Norge

Plan til 1200 milliarder som vil høste storm

Flere byer skal få penger fra staten. Det skal satses mer på sykkel. Regjeringen vil bruke 1200 mrd. kr på veier, jernbane, fly og sjøtransport mot 2033.

Oslo S er hjertet i Jernbane-Norge. Selv om regjeringens plan for moderne jernbane på Østlandet er lagt bort skal det bli flere tog her i årene som kommer. Foto: Hans O. Torgersen

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Billionplanen høster imidlertid sterk kritikk for de kraftig reduserte jernbaneplanene på Østlandet. Byer som har båndlagt store deler av sentrum av hensyn til jernbane er i villrede om hva de nå skal gjøre.

Fredag klokken 12 gikk regjeringen i gang med å fortelle om sitt forslag til ny Nasjonal transportplan (NTP). Det skjedde i Oslo.

Planen peker ut hvilke veier, baner, havn- og flyplassprosjekter regjeringen ønsker å bygge i perioden 2022–2033.

De tar utgangspunkt i at nordmenn kommer til å reise mer i årene som kommer, mer på vei enn i kollektivtrafikken.

Mens Norge trolig får mindre å rutte med.

– Likevel vil satsingen på samferdsel fortsatt ligge på et høyt nivå. Penger brukt på samferdsel bidrar nemlig til det som er de aller viktigste målene for Norge, å skape mer og få flere i arbeid, sier statsminister Erna Solberg (H).

– Dette er en ambisiøs plan, som i milliarder er større enn noen gang, men den er også realistisk, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

  • Samtidig sier regjeringen at ingen av prosjektene lenger vil gis noen garanti for at de blir akkurat slik man ser dem for seg i dag.
  • Nå skal Veivesenet og Bane Nor få større muligheter til å endre prosjektene i NTP underveis, for å gjøre dem bedre, og for å spare penger.

De skal også få bestemme mer om i hvilken rekkefølge de vil bygge veiene og jernbanestrekningene de har ansvaret for. Dette får regjeringens eget veiselskap Nye Veier gjøre i dag.

Regjeringen vil inngå avtaler med flere byer om penger til kollektiv- og veiprosjekter. I dag er det de største byene som har slike byvekstavtaler.

De fem nye byområdene er Kristiansands-regionen, Buskerudbyen, Grenland (Skien og Porsgrunn), Nedre Glomma (Fredrikstad og Sarpsborg) og Tromsø.

Planen er også å halvere arealet som ellers ville gått med til nye samferdselsprosjekter. Dette skal skje ved å gjenbruke og utvikle dagens veistrekninger.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) skal halvere utslippene fra norsk transport innen 2030, sammenlignet med 2005. Det skal blant annet skje med gjøre anleggsplassene fossilfrie. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Mange prosjekter må leve usikre liv

Det som legges frem i dag er altså et forslag. Før sommeren skal den knas og vedtas på Stortinget.

Nå som før er det prosjektene som knyttes til de seks første årene som regnes som sikrest. De i annen halvdel, som ny jernbanetunnel under Oslo, må leve med at regjeringen fortsatt ønsker å realisere dem, men at de usikre på når det kan skje.

Ingen prosjekter er uansett helt sikre før finansiering er klar.

Her er satsingen på vei:

Regjeringen vil bruke 510 milliarder på riksveiene. Med 440 milliarder til Statens vegvesen og 70 til Nye Veier.

Av dette skal 28 prosent tas inn med bompenger, som er en lavere andel enn før.

315 milliarder skal brukes på å bygge nye riksveier, 100 milliarder skal gå til drift og vedlikehold.

Moss er en av byene som kan glede seg. Det foreslås 500 millioner til den problematiske Rv19 gjennom byen, for perioden 2022–2027.

Det kommer penger som planlagt til nytt tunneløp på Oslofjordforbindelsen, E134 over Hurum. Det kan bety byggestart i 2023 og at to tunnelløp står klare i 2028.

Også E18-prosjektet mellom Vinterbro og grensen til Østfold får ganske gode nyheter. Anbud for strekningen Vinterbro-Holstad (ÅS) kan lyses ut i 2023. Anbud for siste del kommer først i 2027.

11 nye strekninger til Nye Veier

Regjeringens veiselskap Nye Veier ba på forhånd om å få overta 18 nye veiprosjekter. De får 11. Blant dem er ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss, som regjeringen vil la dem bygge i tillegg til Ringeriksbanen.

– Vi får nå muligheten til å levere mer enn de typiske firefeltsprosjektene vi er kjent for, sier Nye Veier-sjef Anette Aanesland til Aftenposten.

