Norge

EØS er blitt miljøbevegelsens allierte mot uvillige regjeringer

Det var ingen som i 1994 trodde at EØS-avtalen skulle bli et verktøy for miljøinteressene. Det innrømmer Lars Haltbrekken som leder Naturvernforbundet som i 1994 var en Nei-organisasjon.

Informasjonssjef i Astma- og allergiforbundet Bo Gleditsch (t.v.) og lederen i Naturvernforbundet i Bygdøy allé en av de stedene der målingene viser for høy luftforurensing en sak som nå skal opp i EFTA-domstolen. Foto: Ingar Storfjell

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Tall Aftenposten har hentet inn viser at klager fra miljø— og helseorganisasjoner til for eksempel EFTAs overvåkingsorgan, er sterkt økende. Akkurat nå ligger en klage fra Astma- og allergiforbundet i EFTA-domstolen i Luxembourg fordi Norge bryter EUs regler for luftkvalitet.

Naturvernforbundet har klaget Regjeringens avgjørelse om å bruke Førdefjorden som deponi for gruveavfall inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA.

— Det er riktig at vi i 1994 var imot EU og EØS, men jeg ser det ikke som noe merkelig at vi nå passer på at Regjeringen følger EUs miljøregler. Det skulle bare mangle, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

En gjennomgang Aftenposten har fått fra ESA viser at bare de fem siste årene har ulike organisasjoner klaget til ESA på norske miljøbrudd hele syv ganger. (Se faktaboks)

Det er langt fra i alle saker at de får medhold, men det er ikke bare klagesaker som øker.

ESA selv har innledet gransking av norske myndigheter for brudd på miljøregler i 11 tilfeller de siste to årene. 10 av disse sakene er avgjort og norske myndigheter er flere ganger pålagt eller gått med på å foreta endringer.

- Det var ikke mange som i 1994 regnet med at EØS-avtalen skulle bli et miljøverktøy?

— Nei, det er riktig, sier Haltbrekken med et smil.

Haltbrekken viser til at EØS-avtalen har gitt miljøbevegelsen et nytt verktøy til å overprøve saker der norske myndigheter har fattet et vedtak de mener er feil.

— Det å ødelegge en norsk fjord med utslipp fra gruvedrift er jo galskap, sier han.

Les også:

Regjeringen melder Norge inn i klima-EU

Positivt, mener minister

— Dersom det er slik at miljøorganisasjonene benytter klagemulighetene i EØS-avtalen oftere enn tidligere, ser jeg det snarere som uttrykk for stor grad av kunnskap og bevissthet hos norske organisasjoner om adgangen til å få EØS-regelverket rettslig vurdert, forklarer EØS-minister Vidar Helgesen – som mener dette er positivt.

— Det bidrar til at avtalen fungerer etter intensjonen, sier han.

Han understreker at en eventuell økning i antall klager ikke er et uttrykk for at Norge i mindre grad overholder EØS-reglene.

Blir hørt i Brussel

— Vi oppfatter det som mer effektivt å gå til ESA med vår klage. Da ble også mediene mer interessert, forklarer assisterende generalsekretær og kommunikasjonssjef i Astma- og allergiforbundet Bo Gleditsch.

Han sier at det å klage til ESA ble litt som å si til Regjeringen at når du ikke hører på oss, så tar vi saken opp med sjefen din.

Astma- og Allergiforbundet fikk medhold i ESA som nå har stevnet Norge for EFTA-domstolen.

— Vi jobber også for at EU skal lage bedre regelverk på for eksempel inneklima, forteller han.

Gleditsch sier at de ofte føler det er lettere å få gjennomslag for dette i EU enn nasjonalt.

Les mer:

Siv Jensen er klimaskeptiker

Samme trend i EU

Det er ikke bare Norge som merker at EU-reglene brukes av miljøorganisasjonene. Særlig innenfor områder som luft- og vannkvalitet har medlemsstatene fått merke at Kommisjonen slår ned på brudd på EUs regelverk.

I juni rammet dette Belgia og Bulgaria som nå trekkes for EU-domstolen. Men hele 14 medlemsland er under gransking, fordi de ikke klarer å følge opp EUs regler for luftkvalitet. Neste land ut som kan bli stevnet for domstolen, er Sverige. I en annen sak er det hele 17 land som er satt under gransking.

  1. Les også

    Kronikk: Den store avtalestriden

  2. Les også

    Norsk ruspolitikk er helt av sporet

  3. Les også

    Hvor mye bør USA og Kina bestemme i klimapolitikken?