Forsvarssjefen: De norske sanitetssoldatene i Kabul spiller nå en helt avgjørende rolle
At det ser ut til å bli en fredelig maktovertagelse i Kabul, er det beste som kan skje, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Forsvarssjefen sier at feltsykehuset i Kabul med 36 nordmenn nå spiller en helt avgjørende rolle for vestlige militære og diplomater. Det er i praksis det eneste medisinske tilbudet disse har om det skulle komme til kamphandlinger i Kabul.
General Eirik Kristoffersen sier til Aftenposten at den norske styrken, der flere har sivil medisinsk bakgrunn, i øyeblikket føler seg trygge.
– De inngår i det amerikanske apparatet som USA har forsterket kraftig, rundt flyplassen. Vi og amerikanerne har lagt gode planer om det skulle bli nødvendig å evakuere, sier Kristoffersen søndag formiddag.
– Det er trist å måtte si det. Men det beste som nå kan skje er en fredelig maktovertagelse, sier Kristoffersen.
Med det mener han at det er trist å oppgi Kabul. Men at en fredelig maktovertagelse, slik det søndag ved 12-tiden lå an til, er bedre enn harde kamphandlinger.
Kristoffersen bekrefter situasjonen som NRKs korrespondent Yama Wolasmal beskrev tidligere søndag, med full panikk i Kabuls gater og utlendinger som forsøker å flykte til flyplassen.
– Situasjonen endrer seg hele tiden, sier han.
Samtidig som forsvarssjefen følger situasjonen for de norske soldatene, er han bekymret for afghanske soldater som norske soldater har levd tett på siden 2007.
Har vært i kamp med Taliban mange ganger
I en årrekke har norske spesialsoldater trent den afghanske sikkerhetsstyrken CRU 222 (Crisis Response Unit). Avdelingen kan ses på som en mellomting mellom spesialsoldater og politiets beredskapstropp i Oslo.
Oppdraget har vært delt mellom Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen. Norske soldater har ikke bare drevet opplæring. Utallige ganger har de rykket ut på livsfarlige oppdrag sammen med CRU, og vært i kamp med Taliban i Kabul.
Gang på gang har CRU ved hjelp av de norske soldatene hindret terrorangrep eller nedkjempet terrorister som har forskanset seg i hovedstaden. Terrorister som utelukkende har hatt som mål å ta flest mulige liv. Gjennomsnittlig har det gjennom flere år vært et stort terrorangrep i Kabul en gang i måneden.
Spesialsoldater har fortalt til Aftenposten om situasjoner med «et helvete av ild og eksplosjoner». Der terroristene har skutt i alle retninger og mot alt og alle som har rørt seg i området der de har forskanset seg.
Mange medlemmer av CRU har mistet livet i kamp med Taliban, Al Qaida og IS. At ikke norske liv har gått tapt i situasjoner med granatregn og intense skuddvekslinger er beskrevet som et under.
Det er under slike ekstreme oppdrag at norske soldater senere er tildelt noen av Norges høyeste militære utmerkelser.
De norske og afghanske soldatene har levd tett på hverandre i en leir rett ved flyplassen i Kabul. De er ikke bare blitt nære «makkere» militært. De er blitt nære også som medmennesker for hverandre.
CRU 222 er Afghanistans beste soldater og ett av prosjektene vestlige styrker har deltatt i som har vært vellykket. Dermed vil de også være et spesielt mål for Taliban.
– Ligger det et hevnmotiv hos Taliban mot soldater som dette?
– Det ligger garantert mange hevnmotiver hos Taliban. Samtidig har ledelsen for Taliban vært tydelige på at alle som overgir seg skal gis amnesti. De skal bli behandlet med deres form for respekt. Det skal heller ikke foregå plyndring.
– Men hva som sies kan være noe annet enn det som skjer på bakken. Det er rapportert om overgrep og likvideringer. Jeg forstår at det er mange som frykter for hva som nå kan skje, sier Eirik Kristoffersen.
– Hva om det likevel blir kamper?
– Kabul lar seg neppe forsvare
– Det er et spørsmål om hva som vil utspille seg om det likevel blir harde kamper i Kabul, sier forsvarssjefen.
– Lar byen seg forsvare?
– Det er i utgangspunktet godt trente styrker her. Men å forsvare en by som dette, krever store ressurser. Vi har sett hvor vanskelig det har vært å stanse avanserte angrep i byen og selvmordsbombere. Taliban vil klare å ta hovedstaden med militær makt, sier Eirik Kristoffersen.