– Nå får vi forskjellige typer prosjekter og over absolutt hele landet. Det gir oss posisjonen som vi bør ha, som et nasjonalt utbyggingsselskap, sier hun.

Sjefen for Veivesenet overrasket

– Jeg er nok overrasket over at Nye Veier også får oppdrag med utbredring og rassikring på flere strekninger. Her har vi gjort en god jobb over mange år, sier sjef for Veivesenet, Ingrid Dahl Hovland.

– Men vi er samtidig veldig fornøyd med å få jobbe over lange strekninger, som med fjordkryssinger på Vestlandet, og med Oslofjordforbindelsen. Dette er veien å gå, sier hun.

Dette er store veiprosjektene som videreføres:

E18 Lysaker–Ramstadsletta

E39 Rogfast

Rv555 Sotrasambandet

E39 Lønset–Hjelset

E39 Betna–Vinjeøra–Stormyra

E16 Bjørum–Skaret

Rv4 Roa–Gran grense

E6 Helgeland sør

En rekke riksveier skal også få bedre standard. Her skal Statens vegvesen skal starte arbeider i perioden 2022–2027:

  • Rv. 3 Østerdalen, Innlandet fylkeskommune
  • Rv. 7 Ørgenvika – Svenkerud, Viken fylkeskommune
  • Rv. 52 Gol – Vestland grense, Viken fylkeskommune
  • E6 Grong – Nordland grense, Trøndelag fylkeskommune
  • Rv. 80 Sandvik – Sagelva, Nordland fylkeskommune
  • Rv. 94 Mollstrand – Grøtnes og Akkarfjord – Jansvannet, Troms og Finnmark fylkeskommune
  • Rv. 41 Treungen – Vrådal, Vestfold og Telemark fylkeskommune
  • E134 Helganeskrysset – arm Husøy, Rogaland fylkeskommune
  • E39 Bergsøya – Øygarden, Møre og Romsdal fylkeskommune
  • E39 Hjelset – Bjerkeset, Møre og Romsdal fylkeskommune
  • Rv. 9 Setesdal, Agder fylkeskommune
  • Rv. 42 Gamle Eigerøyveien – Hovlandsveien, Rogaland fylkeskommune

Fylkesveiene skal få 16 milliarder over 12 år.

Flere store veiprosjekter som har fått stor oppmerksomhet kommer dårlig ut i planen. Det gjelder blant annet E6 Oslo Øst.

Her er satsingen på jernbane:

I et normalt år foretas litt over 80 millioner reiser med tog i Norge, mot flere milliarder reiser med bil. Likevel foreslår regjeringen å bruke 400 milliarder på jernbane de neste 12 årene, 40 milliarder mindre enn det Statens vegvesen får til veier.

Som Aftenposten har omtalt blir satsingen på moderne jernbane på Østlandet kraftig redusert. Inntil videre blir det kun bygget moderne jernbane fra Oslo til Moss og nesten frem til Tønsberg og Hamar.

Nå fremheves nytt digitalt signalanlegg og bedre nettdekning om bord på togene som «sentrale elementer» i moderniseringen.

Det digitale signalanlegget heter ERTMS. Det skal på plass på alle norske jernbanestrekninger tidlig på 2030-tallet. I stedet for utvendige signalanlegg flyttes styringen av togene til skjermer fremme hos lokførerne.

Planene for å modernisere toglinjer helt frem til Lillehammer, Porsgrunn/Skien og Halden skyves til perioden 2028–2033. «Her er det nødvendig med mer arbeid for å finne gode løsninger for å øke antall avganger og redusere reisetid,» heter det.

En ny utredning av Nord-Norgebane Bodø-Tromsø skal være klar i 2023.

For Bane Nor-sjef Gorm Frimannslund endres betingelsene kraftig. Regjeringen vil at selskapet skal få én fast sum hvert år, som de må tilpasse all aktivitet etter. De skal også operere med fastpris på prosjekter, ikke prisanslag, og gjøre avtaler som ikke levner tvil om ansvaret om det oppstår kostnadssprekker. Foto: Øystein Grue / Jernbanedirektor

Her er satsingen på sjøtransport:

Regjeringen vil bruke omtrent 33 milliarder til havner og andre anlegg for sjøtransport. I dag står sjøtransport for halvparten av all frakt av varer i Norge. For gods som sendes til og fra utlandet er andelen hele 90 prosent.

Målet er at mye mer gods enn i dag skal fraktes langs norskekysten med sjøtransport.

Skien, Porsgrunn, Kragerø, Narvik, Værøy, Røst, Vardø og Andøya er steder der havner og godsanlegg skal bygges ut.

