Norge

Telenors folkeran

DIGITAL BOMVEI. Internett har fått leve som fri og åpen motorvei i over femten år. Nå vil Telenor lage bomvei. I dag må selskapet forklare seg.

  • Stil>
  • > <
  • Forf><stil>kommentator<p
  • <forf>kathrine Aspaas <

STERK LIVSGLEDE. Google. Wikipedia. YouTube. MySpace. Facebook. Dette er et ørlite utvalg av selskaper som har fått skape og yngle i ubehersket kreativitet med Internett som base. De kom fra det store intet og eksploderte så å si over natten.Oppfinnsomme mennesker og glade brukere har fått boltre seg på verdensveven i femten år. Kreativiteten har vært ekstrem, og velsignet uavhengig av de store pengekreftene. "Det største demokratiseringsverktøyet noensinne", hevdes det stadig om fremveksten av Internett. Nå er demokratiet truet. Noen ser store muligheter for å tjene penger.En av disse "noen" er norske Telenor. Andre er amerikanske giganter, som AOL Time Warner. Felles for dem alle er at de har stor markedsmakt — enten som eiere av telenett eller som leverandører av innhold på nettet. Helst begge deler.Dersom gigantene klarer å lage bomvei på den så langt åpne og demokratiserende motorveien Internett, er vi vitne til et globalt folkeran.

Null og nix.

Det er dette som skal diskuteres på et åpent debattmøte på Stortinget i dag. Siden det ble klart at Telenor velger å tre ut av det norske samarbeidet for utveksling av trafikk på Internett (NIX), har det kokt i media. NIX er et åpent samarbeid mellom landets store internettselskaper, og fungerer som et nasjonalt veikryss med åpen tilgang for alle som leverer innhold - fra vg.no til den lille blogger'n i Lofoten. Telenor posisjonerer seg nå for en situasjon der betalingssterke aktører får kjøre fortere enn de små.Internettspesialist og universitetslektor Gisle Hannemyr trekker parallellen til det som skjer på TV-fronten, der Telenor, NRK og TV2 i praksis bestemmer hvilke kanaler norske seere får tilgang til gjennom bakkenettet. "Er vi heldige, blir det akkurat som kabelfjernsynet. Jeg frykter at det blir mye, mye verre", sier Hannemyr, som er en av deltagerne på dagens debattmøte.

Regningen kommer.

Telenor hevder selv at kundene ikke vil merke utmeldingen av NIX. Det er det liten grunn til å feste lit til. To av landets største innholdsleverandører, NRK og Schibsted, har allerede fått store regninger fra Telenor knyttet til trafikkutveksling på Internett. "Dette truer hele måten internett fungerer på. En ting er Schibsted, men hva med de mindre Internett- og innholdsleverandørene", spør Schibsteds IT-direktør Dag Wigum ifølge nettavisen Digi.no.Man kan godt hevde at Schibsted snakker for sin syke mor. Mediekonsernet er neppe alene om å foretrekke små regninger fremfor store. Man kan også hevde at Telenor-ledelsen ikke gjør annet enn å drive butikken så godt som mulig. Det forandrer likevel ikke det underliggende faktum at nettverksbedriften Telenor posisjonerer seg for å tjene penger på en tilgang som til nå har vært demokratisk åpen og fri for alle.

Edderkoppen.

Utviklingen mot forskjellsbehandling på Internett er selvfølgelig ikke særnorsk. I USA har debatten rullet lenge, og protestene fra forbrukerne er massive.I USA er situasjonen imidlertid en annen - faktisk bedre enn i Norge. Det amerikanske telemarkedet befolkes av mange likeverdige nettleverandører, og ingen enkeltaktør har en så dominerende markedsposisjon som Telenor har i Norge.Telenor har et sted mellom 60 og 70 prosent av bredbåndsmarkedet, for ikke å snakke om hvilken makt selskapet besitter overfor landets lyse IT-hoder. Gi meg et ærlig telehode som ikke på ett eller annet tidspunkt vurderer Telenor som et lukrativt sted å jobbe. Å tro at forbrukermakt er avgjørende i en slik situasjon, er i beste fall naivt.

Må voktes.

Dagens debattmøte på Stortinget er viktig. Ved å børsnotere det tidligere statsmonopolet Telenor, uten å skille nettet ut i eget selskap, har vi skapt oss en edderkopp av dimensjoner. Den må voktes. Hele tiden. Som suverent største forvalter av landets telenett har Telenor et samfunnsansvar det ikke har noen økonomisk interesse av å ta. Det må være trist for Telenor å bli mistrodd til enhver tid, men frustrasjonen er en liten pris å betale for den massive markedsfordelen selskapet fikk i gave da det ble børsnotert for syv år siden.Nettverkstilgang er ikke mindre vesentlig enn vei, vann og kloakk og er et åpenbart statlig ansvar.

Døde, flate trær.

Vi kan håpe at myndighetene tør å pålegge Telenor og andre internettleverandører å holde seg på NIX inntil videre. Konkurransetilsynet, Medietilsynet og Post- og teletilsynet må følge denne utviklingen tett."Slaget om mediene vil skje på nett - ikke på døde, flate trær", for å sitere universitetslektor Hannevig.De eneste som ikke taper stort dersom Internett blir bomvei, er Telenors aksjonærer. Det holder ikke.