andre skal jobbe sammen med Konfliktrådet for å holde ungdom ute av fengselet.

Les også:

Les også

Vil stanse ungdomskriminelle med nytt fengsel og sosial kontroll

1000 reaksjoner i året

Aftenposten har hentet inn tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at det fra 2007 til 2011 ble idømt nærmere 5000 samfunns— og fengselsstraffer til kriminell ungdom mellom 15 og 18 år.

Den nye ungdomsstraffen skal først og fremst erstatte ubetinget fengsel og de strengeste samfunnsstraffene.

– I noen sammenhenger vil det være umulig å unngå fengselsstraff, men man kan i prinsippet bli dømt for flere grove ran og få ungdomsstraff. Det handler om å ha en straff som virker. Vi har tidligere i liten grad kunnet straffe disse kriminelle ungdommene på en relevant måte, sier justisministeren som mener ungdomsstraff kan gi en enorm gevinst både for enkeltpersoner og samfunnet, dersom den virker.

Blant annet skal gjerningsmannen møte dem som er berørt av den kriminelle handlingen i et stormøte. Møtet skal ende opp med en konkret oppfølgingsplan, som skal vare minst seks måneder og inntil to, unntaksvis tre år. Brudd på planen kan føre til at ungdommen likevel blir satt bak lås og slå.

Les også:

Les også

Ungdomsstraff kan gi tryggere samfunn

Domstolen avgjør

Stortinget vedtok allerede i 2011 å innføre ungdomsstraff i Norge. Den nye straffarten er bygd på prinsippene med ungdomsoppfølging, som Konfliktrådene har praktisert lenge.

– I noen sammenhenger vil det være umulig å unngå fengselsstraff, men man kan i prinsippet bli dømt for flere grove ran og få ungdomsstraff. Det handler om å ha en straff som virker, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). Kallestad, Gorm

– Det har tidligere ikke vært hjemmel for å unngå at barn havner bak fengselsmurene, men nå lovreguleres altså dette. Prøveprosjektene har vist at tilbakefall blant ungdommene er dramatisk redusert, sier direktør i Konfliktrådet, Per Andersen.

Det finnes ingen grense for hvilke kriminelle ungdommer som kan bli idømt ungdomsstraff.

– I prinsippet snakker vi om at de som begår svært alvorlige lovbrudd også skal bli idømt ungdomsstraff. Så er det opp til domstolen å gjøre de vurderingene i hvert enkelt tilfelle, sier Andersen.

Konfliktrådet har ansatt 29 ungdomskoordinatorer landet rundt for å administrere ungdomsstraffen.

Les også:

Les også

«Vi krever at de stopper ugjerningene. Men hvordan møter vi disse barna?»

Fengsel er siste utvei

Det følger av barnekonvensjonen at fengsel kun skal benyttes overfor barn som absolutt siste utvei og for kortest mulig tidsrom. Barneombud Anne Lindboe er glad den nye straffarten kommer på plass.

– Vi har tidligere kritisert den norske stat for å bryte barnekonvensjonen ved å sette barn i fengsel. Det er klart at kriminelle handlinger begått av barn og unge skal få konsekvenser, men dette er en form for straff som vil virke mye mer rehabiliterende, sier Lindboe til Aftenposten.

Tilbudet til de få som fortsatt må sone i fengsel, er fortsatt ikke godt nok, mener Barneombudet. Det finnes i dag kun fire tilrettelagte plasser for barn i fengsel i Bergen, mens et tilsvarende prosjekt på Østlandet har stått på stedet hvil i lang tid.

– Å sone sammen med voksne har vært lite gunstig og rene kriminalitetsskolen. Det vil fortsatt være noen ytterst få som må sone i fengsel, og da må man sørge for at det er et godt nok tilbud til dem. Barn skal ikke sone i fengsel sammen med voksne kriminelle, sier Lindboe.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Oslo-politiet: Flere ungdommer mellom 15 og 18 år bør settes i fengsel

  2. NORGE

    Unge om ungdomsstraff: «Jeg må hele tiden rippe opp i det jeg gjorde da jeg var 16. Jeg kommer meg aldri videre.»

  3. NORGE

    Barneombudet: - Det er merkelig stille om hva vi skal gjøre for å hindre at ungdom blir kriminelle

  4. OSLOBY

    På rømmen fra barnevernet ranet og banket 16-åringen opp en eldre mann. Nå er han dømt til behandling hos psykolog.

  5. OSLOBY

    Oslo-politiet vil stramme grepet: Vil gi ungdomskriminelle innetid og oppholdsforbud

  6. NORGE

    Reagerer på politiets ønske om å sette flere under 18 år i fengsel: – Fengsling skal brukes som siste utvei