Regjeringen går videre med planen om Hordfast, fergefri E39 mellom Stord og Os/Bergen. Det betyr mindre jobb for fergeselskapene. Foto: Siri Øverland Eriksen

Her er satsingen på flytransport:

Regjeringen bekrefter fredag det som har vært kjent, nemlig at Bodø får 3 milliarder til å flytte dagens flyplass. Kommunen og Avinor skal bidra med 2,5 milliarder.

Mo i Rana får 1,8 milliarder til ny flyplass.

Null- og lavutslippsfly skal settes inn i vanlig ruteflyvning innen 2030.

– Vi etablerer nå to konkurrerende selskaper på jernbane, slik vi gjorde på vei, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). Nylig var han, statsminister Erna Solberg (H), Guri Melby (V) og Kjell Inge Ropstad (KrF) innom Oslo S for å garantere at Ringeriksbanen skal bygges. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Byer fortviler

Larvik er en av byene som fortviler over at Intercity-planen stat og byer har arbeidet med i mange år legges til side.

Dette betyr en uavklart og uforutsigbar situasjon for byen i lang tid fremover. Det er ødeleggende for sentrumsutviklingen, mener kommunen.

Så mye av Larvik sentrum er båndlagt som følge av statens opprinnelige planer for jernbaneutbygging på Østlandet. Foto: Larvik kommune

– Planen som nå legges frem løser ikke problemene som skapes for Larvik, sier ordfører Erik Bringedal H).

– At regjeringen legger opp til å arbeide videre med planavklaringer i byene er ikke forpliktende nok. Erfaringene vi har fra denne prosessen gjør at tillitten er ganske tynnslitt, sier han.

I Larvik er man også usikre på om det faktisk lar seg gjøre å få til to tog i timen på Vestfoldbanen til Skien, slik det er planlagt. Det påpekes at banen gjennom byen stammer fra 1881, da den ble kalt en «grevskapsbane».

Situasjonen er den samme i Fredrikstad og Hamar.

Slakt fra politiske motstandere

Kari Elisabeth Kaski (SV) var i forkant bekymret for prosjektene i Oslo.

– Vi fortsetter den enorme satsingen på jernbane inn og ut av Oslo. Nå får Osloborgere et miljøvennlig og effektivt alternativ til å reise med fly til Bergen. Vi kutter reisetiden på jernbane med hele to timer, sier Venstre-leder Guri Melby.

For Bergensbanen tenker hun på planer som riktignok ligger noen år frem i tid.

– Da den forrige NTPen kom var det vi som som hadde hånden på rattet og beinet på gasspedalen. Da økte vi veibyggingen kraftig. Det er ikke vanskelig å se at det er Høyre, KrF og Venstre som nå har satt bremsen på, sier Frps Bård Hoksrud.

- Riksveiinvesteringene er på 510 milliarder kroner, ned fra 536 milliarder under oss, sier han.

– Regjeringen burde døpe denne planen om til nasjonal motorveiplan, for dette var et gigantisk mageplask for klima og storbyene, sier Lan Marie Berg fra MDG.

- Regjeringen legger opp til mer biltrafikk og forurensing som ødelegger byluften, gjør skoleveiene utrygge, og forsterker klimakrisen vi allerede står i. Viktig utbygging av tog og kollektivtilbudet i storbyene forsinkes, mens kollektivprisene fortsetter å øke, sier hun.

– Også vi mener at regjeringen skyver veibyggingen frem i tid. De svikter også fylkesveiene og flytter styringen av viktige samferdselsprosjekt fra folkevalgte til lukkede styrerom, sier Sps Siv Mossleth.

– Motorveigalskapen, de overdimensjonerte milliardslukene, fortsetter. Det er leit å se at tidligere miljøvernminister Hareide og hele regjeringen fortsetter å gjennomføre en motorveiplan som to tidligere fartsglade Frp-statsråder sto bak, sier SVs Arne Nævra.

Naturvernforbundet kritisk

– Med sin NTP slår regjeringen fast at det er motorveiene som skal binde landsdelene sammen. Dette står i kontrast til EUs visjoner om å satse på jernbanen og øke togtrafikken, sier Naturvernforbundets Holger Schlaupitz.

- Vi står nå i en reell fare for at jernbanen vil bli fullstendig marginalisert eller til og med nedlagt, når firefelts motorveier for 110 km/t bygges og dagens gamle og svingete baner bli liggende omtrent som de er, sier han.

  1. Les også

    Denne annonsen sier noe om hvor tregt det går å bygge jernbane i Norge

  2. Les også

    Rapport: Veiene ble klart bedre fra 2014 til 2019

  3. Les også

    Regjeringen garanterer at Ringeriksbanen skal bygges. Men løftet gir dem nesten bare kjeft.

Les mer om

  1. Nasjonal Transportplan