Norge

- Ikke et problem om nordmenn fleksijobber på hytta fredag

Produktivitetsjeger Jørn Rattsø synes det er helt greit at nordmenn logger av jobben fredager og tar med seg PC-en på hytta.

Utredningskongen Jørn Rattsø har gitt politikerne råd om kommunefinansiering, NAV, bistand og produktivitet. Men egentlig mener han departementene burde tørre å lage kritiske utredninger selv.
  • Karen Tjernshaugen
    Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef

— Gir det grunn til bekymring at flere nordmenn kapper arbeidsuken og forlenger helgen?

— Problemet med arbeidsinnsatsen i Norge er de mange som står utenfor arbeidslivet. Det er ikke et problem at folk tar feriedager eller fleksijobber på hytta fredag. Med ny teknologi kan man jobbe andre steder enn på kontoret, ingen har vist at det gir dårlig produktivitet eller liten arbeidsinnsats.

- Er vi nordmenn late?

— Nei, vi er ikke kommet på inntektstoppen med latskap. Norske arbeidere er gode uansett hvem du sammenligner med, men kompetansen kan økes og arbeidskraften kan brukes smartere. Det er mest grunn til bekymring for deler av ungdommen, som faller utenfor arbeidsmarkedet og faller fra i skolen. Her må vi bare slå fast at ungdommen og systemet ikke finner hverandre.

Les også:

Les også

Vi jobber mindre enn snittet - og bare halvparten jobber på fredager

— Må vi regne med å jobbe mer i fremtiden?

— Vi har tatt ut noe velstandsvekst som mindre arbeid og mer fritid, det er som det skal være. Så blir det mangel på arbeidskraft når befolkningen eldres. Da må vi få flere inn i arbeidsmarkedet og jobbe mer hvis ikke arbeidsinnvandring dekker opp.

- Er du blant dem som er med på å skape bilkø over Sollihøgda på vei opp til fjellet torsdag ettermiddag fordi du tar fri fredagen?

— Når man bor i Trondheim kjører man sjelden over Sollihøgda.

- Men er du selv på kontoret hele uken fra mandag til fredag?

— Jeg jobber også hjemme, på reiser og på hytta.

- Hva gjør du denne fredagen, da?

— Jeg er på vei til fjells.

- Hvor mange Rattsø-utvalg har du egentlig på samvittigheten?

— De viktigste har vært kommunefinansiering, organisering av NAV-oppgavene og det siste om produktiviteten.

- Kan man si du er en slags uoffisiell Norgesmester i offentlig utredning?

— Det er jeg absolutt ikke! Arild Hervik ved Høgskolen i Molde er regjerende mester. Kort og godt.

- Hvilken utredning er du mest fornøyd med?

— Produktivitet er halsbrekkende svært tema og jeg har lært mest her.

Les også:

Les også

Her er oppskriften på en smartere økonomi

— Hva skuffer det deg mest at er blitt lagt i skuffen av alt du har foreslått opp gjennom tidende?

— Det er mange som arbeider med hver utredning og de er en liten bit av mye større prosesser. Skuffelse hører ikke hjemme her. I utredningen om NAV-oppgavene anbefalte vi deling av arbeid og pensjon i to organisasjoner, fordi de krever svært forskjellig kompetanse og nettverk. Men politikerne valgte å samle alt i ett NAV. Det måtte bli krevende. I en utredning om frivillige organisasjoner i norsk bistand foreslo vi kraftig omlegging av pengebruken, men politikerne torde ikke røre dem. Ingen politiker slipper fra det med æren i behold hvis hun kritiserer Redd Barna eller Røde Kors i en TV-debatt. Bistand er et felt i krise. Pengene går inn i stor bistandsindustri og lite kommer frem til de store masser av fattige.

- Kanskje det vært en idé å sette ned et eget utvalg for vurdere effektivisering av offentlige utvalg og utredninger?

— Departementene burde tørre å utrede mer selv, men vi har fått en forsiktig statlig administrasjon som heller outsourcer kritikk fra utredere.

- Hvordan vil du anslå din egen produktivitet?

— Her har jeg en kjepphest: Kunnskap er skjøvet ut av offentlig debatten. Kortsiktig politiker- og mediespetakkel har overtatt. Det gjør at fellesskapet får mindre ut av kunnskap og forskning, og i så måte er vi forskere blitt mer uproduktive.

- Hvis du skal måle produktiviteten i antall sider, da?

— Jeg har ikke peiling.

- Rekker du å forske når du skriver så mange utredninger?

— Du lærer en masse på en utredning, det anbefales. Når du liker relevant forskning på aktuelle samfunnsspørsmål passer det godt sammen.

- Onsdag fikk du beskjed av Senterpartiets Marit Arnstadom at du var « virkelighetsfjern». Mangler du kontakt med virkeligheten?

— I produktivitetskommisjonen har vi vært 10 personer med forskjellig samfunnsbakgrunn og sekretariat inn i de fleste departementer. Kanskje vi har gravd opp deler av virkeligheten Marit ikke liker å se?

- Torsdag fikk du derimot kritikk for ikke å gå langt nok. Direktør Trond-Morten Lindberg i BDO skriver «patetisk produktivitetspreik» om din rapport. Er du ikke modig nok i dine forslag?

— Kommisjonen er mest kritisert for å ta opp mange kontroversielle forslag.

- Hvem er den mest produktive politikeren vi har eller har hatt?

— Det er vanskelig å komme unna etterkrigstiden og Einar Gerhardsen.

- Du anbefaler mer satsing på byene. Er du ikke redd for å være medansvarlig for avfolkingen av distriktene?

— Jeg lærte om flukten fra landsbygda på skolen på 60-tallet. Landet blir stadig mer sentralisert, under alle regjeringer og politiker. Vi tror sterke regionbyer kan bremse pågående sentralisering hvor det meste av høyt utdannede havner i oslogryta. Blant våre kandidater i samfunnsøkonomi på NTNU i Trondheim tror jeg rundt 90 prosent havner i Oslo.

- Hvor mange milliarder tror du at forslagene fra utvalgene dine har spart staten for opp gjennom årene?

— Jeg har ikke ledet noen spareutvalg, siktemålet har vært å få mer ut av ressursene. Kommunefinansieringen er blitt ryddigere, men kommunene er fortsatt for overføringsavhengig og kommuneinndelingen var i ubalanse med folk og næringsliv allerede i 1990. Det har kostet mye å la den stå stille i 50 år.

Les også

  1. - Jeg må si jeg blir irritert når jeg ser at det er kø til fjellet torsdag

  2. Aftenposten mener: En utfordring til samtlige partier

  3. Siv Jensens ekspertgruppe gir oppskriften for en smartere økonomi